KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO POSTBOKS 1037 BLINDERN OSLO 3 PER MOEN FLUVIALGEOMORFOLOGI SK VURDERING AV SØRLI VASSDRAGET OS LO 1983 R A PPORT 83 0 2 FORORD/INNLEDNING Fluvialgeomorfologisk befaring av Sprlivassdraget er utf@rt etter oppdrag fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i Oslo ved flytur over hele nedb rfeltet 26 .7., og i marka 30 .7. - 9 .8.80. For sammenliknende studier ble også enkelte av de delene av Gressåmoen nasjonalpark som ligger utenfor det berørte nedbørfeltet befart fra fly . Oppdraget er i sin helhet bekostet av M iljøverndepartementet . Rapporten gir en fluvialgeomorfologisk beskrivelse av vass- draget, dvs . en omtale av det rennende vanns funksjon i natursystemet . Løsmassene , som i dette området er svært imponerende både i formrikdom og i mektighet , blir behandlet i egen rapport (Sollid 1983). L smassene har imidlertid , ved siden av at de er materialkilder for elvene , uvanlig stor betydning for dreneringsm nsteret i flere av delfeltene . Omtale av ls massene er derfor ogsa n dvendig i denne rapporten . Sommeren 1980 var uvanlig tr r i Sr livassdragets nedb@rfelt , og elvene hadde svært liten vannføring i feltperioden . Det ble derfor ikke funnet hensiktsmessig male konsentrasjonen av suspendert materiale i noen av vassdragene . Mengden av suspendert og bunntransportert materiale er vurdert utfra elvelppsstudier og fluviale avsetninger . Det finnes ikke målinger med limn igraf i Sr livassdraget . Beregninger av transport av oppløst materiale er derfor ikke tatt med . Saltinnholdet i vann fra området er ellers publi- sert i rapport om de ferskvannsbiologiske forhold (Nøst og Koksvik 1981). Ved beskrivelse av nedbprfeltet er f lgende kart benyttet : - NGO 1976 Serie M 711; 1823 I og II, 1923 I, II , III og Iv - NGU 1960 Geologisk kart over Norge - NGU 1959 a) Geologisk kart, Javsj - NGU 1959 b) Geologisk kart, Nordli - NGU 1960 Geologisk kart, Sr li - Sollid , J .L. 1976 . Kvartærgeologisk kart over Nord-Trøndelag og Fosen . Under befaringen fra lufta har Torfinn Moen ført flyet . Han har også vært med som assistent i feltperioden . Leif Lyngstad , Sørli Fjellstyre, har stilt flybilder til disposisjon , og har vært behjelpelig med skaffe hytter i fjellet under felt- arbeidet . Begge takkes herved . INNHOLD Si d e FORORD/INNLEDNING 1 . BELIGGENHET , GEOLOGI OG LANDFORMER .••..•..••..•... 1 2 . FLUV IALGEOMORFOLOGISK BESKRIVELSE AV DE ENKELTE DELFELTER • . • . • . • •6 • • • . • • . • . 2 . 1 St u guv a t nv a s s d r a ge t . • . • . 6 2 . 1 . 1 Kv e r ne 1 v a . · · 6 2 l 2 St r i a . · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · . 9 2 2 St o r a a . · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · l 3 2 . 2 . l Ov e n f o r k o t e 7 0 0 . • . • . • . • • • • 13 2 . 2 . 2 Me l l om k o t e 600 og 7 00 • . • • • • . 1 6 2 . 2 . 3 Ne d e n f o r ko t e 60 0 • . • . • • . • • . 17 2 . 2 . 4 St o r a a s d e l t a i Le n g l i n g e n . • . • • • • • ; 17 2.3 Vu r d e r i n g a v Kv e r n e l v a , St r i a o g St o r a . • . 18 2 . 4 Va s s d r a g e n e nord f o r Le n g l i n g e n , n or dv e s t f o r St o r a a s n e db r f e l t . • • • • . • · • . • 18 2 . 5 El v e n e s om d r e n e r e r mo t Ho l d e n • • • • . 19 2 . 5 . l Ane s e l v a 1 9 2 . 5 . 2 La n gv i ke l v a . • . • . • . • • • . • . 19 2 . 5 . 3 Fo s s d a l s e l v a 21 2 . 6 Vu r d e r i ng av n e s e l v a , La n gv i k e l v a o g Fo s s d a l s e l v a . • • . • • . • . • . 25 2 . 7 Gu s v a s s d r a g e t • . • . • . • . • . 25 2 . 8 I n n e r d a l s v a s s d r a ge t . · . • . • . • · . • . · . · . 27 2 . 8 . l I n g e l d l a f r a v ann s k i l l e t t i l mpt e t me d Tve r r e l v a . 27 2 . 8 . 2 Tv e r r e l v a , o g I n ge l d l a f r a mp t e t med Tv e r r e l v a t i l i nn l p e t av La k a v a s s e l v a . .. .. 30 2 . 8 . 3 La k a v a s s d r a g e t . • . • . • • . 32 2 . 8 . 4 Be r g l i e l v a . 3 2 2 . 8 . 5 Ho l l a s n e d b r f e l t . • · • • · • · · · • · · • · · . · . · · • . • 3 4 2 . 8 . 6 I n n e r d a l s e l v a o g d e l t a e t i Ul e n . • . • 4 0 2.9 Vurdering av Innerdalsvassdraget ..•..•••••• 41 2 . 10 Yt t e r s und a . .. 4 2 2.11 Ho v e d d a l f p r e t f r a Ho l d e n til svenskegrensa • 42 3 . SAMMENDRAG OG KONKLUSJON 4 3 4 . LI TTERATUR ....... ..... ..... .. .... ... .. ... .. ... ... .47 - 1 - 1. BELIGGENHET , GEOLOGI OG LANDFORMER sørlivassdraget ligger i Nord-Trøndelag fylke ved grensa mot Sverige , og drenerer mot sørøst inn i Jamtlands lan (Fig . 1). Den delen av nedbørfeltet som ligger i Norge , Stuguvatnvass- 2. draget medregnet , er på 1220 km Bergartene i området er for største delen av prekamb risk alder (Fig . 2) . Leptitter , gneisgranitter og porfyriske kn es e l va Lan gv i ke 1va ørn bekken llo en .,- Bol del Ya Tort j ørnbeki<• lemsnva tnet C a n Lengl iilgen ( St or i a , r-=- Ingel døla ' y,- .Ber , U el va Jul es t r 111Len , I /Kver el va ' I nn erda l s. I e l va I Hol a l a I I• T er r el va I _ &r ; I s / I lli ddagd 'J el l e t I I Ii ,I ·----- 5 km t , ,' Fig. 1. Oversiktskart over SØrlivassdragets nedbørfelti Norge. - 2 - ur unnf j l l s ber gar t er ( gr an i t t , gn ei s gr an i t t , l e pt i t t ) Ber gar t er f r a kambro i l ur t g11mmeraki f er , f yl l i t t , t r ondhj emi t t ) - .. --- - ....:::::.:::-- y - ?i - .I I 1.-1--- - 1 f 5 km Fig. 2. Forenklet berggrunnskart over sørlivassdragets nedbørfelt. (Etter Foslie 1959 a,b, 1960). granitter er vanlige . Disse harde bergartene danner de høyeste toppene sør og vest i feltet . Ellers finner en fore- komster av glimmerskifer og fyllitt . Disse bergartene er av kambrosilurisk opprinnelse, - skyvedekker eller såkalte østlige kambrosiluriske bergarter . Strk retningen faller stort sett sammen med lengderetningen til de større dalene , dvs . i østsør- østlig - vestnordvestlig retning . Løsmasser dekker berggrunnen i største delen av nedbørfeltet . Nedbørfeltet deles naturlig i to av et dalføre der v i finner innsjøene Holden , Lenglingen , Ulen og Rengen (Fig . 3). Større daldrag munner ut i hoveddalen fra vest . Disse dalførene - 3 - a±hi# # . ···:.: 10 00 - 1) 90 mm7mm. [email protected] - 100 0: E322l600 - 800 p... L2..J 40 0 600 D 345 - 40 0 5 Ian Høyde i m o.h • ., o , ll , ·1390 120 0 1000 .BOO 600 400 345 0 10 zo JO 40 50 · 60 70- 80 90 100 Prosent av hele nedbørfeltet Fig. 3. Feltets høydeforhold og hypsografiske integral. - 4 - følger stort sett samme svakhetssone i berget som hoveddalen . Alle de større dalene har U-form og er skåret ned i et vidde- preget landskap med slake dalsider og skålformede bassenger i noe ulike nivåer . Opp fra dette rolige landskapet 600-800 m o .h . star sukkertoppliknende topper , såkalte restfjell . Dette viser tydelig at vi her har rester av en gammel, paleisk over- flate , dvs. landskapsformasjoner dannet langt tilbake i tertiær tid under andre klimaforhold enn de vi har i dag (Fig . 4). F i g . 4 . I n n t r ykk a v d en p a l e i sk e ov e r f l a t e n v ed St or t j r n (Kv e r n e l v a s n edb ør f e l t ) s e t t f r a f l y mo t v e s t nor d v e s t . De t er s t or e me ngd e r me d l ¢ smas s e r i d e t t e omr ad e t . De l a ng s t r a k t e h a ug e n e t i l h yr e p b i l d e t e r d r uml i n er . U-dalene er betrakte som yngre daler som har fått sin ende- lige form under istidene . Skuringsstriper i berget og andre spor etter isen viser at hovedisstrmm en under siste istid var mot vest , dvs. tilnærmet i dalenes lengderetning .