Anders Lyngstad, Dag-Inge Øien, Else Marte Vold og Asbjørn Moen Slåttemyrlokaliteter i Sør-Norge A Prioritering av lokaliteter for skjøtsel og overvåking B Kartlegging av slåttemyr på Østlandet 2012-13 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-8 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-8 Anders Lyngstad, Dag-Inge Øien, Else Marte Vold og Asbjørn Moen Slåttemyrlokaliteter i Sør-Norge A Prioritering av lokaliteter for skjøtsel og overvåking B Kartlegging av slåttemyr på Østlandet 2012-13 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Lyngstad, A., Øien, D.-I., Vold, E.M. & Moen, A. 2013. Slåttemyrlokaliteter i Sør-Norge. A. Prioritering av lokaliteter for skjøtsel og overvåking. B. Kartlegging av slåttemyr på Østlandet 2012-13. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-8: 1-96. Trondheim, desember, 2013 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Kristian Hassel Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Heglesslættet (Slåttmyra) i skjøtselsområdet i Øvre Forra naturreservat året etter slått. Foto: A. Lyngstad 08.08.2013. www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-980-7 ISSN 1894-0056 1 Sammendrag Lyngstad, A., Øien, D.-I., Vold, E.M. & Moen, A. 2013. Slåttemyrlokaliteter i Sør-Norge. A. Prioritering av lokaliteter for skjøtsel og overvåking. B. Kartlegging av slåttemyr på Østlandet 2012-13. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-8: 1-96. I det tradisjonelle jordbruket i Norge var det tilgangen på vinterfôr som begrenset husdyrholdet, og fram til for 100 år siden var en avhengig av utmarkene. Myrer og engskoger utgjorde de viktigste slåttearealene i de fleste dalførene, og myrer med bra produksjon ble slått annethvert år, mens myrer med mindre produksjon ble slått med flere års mellomrom. Utmarksslåtten har hatt stort omfang i Norge, og vi kan anta at 1,5 % av landarealet har vært slåttemyr. Det tilsvarer noe over 3000 km2 i Sør-Norge. Det er 613 registrerte lokaliteter med slåtte- og beitemyr i Sør-Norge. Lokalitetene på denne lista spenner fra små enkeltmyrer til store myrlandskap, og det er stor variasjon i hvor mye og hva slags informasjon som er registrert. Flest lokaliteter er registrert i fylkene i Midt-Norge, og særlig høgt er antallet lokaliteter i Nord- Trøndelag (233). Dette skyldes i første rekke at dette fylket er bedre undersøkt enn resten, men Nord- Trøndelag er også blant fylkene med mest slåttemyr. Færrest registrerte lokaliteter er det i Vestfold, Hordaland, Buskerud og Østfold. Vi prioriterer i alt 28 lokaliteter med slåttemyr i Sør-Norge, og med anbefaling om at disse restaureres, skjøttes og overvåkes. Disse vil på en god måte fange opp variasjonen i flora, vegetasjon og myrenheter blant slåttemyrer i Sør-Norge. Samtidig har de en god spredning geografisk og over vegetasjonsgeografiske regioner. Vi har skilt ut 10 «stjernelokaliteter» som vi mener bør få høgeste prioritet for oppfølging med skjøtsel og overvåking. Den geografiske fordelingen av prioriterte lokaliteter/stjernelokaliteter er slik: Østlandet 10/3, Midt-Norge 9/4, Vestlandet 5/2, og Sørlandet 4/1. Kriteriene brukt ved verdivurdering er: Tilstand, botanisk diversitet, høg verneverdi (myrplanlokalitet) eller høg verdi (naturtypelokalitet), kulturspor, dokumentasjon av slått, del av større sammenheng, samt størrelse og klarhet. Områder er prioritert ut fra: Verdi, fordeling på vegetasjonsgeografiske regioner, geografisk spredning, pågående skjøtsel og faglig oppfølging, samt om lokaliteten er verna. Slåttemyr er vanligst i mellom- og nordboreal vegetasjonssone, og i klart oseanisk og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Dette skyldes klimatiske forhold som påvirker utbredelse av myrmassivtyper og produktivitet på myrene, samt at disse vegetasjonsgeografiske regionene dekker stort areal. I boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone er det få gode slåttemyrlokaliteter, og det samme gjelder for sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon. I svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjonen er det et utvalg gode lokaliteter i mellom- og nordboreal sone. De beste slåttemyrene i de mest kontinentale områdene er alle i nordboreal sone. Supplerende kartlegging av slåttemyrer i Sør-Norge ble foretatt i 2012 og 2013, med vekt på fylkene Oppland, Buskerud og Telemark. 14 av de oppsøkte lokalitetene ble ført til D02 Slåtte- og beitemyr, 4 lokaliteter med verdi A, 5 med verdi B, og 4 med verdi C. Nøkkelord: Slåttemyr – Kartlegging – Utmarksslått – Vegetasjonssoner – Vegetasjonsseksjoner – Prioriterte lokaliteter Anders Lyngstad, Dag-Inge Øien, Else Marte Vold og Asbjørn Moen, NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie, NO-7491 Trondheim 2 Summary Lyngstad, A., Vold, E.M., Øien, D.-I. & Moen, A. 2013. Hay fens in Southern Norway. A. Prioritising localities for management and monitoring. B. Survey of hay fens in Eastern Norway 2012-13. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-8: 1-96. Traditionally, the amount of winter fodder limited the number of livestock in Norway, and up until about 100 years ago farmers for a large part depended on the outlying fields for this winter fodder. Mires and wooded grasslands were the most important areas for mowing, and productive mires were mown every second year, whereas less productive mires were mown with longer intervals. Haymaking in outlying lands were of large scale in Norway, and we estimate that 1.5 % of the land area was hay fens. This corresponds to an area just over 3000 km2 in Southern Norway. There are 613 registered localities with hay fens or grazed fens in Southern Norway. The localities on this list span from small, single mires to large mire landscapes, and there is substantial variation in the amount of information available. The highest number of localities are registered in the counties in Central Norway, and the number is especially high in Nord-Trøndelag (233). This is primarily due to more comprehensive surveys in this county, but Nord-Trøndelag is also among the counties where hay fens are most common. We find fewest registered localities in Vestfold, Hordaland, Buskerud and Østfold counties. We give 28 localities with hay fens priority for restoring, managing and monitoring in Southern Norway. These localities cover the regional variation of the flora, vegetation and mire units found among hay fens in Southern Norway. They are also geographically representative, and span most of the vegetation ecological regions of the area. We have singled out 10 «star localities» which in our opinion should be given highest priority for management and monitoring. The distribution of prioritised localities/ star localities is as follows: Eastern Norway 10/3, Central Norway 9/4, Western Norway 5/2, and Sørlandet (the southernmost region in Norway) 4/1. The criteria used in the estimation of value are: Current state, botanical diversity, high conservation value or high value as a nature type locality, cultural heritage, documented traditional mangement, part of a larger landscape of interest, size and clarity. Areas are prioritised based on: Estimation of value, distribution across vegetation ecological regions, geographical distribution, ongoing management and monitoring, and whether the area is protected or not. Hay fens are most common in the middle- and northern boreal vegetation zones, and in the markedly oceanic and slightly oceanic vegetation sections. This is due to climatic conditions that affect the distribution of types of mire massifs and the productivity of mires, and to the fact that these vegetation ecological regions cover a large area. There are few good localities with hay fens in the boreonemoral and southern boreal vegetation zones, and this also applies to the highly oceanic vegetation section. There are quite a few localities in the middle- and northern boreal vegetation zones and in the slightly oceanic and the indifferent vegetation sections. The best hay fens in the continental areas are all found in the northern boreal vegetation zone. A complimental survey of hay fens in Southeastern Norway was conducted in 2012 and 2013, with the emphasis on the counties Oppland, Buskerud and Telemark. 14 of the investigated localities were classified as «D02 Slåtte- og beitemyr» [hay fen and grazed fen], 4 localities with value A, 5 with value B, and 4 with value C. Key words: Hay fens – Survey – Haymaking in outlying lands – Vegetation zone – Vegetation section – Prioritised localities Anders Lyngstad, Dag-Inge Øien, Else Marte Vold and Asbjørn Moen, NTNU University Museum, Section for Natural History, NO-7491 Trondheim 3 Innhold Sammendrag .................................................................................................................................. 2 Summary ........................................................................................................................................ 3 Forord ............................................................................................................................................. 6 Del A. Prioritering av lokaliteter for skjøtsel