Dokid 16036691 (16/1317-1) Brev Fylkesmannen - datert 31 mars 2016 fra Akstonsgruppen Fastlands- Karmøy Aksjonsgruppe Fastlands-Karrnøy Karmsund, 31. mars 2016. Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger. Anmodning om utgreiing av Fastlands-Karmøys kommunetilhørighet. Bakgrunn Karmøy Kommunestyre vedtok den 7.3.16 at dagens kommunestruktur på Haugalandet bør beholdes, og at Karmøy ikke skal bidra til noen kommunesammenslåing eller flytting av kommunegrenser. Kommunestyret vedtok også at det ikke skal avholdes folkeavstemning om kommunereformen, slik det opprinnelig var besluttet. På bakgrunn av at prosessen rundt kommunereformen i Karmøy kommune opplevdes mangelfull, og at særlig fremtidsperspektivene for Haugaland-regionen i for liten grad var belyst, ble det dannet en aksjonsgruppe på Fastlands-Karmøy. Aksjonsgruppens prinsipielle syn er at Karmøys beslutning om å stå utenfor en eventuell endring av kommunestrukturen på Haugalandet, vil svekke Haugalandets konkurransekraft og attraktivitet som region i fremtiden. Dette synet er ytterligere styrket den senere tid på bakgrunn av at flere kommuner på Haugalandet nå har innledet drøftinger om sammenslåing. For øvrig viser vi til at det også er omfattende planer om sammenslåing av kommuner både i Sør-Fylket samt i Bergensregionen. På Sunnmøre har 9 kommuner planer om sammenslåing med Ålesund til en regionkommune. De to store kommunene i regionen, Haugesund og Karmøy, har over tid utviklet en uheldig rivaliserende arbeidsform. Dette gir seg utslag i at man ikke har en felles forvaltningsplan for regionen. Kommunene fremstår som lite samstemte når lokalisering av viktige funksjoner skal bestemmes (legevakt, sykehjem, skoler, utbyggingsområder osv). Felles forvaltning fremstår som et sterkt argument for kommunesammenslåing, og bør være det førende perspektivet for vurdering av 1 _ fremtidig kommunestruktur, ikke bare for de to store kommunene, men for alle kommunene på Haugalandet. Aksjonsgruppen har også sett nærmere på den sterke knytningen det er mellom regionsenteret Haugesund og Fastlands-Karmøy. Kommunereformen åpner også for grensejusteringer som et alternativ til kommunesammenslåing. Dette er bakgrunnen for henvendelsen til Fylkesmannen i Rogaland. Fastlands-Karmøy —litt historikk «Kgl.res. av 1. november 1963 vedtok sammenslutning av herredskommunene Torvastad (unntatt Vibransøy krets), Avaldsnes (unntatt Stegaberg, Førre og Gismarvik kretser), Stangaland, Åkra og Skudenes og bykommunene Kopervik og Skudeneshavn i Rogaland fylke til en herredskommune, med overføring av Vibransøy krets av Torvastad kommune til Haugesund bykommune 1. januar 1965. Navnet på den nye kommunen; Karmøy. Fastlandet øst for Førresfjorden ble lagt til Tysvær kommune, resten ble del av Karmøy (fastlands-Karmøy).» Karmøy gikk fra 7 kommuner til en kommune, med en betydelig men avkortet avlegger på fastlandet. Sammenslåingen medførte noen årtier gnisninger mellom forskjellige deler av kommunen, ikke minst når det galt lokalisering av funksjoner/tjenestetilbud. Det har også den senere tid vært utfordringer omkring lokalisering av tjenestetilbud i forhold til behov på Fastlands-Karmøy. Grensejusteringer. Kommunereformen åpner altså for grensejusteringer mellom kommuner. Ekspertutvalget uttalte i sin sluttrapport følgende: « Et tettsted bør i sin helhet ligge i M kommune. Dette inkludererbåde tilfeller der tettsteder har vokstut over sinekommunegrenser,samt der to tettsteder har vokst sammen.» Ekspertutvalget påpekte videre: «Et tett integrert arbeidsmarkedbør utgjøre donkommune. Utvalget mener at arbeidsmarkedeter tett integrert når rundt 25 prosentellerflere av de sysselsattebosatti en kommunejobber i regionenssenterkommune» Adgangen til grensejusteringer mellom kommuner er fastslått i Inndelingsloven. § 8. Initiativrett. «Søknadom at det skalsetjasti gang utgrefingom grensejusteringeller grensefastsetjingkanfremjast av innbyggjarar og grunneigarar i dei kommunanesøknadengjeld, av næringsdrivandesomhar sin registrerteforretningsstadder og av kommunestyreteller fylkestinget i dei kommunane ellerfylkeskommunanesøknadengjeld.» Muligheten for grensejusteringer ble også nevnt i Karmøy rådmanns opprinnelige saksframlegg. «Samtidig har regjeringens ekspertutvalg (Vabo-utvalget) kommet med anbefalinger ikke bare med tanke på størrelse, men også knyttet til behovet for funksjonelle og hensiktsmessige kommunegrenser. En av utfordringene det er pekt særlig på er byområder som består avflere kommuner. Det er kommet klare anbefalinger om at kommunestrukturen bør følge mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Slik utvalget har presisert hva de legger i dette, er dette problemstillinger som i høy grad er relevante for Karmøy. Ekspertutvalget mener et tettsted i sin helhet bør ligge i én kommune. Haugesund er et opplagt eksempel på et oppsplittet byområde. Haugalandet har et regionsenter som har vokst ut av egne kommunegrenser, og har begrenset areal til videre utvikling.» 2 Fakta om dagens Fastlands-Karmøy. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har hatt vansker med å angi det nøyaktige antall innbyggere i Fastlands- Karmøy. Et anslag angir at det er ca. 10 000 innbyggere på fastlandet. Arbeidsmarkedstallene viser at Karmøy og Haugesund i stor grad er tett integrert slik Ekspertutvalget beskriver i sluttrapporten. Karmøy kommune har ifølge SSB20572 arbeidstakere hvorav 5215 arbeidspendler til Haugesund. Haugesund 18337 arbeidstakere, 2221 arbeidspendler til Karmøy. Det finnes ingen sortering av arbeidspendling pr. postnummer. Det er imidlertid grunn til å anta at arbeidspendlingen i stor grad finner sted mellom Fastlands-Karmøy og regionsenteret Haugesund. Tallene indikerer at arbeidsmarkedet i denne delen av regionen er «tett integrert» slik Ekspertutvalget beskriver. Ifølge Skatt Vest får Karmøy kommune betydelige skatteinntekter fra personlige skattytere bosatt i Fastlands-Karmøy. Samlet skatteinngang til Karmøy fra personlige skattytere i Fastlands-Karmøy var 671 millioner kroner. (2013). 35 % er inntektsskatt og formuesskatt til Karmøy. I tillegg ca. 21 mill skatteinngang fra 454 bedrifter i Fastlands-Karmøy. I forbindelse med innsamlingen av underskrifter som underlag for krav om folkeavstemning, har vi fått bekreftet at innbyggerne på fastlandet, men også på Torvestad og Avaldsnes, i stor grad føler tilhørighet til regionsenteret Haugesund. Regionsenteret har tatt betydelige kostnader knyttet til etablering av infrastruktur som innbyggerne i nabokommunene kan trekke på. Dette gjelder ikke minst på kultursektoren. Kommunen eier og driver en rekke bygg/institusjoner som Haugesund Teater (Festiviteten), distriktets største kinolokale, Edda Kino som er sentral i Filmfestivalen, Karmsund Museum, Billedgalleriet, Haugesund Folkebibliotek et av landets store og flotteste bibliotek. Idrettsparken som omfatter anlegg som ingen av øvrige kommuner har. Haugesund kommunes kulturbudsjett omfatter selskapet «Kultur og Festival (KF) med årlig budsjett 43 millioner kroner som bidrar til finansiering av viktige kulturinstitusjoner som Filmfestivalen, Sildajazz, Gamle Slaktehuset og mange flere. Kommunen har et stort antall fysioterapeuter på kommunal avtale. Disse tjenestetilbudene gjør at Haugesund fremstår som det naturlige region-og servicesenter for hele Haugalandet. Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen som Karmøy kommune gjennomførte i 2015 illustrerer at beboerne på fastlandet i stor grad føler tilknytning til regionsenteret Haugesund/ kommunene på fastlandet. På spørsmålet «At Karmøy blir del av en ny storkommune med bl.a. Haugesund og Tysvær» svarte 47 % på fastlandet at de var i favør av dette alternativet. På spørsmålet «At Karmøy fortsetter med dagens grenser» så svarte bare 24 % av de spurte på fastlandet at de var i favør av dette alternativet. Vi vil her presisere at Karmøy kommune i forkant av innbyggerundersøkelsen ikke hadde gitt innbyggerne informasjon om sentrale perspektiver i kommunereformen. Dette gjelder spesielt fremtidige perspektiver og utfordringer i Haugaland-regionen, regjeringens økonomiske virkemidler i kommunereformen, samt innbyggernes rettigheter iht Kommuneloven og Inndelingsloven. Mangelen på konkret informasjon kan således i stor grad ha influert på svarene i Innbyggerundersøkelsen. 3 Prosessenrundt kommunereformen Kommunereformen er en av de viktigste prosessene i lokaldemokratiet på flere decennier. Behovet for endringer i kommunestrukturen springer ut fra nødvendigheten av å effektivisere den administrative strukturen i Norge. Denne omstillingen er kompleks og krevende å sette seg inn i for folk flest. Karmøy kommune har i stor grad valgt å ta debatten i de folkevalgte organ uten å gjennomføre en folkeavstemning. Informasjon og dialog med befolkningen ble ivaretatt gjennom folkemøter i regi av kommunen. Informasjonen presenterte i liten grad behovene for å styrke regionperspektivet. Den analyse som ble utarbeidet av Agenda Kaupang, og som ble lagt ut på kommunens hjemmeside, ga i liten grad oversikt og holdepunkter for å mene noe om regionperspektivet. Innbyggerundersøkelsen ble som nevnt gjennomført før det forelå fakta og analyser av fremtidsperspektivene i regionen. Det ble også gjennomført nabomøter med øvrige kommuner på Haugalandet. Det foreligger ikke referat fra disse møtene. På denne bakgrunn er det grunn til å tro at oppfatningene på grunnplanet er preget av mangel på relevant informasjon. Folkemøtene på Kolnes og på Norheim Som ledd i å gi innbyggerne på Fastlands-Karmøy anledning til å debattere spørsmålet om kommunetilhørighet, ble det i regi av Aksjonsgruppen