Opplev Gea Norvegica Geopark UnderUnder the auspices the auspices of of UNESCOUNESCO Gea Norvegica Geopark ønsker å øke interessen for og kunnskapen om vår geologiske naturarv, og vise hvordan geologiske prosesser er med på å definere vårt miljø og våre liv - fra fortid til nåtid. ette landskapet, som strekker seg gjennom Få steder har så variert geologi som den man DTelemark og Vestfold fylker, har så mye kan oppleve i Skandinavias første geopark. spennede geologi og naturhistorie at det i 2006 Dette geologiske mangfoldet gjenspeiles i dag fikk status som en ny Europeisk Geopark. tydelig i våre landskaps særegne former og For å kunne bli medlem i de UNESCO- karaktertrekk. Mindre åpenlyst, men ikke støttede nettverkene European Geoparks mindre viktig, er at denne geologien i stor Network (EGN) og Global Geoparks (GGN), grad har bidratt til å skape de eksisterende måtte en rekke kriterier oppfylles: Området betingelser for regionens naturmangfold, dens må kunne vise geologiske lokaliteter av særlig bosetting, landbruk og næringsliv. En verdi, i betydning av vitenskapelig interesse, geoparks rolle er å levendegjøre denne sjeldenhet, estetiske kvaliteter og velegnethet i urgamle naturhistorien og vise dens bånd til undervisningssammenheng. I tillegg kreves det menneskers liv, kultur og historie. at geoparkens lokaliteter skal ha arkeologisk, økologisk, historisk og kulturell interesse - og Gea Norvegica Geopark vil bidra til å: en høy formidlingsverdi! Svarstad Lunde Norsjø Ulefoss Siljan Skien Svarstad Lunde Porsgrunn Norsjø N Ulefoss Siljan Farris Skien 10 km Larvik Bamble N Porsgrunn Farris 10 km Larvik Bamble Kragerø Svarstad Kragerø Bergrunnskart SKAGERRAK Lunde Norsjø GEA NORVECICA GEOPARK Ulefoss Siljan Skien SKAGERRAK Larvikitt, syenitt og granitt Rombeporfyr-lavaer N Porsgrunn Basaltiske lavaer Farris 10 km Larvik Karbonske sedimenter Bamble Kalkstein, sandstein og skifer fra kambrium, ordovicium og silur PALEOZOIC PROTEROZOIC Fen karbonatitt-kompleks PALEOZOIC LARVIKITE, SYENITES Kragerø RHOMB PORPHYRY LAVAS FEN CARBONATITE COMPLEX PROTEROZOICANDGrunnfjell GRANITES med gneis, amfibolitt, gabbro, granitt, kvartsitt etc. BASALTICSKAGERRAK LAVAS EXPLOSION PIPES LARVIKITE, SYENITES RHOMB PORPHYRY LAVAS MAJORFEN FAULTS CARBONATITE COMPLEX Hovedforkastninger CARBONIFEROUS SEDIMENTS GNEISSES, AMPHIBOLITES AND GRANITES GABBROES, GRANITES BASALTIC LAVAS Eksplosjonspiper,EXPLOSION breksjer PIPES LOWER PALEOZOIC SEDIMENTS QUARTZITES MAJOR FAULTS PALEOZOIC PROTEROZOIC LARVIKITE, SYENITES RHOMB PORPHYRY LAVAS FEN CARBONATITE COMPLEX CARBONIFEROUS SEDIMENTS GNEISSES, AMPHIBOLITESAND GRANITES BASALTIC LAVAS EXPLOSION PIPES MAJOR FAULTS GABBROES, GRANITES CARBONIFEROUS SEDIMENTS GNEISSES, AMPHIBOLITES GABBROES, GRANITES LOWER PALEOZOIC SEDIMENTS QUARTZITES LOWER PALEOZOIC SEDIMENTS QUARTZITES Formidle geologiske prosessers betydning for samfunnet Gi kunnskap om bærekraftig bruk av naturarv Tilrettelegge regionens geologiske Geoparkens logo har hentet sin attraksjoner inspirasjon fra den på mange måter unikt sammensatte berggrunnen Synliggjøre regionens geologiske, parken består av. Et skjematisk, og historiske, kulturelle og økologiske selvfølgelig noe forenklet tverrsnitt, kvaliteter av denne grunnen, fargesatt etter type bergart, gir de dynamiske Bruke kultur - og naturarven til å styrke formene som utgjør logoens egen- identitet og stolthet artede piktogram. Geoparkens geologi i korte trekk.... Urtiden Geologien i Gea Norvegica Geopark Baltika. Da var Fenvulkanen aktiv, og den forteller en historie som strekker seg over vulkanen finner vi restene igjen av i Nome 1500 millioner år. Det eldste fjellet i Norge kommune. Fensfeltet er verdensberømt kaller vi grunnfjellet, og store områder for sine kalksteinsbergarter. med grunnfjell finner vi i Kragerø, Bamble, Nome og Skien. Her har berg- grunnen vært gjennom flere lange episoder med foldinger og forkastninger, med høye fjellkjeder som resultat. Disse Inn i oldtiden fjellkjedene er nå slitt ned av vær og kambrium, ordovicium og silur vind. Bergartene som i dag utgjør svabergene i Kragerø, og Bamble befant seg en gang For omtrent 540 millioner år siden var langt nede under høye fjell-topper. Her Baltika et nedslitt slettelandskap. I tillegg ble bergartene omdannet til gneiser, lå Baltika, og dermed også Norge, sør for granitter, amfibolitter og kvartsitter. Flere ekvator. De gamle grunnfjellsbergartene steder gir disse bergartene grunnlag for ble oversvømt av havvann, et tropisk, drift på råstoffer som for eksempel pukk, grunt hav som dekket hele Sør Norge. kvarts og jernmalm. I dette havet yrte det av liv. Her svømte Gjennom vår geologiske historie har og det primitive blekkspruter og trilobitter, på er landskapet i en kontinuerlig endring. bunnen levde brachiopodene, korallene, Baltika, skorpeplaten som Norge er en del sjøliljene og mosdyrene. Mange av dyrene av, har en dramatisk og variert historie. hadde kalkskall, og disse kalkskallene var Baltika har en gang ligget sør for ekvator, med på å bygge tykke lag med kalkslam, men har sakte men sikkert beveget seg blandet med lag av sand og leire. Dette nordover. er senere blitt presset sammen til lag med kalkstein, sandsteiner og skifer. Disse For 580 millioner år siden var det en lagene finnes igjen som landemerkene meget spesiell vulkansk aktivitet på Kvartær 2,6 Rognsflauene i Bamble, brattkanten langs Frierfjorden og på Neogen østsiden mellom Porsgrunn og Skien. I Porsgrunn og Brevik er 23 det uttak av kalkstein fra denne gamle havbunnen fra ordovicium for produksjon av sement. Paleogen 65 Kritt 145 Jura 199 Trias 251 Perm Det er mange spor etter dyrelivet i havet i Grenlands kalk- 299 steiner. Karbon 359 Devon 416 Silur 444 Ordovicium 488 Kambrium 542 Prekambrium Mineralet ægirin på øya Låven i Langesundsfjorden Vulkanisme og jordskjelv i permtiden Larvikitt, Norges nasjonalbergart! I begynnelsen av permtiden var nesten Den vulkanske aktiviteten gikk ikke pent alle jordplatene samlet i et kjempe- og stille for seg, det var en urolig tid kontinent, Pangea. En slik konstruksjon er med mengder av jordskjelv og rystelser. ikke stabil i lengden. For omlag 300 Mindre sprekker dannet seg flere steder millioner år siden begynte Pangea å rundt vulkanene, og i sprekkene trengte sprekke opp, og et stort system av rifter det seg fram bergartssmelte. Varmen fra utviklet seg, også i Geoparken. Dette var disse sprekkene førte til dannelsen av starten på dannelsen av Oslofeltet, et mange sjeldne mineraler, og blant område som strekker seg fra Langesund i geologer verden over er Langesunds- sør til Mjøsa i nord. fjorden kjent for sitt store mineral- mangfold. En del av mineralene er funnet Langs sprekkene her utviklet det seg for første gang her, for eksempel thoritt, vulkaner. Ut av vulkanene strømmet det som inneholder grunnstoffet thorium. smeltemasse som størknet til bergarter som basalter og rombeporfyrer. Dypt nede i grunnen størknet digre masser til syenitter og larvikitter og noen steder den grovkornede bergarten pegmatitt. Bergarten rombeporfyr er utbredt i geoparken. Istider i kvartær Av ukjente årsaker stoppet opp- breframrykkking etter at isbreen hadde sprekkingen av Oslofeltet opp. Det som i begynt å smelte tilbake. dag er fastlandsnorge gikk inn i en geologisk sett lang, rolig periode. For ca For 12 800 år siden ble det kaldere, 2,6 millioner år siden oppstod en isbreen vokste og ble stående ganske dramatisk klimaforverring, og isbreer har stille i en periode på flere hundre år. mer eller mindre dekket Norge i kanskje På grunn av vekten av isen var landet så mange som 40 istider, avløst av vårt presset ned, og foran isbreen sto varmere mellomistider. havvannet. Isen stod på havbunnen og i ishavet kalvet store isfjell. Steiner, Vi kjenner best til den siste store istiden, sand, grus og leire ble skjøvet opp foran Weichsel, som startet for 117 000 år iskanten, tilført med breen og smelte- siden, og ikke minst perioden hvor denne vannet under breen. isbreen smeltet tilbake. Dagens landskap er meislet ut av isbreens aksjoner, og Så ble det mildere igjen, iskappen jordsmonnet vi dyrker og bor på er i smeltet igjen helt tilbake, og den store hovedsak dannet under og etter siste ryggen med løsmassene ble liggende istid. Svabergene, sand og grus- igjen. Ettersom vekten av isen ble borte, forekomster, Lågens elveløp og leirene reiste landet seg, raskt til å begynne i dalførene er alt rester etter storbreens med, så langsommere, en bevegelse virke og tilbaketrekking. Den store ende- som fortsatt pågår. Toppen av den lange morenen som finnes rundt hele ryggen nådde etter hvert havnivået og Skandinavia, Raet, er et sværtsynlig massene ble sortert av bølgene. Result- monument fra siste istid i vårt område. atet er de flotte rullesteinstrendene vi Raet, med Jomfruland og Mølen, er et finner på Jomfruland og Mølen. resultat av en kaldere periode med Fra landskap til landskap i BAMBLE amble er dominert av to typer land- Bskap med vidt forskjellig geologisk historie. I vest dominerer det gamle grunnfjellet, mens kalksteiner overtar landskapstrekket videre østover fra Langesundshalvøya. Skillet mellom disse to bergartstypene kommer tydelig fram i terrenget og sees godt fra Rognstranda. De glatte isskurte svabergene på Rognstranda er stort sett gamle gneiser, (rundt en milliarder år gamle) og har en gang ligget dypt nede i en fjellkjede. Fra svabergene reiser det seg i øst en bratt kant med “stripene horisontalt”. Dette er kalksteiner som “bare” er rundt 450 millioner år gamle. På den tiden lå den geologiske platen som Norge er en del av sør for