INNHOLD Forord . 5 Sammendrag . 8 English summary . 12 FØRSTE DEL . 17 Tema . 18 Arkitektutdanning . 18 Perioden 1945-1970 . 20 Andre forskningsarbeider . 20 Betraktningsmåte . 23 Problemstilling . 26 Avhandlingens oppbygging . 30 Arbeidsmetode . 31 Materialet . 33 Utvalg . 34 Historiske riss . 37 ANDRE DEL . 63 KAP.1: ARKITEKTAVDELINGEN 1945-1950: MANGLENDE INTENSJONER? 64 1.0 Situasjonen på Arkitektavdelingen under og etter krigen: Mager og mangelfull . 64 1.1 Stabile tradisjoner . 69 1.1.1 Samfunnsbyggeren: Sverre Pedersens bolig- og byplanfag . 69 1.1.2 Den bygningsutdannete kunstner: Monumentalbyggtradisjonen . 74 1.1.3 Oppsummering . 76 1.2 Paralleller til norsk arkitektur . 79 1.2.0 Norske opptakter til ideologiske motsetninger . 79 1.2.1 Modernismetradisjonen . 83 1.2.1.1 Den vitenskapelig funderte bolig- og byplanoppgaven . 84 1.2.1.2 Funksjonalismen som stil for monumentalfagets byggeoppgaver 86 1.2.2 Tilbakevendingen til det regionale og nasjonale . 91 1.2.2.1 Modifisert funksjonalisme . 93 1.2.2.2 Felleskapets arkitektur . 95 1.2.2.3 Nasjonalromantikk . 96 1.2.3 Konkluderende bemerkninger . 99 1 URN:NBN:no-URN:NBN:no-232336 KAP.2: BK IV 1950-1960: RASJONALISTISKE INTENSJONER . 102 2.0 Arkitektutdanningens stabilitet, modernisering og BK IV-dominans . 102 2.1 Fra representasjon til folketannrøkt . 105 2.1.1 Nye monumenter for den nye tid . 105 2.1.2 Fra detaljert gjennomtegning til konseptnivå og «superrasjonalisering» . 111 2.1.2.1 Diplomoppgaven som idéutkast . 112 2.1.2.2 «Rasjonalistisk-funksjonalistisk oppfatning»? . 115 2.1.3 Oppsummering . 117 2.2 Fornorskning av den internasjonale modernisme . 118 2.2.0 Erling Viksjø i 1950-årene: Sensor for BK IV-monumentalbygg og arkitekt for det nye norske sosialdemokratiet . 118 2.2.1 Fra karré til åpen utbygging . 122 2.2.1.1 Dagslysets betydning og byromsbetraktninger . 126 2.2.1.2 Troen på det nye og synet på det gamle . 128 2.2.2 Klare typer . 132 2.2.2.1 Høyhuset og den økonomiske planen . 132 2.2.2.2 Paviljongen og den frie og avklarede planen . 136 2.2.3 Utvikling mot systemkarakter . 141 2.2.3.1 Human nordisk fortolkning . 142 2.2.3.2 Internasjonal minimal rasterestetikk . 145 2.2.3.3 Norsk egenart? . 147 2.2.4 Konkluderende bemerkninger . 149 KAP.3: BK II 1950-1970: MOTSTRIDENDE AMBISJONER . 153 3.0 Arne Korsmo - inspirator og internasjonal katalysator . 154 3.1 Fra praktisk realisme via visjon til sosialrealisme . 162 3.1.1 Odd Brochmann og oppfølgingen av idealer fra studentopprøret . 162 3.1.1.1 Aktuell arkitekturteori? . 163 3.1.1.2 Den enkle og fordringsløse arkitekturoppgaven . 165 3.1.1.3 Bauhausprinsipper før Korsmo? . 167 3.1.2 Arne Korsmo og bruddet med den praktisk-realistiske innstillingen 168 3.1.2.1 Grunnundervisningen: Abstrakte Übungen zur Formenlehre og verkstedspedagogikk . 169 3.1.2.2 Diplomnivået: Den selvprogrammerte oppgaven . 174 3.1.2.3 Glødende interesser . 177 3.1.2.4 «Det universelle aspect» . 182 2 URN:NBN:no-2336 3.1.3 Etter Korsmo: «Ut til folket med idéene!» . 184 3.1.4 Oppsummering . 186 3.2 Husmannsånd versus CIAM? . 189 3.2.0 Odd Brochmanns «Hus Grete» og Arne Korsmos Planetveien . 189 3.2.1 Før Korsmo: Sommerutfartssted for fri og anvendt kunst (1952) – starten på en utviklingslinje ved BK II . 193 3.2.1.1 Bygning og natur - Mies van der Rohe og Knut Knutsen . 193 3.2.1.2 Tradisjonelle og nye materialer . 196 3.2.1.3 Bevisste valg av forbilder . 197 3.2.2 Arne Korsmo og diplomprosjekter fra perioden 1958-1966: Forsterkning av CIAM-PAGON-linjen . 199 3.2.2.1 Stor form og addisjonstenkning . 199 Landskapets rytme og det additive prinsipp . 201 Uavhengig av stedet 1: Strukturalisme . 203 Uavhengig av stedet 2: Den frittliggende paviljongen . 205 3.2.2.2 «Konstruktiv enkelhet og klarhet, enkel omsluttende form» . 209 Teknikkinteresse og industriframstilte materialer . 210 Klar konstruksjon 1 - det lette og svevende . 211 Klar konstruksjon 2 - det tunge og hvilende . 212 3.2.3. Etter Korsmo: Multi-service-sentral (1970) og Barnehage på Kystadåsen (1971) – den universelle industrihallen og regional tilpasning . 214 3.2.4 Konkluderende bemerkninger . 216 KAP. 4: BK III 1960-1970: HÅNDVERKSINTENSJONER . 222 4.0 Herman Krag og boligfagets renessanse . 222 4.1 Kontinuitet og videreutvikling av Pedersentradisjonen: Fra samfunnsbyggeren til prosjektlederen . 225 4.1.1. Boliger for alle lag av befolkningen . 225 4.1.2 Praksissimulering . 227 4.1.3 Paralleller til utviklingen i norsk boligbygging . 228 4.1.3.1 Studentenes og de unge lærernes innflytelse . 234 4.1.4 «Fördjupad rationalism» . 237 4.1.5 Oppsummering . 240 4.2 «Nordisk humanisme» versus den fleksible strukturen . 242 4.2.0 Herman Krag og norsk konsensus i 1960-årene . 242 4.2.1 Tilpasninger til landskapet og den bymessige situasjonen . 245 3 URN:NBN:no-2336 4.2.1.1. Oppgjøret med den «usynlige» arkitekturen . 245 4.2.1.2 Uformell bytilpasning . 248 4.2.1.3 Addisjons- og strukturtenkningen . 250 4.2.2 Utforming av den enkelte bolig. 254 4.2.2.1 Den tette enheten. Stramme rammer og individuell frihet . 254 4.2.2.2 Den frittliggende eneboligen - en arena for nyskaping?. 258 4.2.3 Konkluderende bemerkninger . 261 KAP.5: BK IV 1960-1970: TEORETISKE OG METODISKE INTENSJONER 263 5.0 Einar Myklebust og endringslyst . 263 5.1 Fra teknokratisk konseptutvikling til overordnet analyse . 265 5.1.1 Samfunnsplanleggeren . 267 5.1.2 Søken etter analyseverktøy . 269 5.1.3 Oppsummering . 272 5.2 Ideologisk videreføring eller brudd? . 274 5.2.0 Kirkelandet kirke, St. Halvard og Veritas I – eksempler på norsk 1960-tallsarkitektur . 274 5.2.1 Universelle formingsprinsipper . 278 5.2.1.1 Ny bymessig orden . 278 5.2.1.2 Den rasjonelle planen og det frie rommet . 282 5.2.1.3 Strukturalisme som konstruktivt system . 285 5.2.2. Mening, sted og gestalt . 287 5.2.2.1 Bygningens lesbarhet . 288 5.2.2.2 Ny bruk av gammel bebyggelse . 290 5.2.2.3 Ny konstruktiv ekspressivitet . ..