1998 5. nov. – Nordisk samarbeid 375 Møte torsdag den 5. november kl. 10 Sak nr. 1 Innstilling fra utenrikskomiteen om nordisk samarbeid President: Hans J. Røsjorde (Innst. S. nr. 13 (1998-99), jf. St.meld. nr. 30 (1997-98)) Dagsorden (nr. 12): Johan J. Jakobsen (Sp) (ordfører for saken): La meg først rette en trykkfeil i innstillingen, side 8 spalte 1, hvor 1. Innstilling fra utenrikskomiteen om nordisk samarbeid det skal stå «Nordisk Ministerråds budsjetter» og ikke (Innst. S. nr. 13 (1998-99), jf. St.meld. nr. 30 (1997- «Nordisk Råds budsjetter». 98)) Det nordiske samarbeidet har de senere år gjennom- 2. Interpellasjon fra representanten Karita Bekkemellem gått en omfattende reformprosess. Siktemålet med denne Orheim til barne- og familieministeren: prosessen har vært både å effektivisere og vitalisere Nor- «Problematikken rundt spiseforstyrrelser blant voksne disk Råd og å tilpasse rådets arbeid til de nye rammer har fått stadig større oppmerksomhet. Men det finnes som de nordiske lands medlemskap i henholdsvis EU og nå urovekkende tall på at stadig flere barn rammes av EØS setter. Reformprosessen er i god gjenge, og mye ty- sykdommer som anorexia, bulimi nevrosa og uspesifi- der på at det nordiske samarbeidet nå er i ferd med å fin- serte spiseforstyrrelser. Statens helsetilsyn oppgir at ne sin form. Neste uke skal Nordisk Råd avholde sin 50. opptil 40 000 unge under 18 år har alvorlige problemer sesjon her i Oslo. Forhåpentligvis slipper vi denne gang å i sitt forhold til mat. En kombinasjon av dårlige spise- lese lederartikler med tittelen «Nordisk Råd på tom- vaner i hjemmet, kravmentalitet fra omgivelsene, re- gang», slik det skjedde under den forrige sesjonen i Oslo klame og søken etter idealer gjør at man finner spise- i 1993. forstyrrelser også hos barn allerede før skolealder. Men selv om det er åpenbare positive trekk i utviklin- Spekulativ reklame, dukker som forherliger en sykelig gen av det nordiske samarbeidet, setter ressurssituasjo- tynn kropp, idoldyrkelse, barn som fotomodeller osv. nen klare begrensninger for rådets arbeid. I fjorårets inn- er medvirkende årsaker til at barn og unge får et unor- stilling mente flertallet i komiteen at det nå burde være malt forhold til kroppen sin. rom for en forsiktig økning i det fellesnordiske budsjet- Hva vil statsråden gjøre for å sette problemet på dags- tet, målrettet i første rekke mot tiltak i Nordens nærområ- orden, og kan man forvente en handlingsplan fra Re- der. Dette ble fulgt opp av den norske regjeringen, uten gjeringen med tiltak for å sikre barn og unge en sunn at det var mulig å få støtte fra andre land enn Island. Det- og god oppvekst?» te innebærer at 1999 blir det fjerde året på rad med ned- 3. Interpellasjon fra representanten Marit Nybakk til helse- gang eller stagnasjon i Nordisk Ministerråds budsjett. ministeren: Økt satsing mot nærområdene har derfor hatt som «I Norge lider stadig flere av spiseforstyrrelser. Pr. konsekvens at andre viktige områder har måttet tåle inn- dato antas det at i underkant av 100 000 kan diagnosti- stramninger i forhold til de forventninger som lå i rap- seres som anorektikere eller bulimikere, men mørke- porten «Nordisk samarbete i en ny tid». Det sies åpent i tallene er store. Identiteten knyttes i økende grad til stortingsmeldingen om nordisk samarbeid at de senere kroppen. En slank og veldreid kropp assosieres med års nedskjæringer har rammet bl.a. sentrale samarbeids- kontroll, vellykkethet, høy moral og viljestyrke. Ano- områder under den nordiske kulturavtalen, og at det der- rexia og bulimi blir en mestringsstrategi for mange. I for har vært vanskelig å oppfylle forventningene om et tillegg til forebyggende tiltak er det et stort behov for forsterket kultursamarbeid som ble skapt gjennom re- å styrke hjelpeapparatet. formprosessen. Hva vil statsråden gjøre for å bedre behandlingstilbu- Kultursamarbeidet er på mange måter en hjørnestein i det og ettervernet, og øke kompetansen i helsevesenet, dagens nordiske samarbeid. Jeg er enig med Regjeringen slik at pasienter med spiseforstyrrelser får den hjelp de i at kultursamarbeidet i det alt vesentlige bør være et har behov for?» Norden-samarbeid, selv om samarbeidet generelt sett 4. Referat innen Nordisk Råds ramme preges av fortsatt sterk vekt- legging av den europeiske dimensjonen og samarbeidet Presidenten: Representanten Harald Tom Nesvik vil mellom Norden og nærområdene. Egenverdien av et nor- fremsette et privat forslag. disk kultur- og verdifellesskap og behovet for å opprett- holde og styrke nordisk identitet og Norden som region i Europa tilsier at kultursamarbeidet først og fremst skal Harald Tom Nesvik (Frp): Jeg vil på vegne av re- ha en nordisk forankring. Jeg sier «først og fremst» for å presentanten John I. Alvheim og meg selv fremsette et markere at vi selvsagt heller ikke skal glemme nærområ- forslag om å be Regjeringen legge frem lovforslag som dene og det øvrige Europa når vi omtaler kultursamarbei- forbyr omskjæring av guttebarn som ikke har medisinske det. årsaker. Til EUs toppmøte i 1997 presenterte Finlands statsmi- nister sitt initiativ om «Den nordlige dimensjonen» for å Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- synliggjøre og koordinere EUs engasjement i nordområ- mentsmessig måte. dene. Dette initiativet passer godt inn i Nordisk Råds ar- 376 5. nov. – Nordisk samarbeid 1998 beid og støttes derfor også av Norge. Rådet konsoliderte i nisasjonene vil i tiden som kommer, bli trukket mer ak- 1992 for øvrig det parlamentariske samarbeidet i Øster- tivt inn i samarbeidet, og på Nordisk Råds budsjett for sjø-området og tok i 1993 initiativ til et parlamentarisk 1999 er det for første gang foreslått økonomiske midler samarbeid i Arktis mellom de nordiske land, Russland, til den frivillige sektor. Strategien for et fruktbart samar- Canada og USA. Spørsmålet om en parlamentarisk over- beid mellom det frivillige og det offisielle nordiske sam- bygning av Barentssamarbeidet – på linje med det en har arbeidet er nedfelt i et ministerrådsforslag som vil bli be- i Østersjø-samarbeidet – vil være i fokus når Nordisk handlet på Nordisk Råds sesjon kommende uke. Råd og Stortinget i april neste år sammenkaller til en par- Ministerrådets sektorarbeid med Europa-spørsmål har lamentarikerkonferanse for Barentsregionen. en stor spennvidde. Især gjelder dette innen forbruker- og Dette vidtfavnende tverrsamarbeidet vil bidra til ver- ernæringssektoren, slik også Nordisk Råd har ønsket. difull utveksling av erfaring og kunnskap og skape forut- Innen enkelte fagsektorer er det nedsatt spesielle arbeids- setninger for gjensidig tillit på tvers av gamle skillelinjer. grupper for å sikre nordisk samarbeid, bl.a. om EUs retts- Det regionale samarbeidet i Arktis, Barentsregionen akter og tilpasningen av EU-direktiver til de nordiske og Østersjø-området representerer for de nordiske land lands lovgivning. Når det gjelder beredskap for kommen- en ny type internasjonalt samarbeid som går utover Nor- de direktiver, er det etablert et såkalt tidlig varslingssys- den som ramme. Nordisk Råd bør spille en aktiv og koor- tem, slik at mulighetene til påvirkning i forbindelse med dinerende rolle for å sikre at de nordiske land deltar ef- direktiver som en uansett, på grunn av EU og EØS-avta- fektivt i samarbeidet på parlamentarisk nivå i disse tre re- len, vil måtte forholde seg til, blir bedre. Det er grunn til gionene. å anta at et tett og tidlig samarbeid mellom de nordiske Utviklingen i nærområdene er for øvrig en stor utfor- land bidro til at f.eks. både forbrukerpolitikken og syssel- dring for de nordiske land. De baltiske land er på vei inn settingspolitikken ble styrket i den såkalte Amsterdam- i de vestlige lands samarbeidsmønstre, både økonomisk traktaten. og sikkerhetspolitisk. Det har etter hvert blitt en tradisjon Amsterdam-traktaten innebærer at Schengen-samar- at utenriksministrene i de tre baltiske land deltar på ett av beidet nå blir en inkorporert del av Den europeiske uni- de nordiske lands årlige utenriksministermøter. Disse så- on. Forhandlinger om en ny avtale mellom EU og Norge kalte 5+3-møtene har markert nordisk støtte til demokra- er allerede i gang. Selv om den nordiske passunionen har tiseringen og utviklingen i Baltikum og er blitt et forum en sentral plass i det nordiske samarbeidet, har ikke ko- for dialog om de baltiske landenes tilnærming til det miteen funnet det hensiktsmessig å drøfte dette spørsmå- vestlige samarbeidet. At den russiske utenriksministeren let i innstillingen. Denne saken vil Stortinget få anled- også har vært invitert, understreker at de nordiske land ning til å drøfte når det foreligger en ny framforhandlet også vil inkludere Russland som en del av Nordens nær- avtale mellom EU og Norge. områder. Sikkerhets- og forsvarspolitikk har nå blitt en integrert At informasjonskontoret i St. Petersburg nå har fått del av debatten i Nordisk Råd. Samarbeidet om felles- offisiell status, tilsier at det nå bør kunne bli lettere både opptreden i FNs fredsoperasjoner framstår i dag som den å øke aktiviteten og å utbygge kontaktnettet til ulike de- mest framgangsrike delen av det nordiske samarbeidet. ler av Nordvest-Russland. Det vil nemlig være i Nordens Samarbeidet innenfor IFOR og SFOR i det tidligere Ju- egen interesse bl.a. å bedre den sosiale og helsemessige goslavia har ført det nordiske samarbeidet på dette områ- situasjonen i området, som i verste fall kan utvikle seg til det mange skritt framover. en trussel mot stabiliteten og den demokratiske utviklin- 1. juli i år anså en organisasjonen NORDCAPS for gen i området. Det er ingen tvil om at det er en riktig pri- etablert. NORDCAPS erstatter tidligere nordiske samar- oritering av Nordisk Råd når det nå satses på tiltak over- beidsstrukturer på området internasjonale fredsoperasjo- for utsatte grupper av barn og ungdom i våre nærområ- ner. Målet er å kunne stille en felles nordisk fredsbeva- der, og det er positivt at et prosjekt for vanskeligstilte fa- rende enhet på brigades størrelse. Systemet skal omfatte milier, barn og ungdom i disse områdene er iverksatt enheter fra alle forsvarsgrener, og et nordisk styrkeregis- nettopp i den norske formannskapsperioden.