"Halling- og Hallingskeidnavn" av Per Bremnes HALLINGSKEID – STOPPESTED PÅ BERGENSBANEN – er velkjent for de fleste togreisende. For dette var markedsplass i eldre tider. Her var det de møttes – austmenn og vestmenn – til handel og kappestrid. Når det nevnes sleper i fjellet, tenker de fleste på Nordmannsslepa over Hardangervidda. Og om vestmenns – eller om du vil; nordmenns ferd til Østlandet, både med driftefe og hester. For ikke å glemme talgtransporten langs Hardingslepet til Kongsberg. Men også austmannen har sin plass i historien om slepene. Eidfjord almue måtte i 1781 "fredlyse fjellet i sin almindelighet i anledning Østmenns inntrenging i beitene etter en linje fra Follaskaret til Bergsmulen og Halnekollen og videre sydover". Vi finner navn i Eidfjord allmenning som Hallingehaugene, Hallingespranget, Austmannaleitet og Austmannaviken, som vitner om austmenns aktivitet. Ja, helt borte i Simadal var de for å hente "alle de Heste som Østerlendingen opkiøber i hele Hardanger". HELT FRA "ARILDS TID" STRAKK DET SEG FLERE SLEPER fra Hallingdal over fjellet mot vest. Både mot Eidfjord, Voss, Aurland og Lærdal. Og i ikke mindre enn fire av dem, finnes navnet Hallingskeid. Det første Hallingskeid, er det velkjente ved Bergensbanen. Sør for Store Bjoreinuten, der slepa kommer inn fra Ustedalen, finnes det andre Hallingskeid. Slepa fortsetter videre mot Drøllstølen og ned Hjølmadalen mot Eidfjord. Men før dette passeres Hallingehaugene som ligger øst for Hjølmadalen. Fra Hallingdal førte det flere stier over til Lærdal. I en av dem – fra Ål til Lærdal – finnes det tredje Hallingskeid. Det ligger helt nord i Førdalen, omtrent midtveis mellom Djup og Borgund. Denne stien hadde sin trasè fra Ål gjennom Vats, derfra til Djup, så over Nordmannsvadet i Mjølga. Derfra gikk veien over Klevafjell, inn i Førdalen og ut Hallingskeidet. Så inn Sanddalen og ned til Nese i Borgund. DET FJERDE HALLINGSKEID ligger i en annen vei fra Hallingdal til vLærdal. Da gikk veien om fjellet Galdane vest av Djup, videre vest av Lærdalseinaren og ned Gravadalen, Råsdalen til gården Mo ved Ljøsne. Like før nedstigningen til Gravadalen begynner, og sør for Gravadalsnosi ligger det fjerde Hallingskeid. At det velkjente Hallingskeid – ved Bergensbanen – har betydningen "stedet hvor hallingene samles til marked/lekeskeid", er det stor enighet om. At det også skulle ha vært det samme ved de andre, er godt mulig. Men uansett hva som måtte være rett, forteller det om hallingens ferd mot vest. .