MOZART HALVORSEN BRUSTAD violin and viola duos Oslo Philharmonic Chamber Group Elise Båtnes, VIOLIN Henninge Båtnes Landaas, VIOLA PHOTO: KJELL A. OLSEN Verkene på denne innspillingen er skrevet inntrykk av at flere enn to instrumenter spiller. og Mozart på bratsj. Inspirert av Haydns seks norsk folkemusikk både i rytmikk og melodisk av komponister som selv var fiolinister. Begge stemmer veksler mellom å ligge i forgrun- strykekvartetter i hans opus 33, skrev Mozart frasering, samtidig som de knytter an til den Med andre ord kjenner de instrumentene nen og å understøtte og fargelegge den andre et tilsvarende sett, som strykerduoene kanskje klassiske, virtuose capriccio som man finner stemmen harmonisk. er aller mest i slekt med. Den rolige introduk- fra Frescobaldi og Bach til Brahms og Paganini. godt, noe som også kommer fram i mu- sjonen til KV 424 er en transkripsjon av fuge- sikken. De tre verkene er vidt forskjellige, Strukturelt er de to instrumentene altså ganske temaet i siste sats av G-dur-kvartetten KV387. Brustad var en anerkjent fiolinist og begynte tidlig men alle er ekspressive, idiomatiske og i jevnbyrdige. Fiolinen leder an, men det er mye Samme duo avsluttes med en variasjonssats, å komponere. Han var ansatt som konsertmester, nær kontakt med en utøvertradisjon. Alle imitasjon. Etter at et tema er presentert i fio- som både i form og stemning minner om d- fiolinist og bratsjist i flere norske orkestre, sist i gir også fiolinen og bratsjen ganske like- lin, byttes rollene om og bratsjen svarer, som moll-kvartetten fra 1783. Oslo-Filharmonien hvor han ble i 16 år. I løpet av i gjennomføringsdelen eller gjennomgående i stilte roller. karrieren skrev han blant annet ni symfonier og rondoen i KV 423. En kritiker skrev om d-moll-kvartetten at fire fiolinkonserter, hvorav en er ufullendt. Rett Mozart ”avgjort hadde en dragning mot det etter annen verdenskrig skrev han også en opera, Likestillingen av instrumentene henger kanskje vanskelige og uvanlige.” Dette finner man Atlantis, som aldri er blitt oppført. sammen med at Mozart på denne tiden var igjen i kromatikken og den inderlige, sturm- MOZART opptatt av kontrapunkt. Han skal ha studert und-drang-aktige harmonikken i midtsatsen i Brustad var tidlig internasjonalt orientert. Han Wolfgang Amadeus Mozarts (1756-1791) to Bach, og Joseph Haydn skal ha lånt ham sin K 424, for eksempel den trinnvise bevegelsen studerte fiolin og komposisjon i utlandet, møt- duoer for fiolin og bratsj, KV 423 og KV 424, er personlige utgave av Fuchs’ Gradus ad parnas- innom varianttonearten i adagioen i KV 423, te komponister som Hindemith og Stravinskij komponert i Salzburg høsten 1783. Historien sum. Flere steder er det også tydelig terrassedy- eller til medianten i den avsluttende allegroen og skrev i impresjonistisk og neoklassisk stil vil ha det til at Mozart skrev dem for å hjelpe namikk, som i rondoen i K423. I noen takter i KV 424. lenge før dette ble introdusert i Norge. Deretter Joseph Haydns yngre bror Michael med å full- i adagioen illuderer bratsjen mer klassiske ak- kom en mer folkemusikkinspirert periode, før føre en bestilling, da sistnevnte ble syk og ikke kompagnementsfigurer i dobbeltgrep. Selv om duoene legger mer vekt på kontra- musikken etter hvert ble mer ekspresjonistisk. maktet å fullføre. punkt og linjeføring enn friere virtuose utsagn Stilistisk spenner Mozarts musikk i denne og ornamentikk, er harmonikken umiskjenne- Den første capriccioen, Moderato, er i todelt De to verkene er i sonateform, selv om de ikke perioden bredt. Syngespillet Bortførelsen fra Se- lig Mozartsk og mange steder nesten på vei mot takt. Den er preget av kromatikk og dissonanser kalles sonater i partituret. Begge har tre satser raillet og c-moll-messen er skrevet henholdsvis det romantiske i sine elegante utsving. på tung taktdel som ikke løses opp, men står og med klassisk oppbygning hurtig-langsom-hur- like før og like etter duoene. I samme tidsrom dirrer som en slags hamrende, utholdte forslag. tig. I tillegg åpner KV 424 med en kort, tenk- komponerte Mozart også de første tre Haydn- De to instrumentene er likestilte og bytter på som ouvertyre. kvartettene. å drive satsen fram i triolbevegelser som kan minne om folkemusikkens danserytmer. Mozart utnytter de to instrumentene på en Da Mozart flyttet til Wien i 1781, ble han og BRUSTAD måte som gir stor variasjon i tekstur. Kontra- Joseph Haydn nære venner. De skal også ha Bjarne Brustads (1895-1978) fire capricci for Den neste er en kort, inderlig lento. Brustad sa punkt, motstemmer og dobbeltgrep skaper et spilt strykerduoer sammen, Haydn på fiolin fiolin og bratsj fra 1931 er tydelig inspirert av om temaets fallende kvarter at det var inspirert av silhuetten til et fjell. Men det ligner også på en ny måte. Som helhet får satsen dermed et han i 1893 ble tilbudt jobben som dirigent for selve instrumentet som blir gjenstand for va- vendinger i en tradisjonell melodi som er mye hektisk, men elegant stretto-preg. Harmonien og kapellmester ved Den Natio- riasjon og undersøkelse. Halvorsen klipper opp brukt over hele Norge, blant annet i Valdres. nale Scene i Bergen. Han hadde særlige evner temaet, lar de to instrumentene imitere hveran- Disse få taktene åpner en poetisk klangbunn i Oppbygningen løses ut i en serie hurtige, fu- som dirigent, og etter noen år i Bergen fikk han dre og ender opp i en rasende hurtig variasjon verket som blir en motvekt til de andre satsenes rioso dobbeltgrep før den lystige melodien samme stilling ved Nationaltheatret i Oslo, der med dobbeltgrep i sekstendeler. Utøverne får energiske framdrift. kommer tilbake. Melodien løser seg gradvis han ble i flere tiår. virkelig brijlere. opp i større og større sprang, og det dansende Tredje capriccio er en allegretto i tredelt takt. motivet klippes opp i små biter som blir kastet Halvorsen komponerte scenemusikk til rundt Alle verkene i denne innspillingen henter altså Den beveger seg i firetakters sekvenser der både mellom de to stemmene. tretti skuespill. På denne tiden spilte teatrene på ulike måter inspirasjon fra tidligere musi- rytmikk, aksenter og akkompagnerende dob- i Oslo og Bergen også opera, og blant dem kalsk praksis. Mozart utforsker kontrapunkt, beltgrep har tydelig gjenklang av en springar. som har debutert under Halvorsens taktstokk Brustad vender seg til folkemusikken og Halv- Tre år etter at dette ble skrevet, reiste Brustad er Norges første internasjonale operastjerne, orsen komponerer videre på et allerede eksiste- til Budapest og ville ta timer med Bartók, og Kirsten Flagstad. rende verk, med god forståelse for hva det er kanskje var denne satsen blant dem Bartók så HALVORSEN han tar i. Til sammen er det kanskje en påmin- på før han skal ha sagt til Brustad at han ikke Johan Halvorsen (1864-1935) var også fioli- Folkemusikken satte sitt preg også på Halvor- nelse om hvordan musikk aldri kan sorteres i hadde noe å lære ham. I Brustads bi - og fri- nist, men det er som dirigent og teaterkompo- sens musikk. Han skal ha vært den første som helt adskilte stilhistoriske skuffer. tonale univers blir den norske feletradisjonens nist at han for alvor har preget norsk musikk. benyttet hardingfele som soloinstrument med Hild Borchgrevink tomme kvinter ofte utvidet til dissonerende in- Kanskje var det erfaringer med scenemusikk orkester. Han giftet seg med Edvard Griegs tervaller som dermed driver forløpet enda mer som gjorde at Halvorsen ikke var fremmed for kusine, og i 1901 transkriberte han slåttene et- framover. å arrangere og tilpasse eksisterende musikk, i ter felespilleren Knut Dahle som Edvard Grieg tillegg til å komponere sin egen. Hans omkom- senere benyttet i sitt berømte opus 72. I sistesatsen er vi tilbake i todelt takt. Den åp- ponering av siste sats i G. F. Händels suite nr. Halvorsen har gitt sin versjon av Händels pas- ner med et heltoneløp nedover før en lystig 7 i g-moll (1720) er blitt et internasjonalt kjent sacaglia undertittelen ”fritt etter Händel”, og åtte takters melodi setter i gang og flytter seg bravurnummer for strykerduo. Den blir også det er en fri oversettelse. Komponisten har ikke mellom de to instrumentene. Melodien modu- ofte framført for fiolin og cello. lerer til fjernere tonale plan, og både klanglig og minst gitt seg selv stor rytmisk frihet. Han løser harmonisk blir den utbrodert på en mer gjen- Etter å ha fått sin første jobb som teatermusiker opp den jevne sekstendelsmaskinen som stort nomkomponert og klassisk måte enn i de tidli- i den norske hovedstaden som 15-åring, reiste sett underdeler akkordprogresjonene hos Hän- gere satsene. Firetaktssekvensene er her fortsatt, Halvorsen ut for å studere fiolin i Stockholm del, og boltrer seg i raske løp, underdelinger, men utover i gjennomføringsdelen går det ofte og Leipzig. Etter studiene livnærte han seg som pizzicati, forslag, triller og andre fiolinistiske ikke mer enn to takter før materialet blir variert fiolinist og lærer og kom tilbake til Norge da finesser. Like mye som akkordmaterialet er det The works on this recording are written by sion of hearing more than two instruments. The parts known to have played string duets together, Haydn Norwegian folk music both rhythmically and in their composers who themselves played the violin. alternate between taking on a predominant role in the on violin and Mozart on viola. Inspired by Haydn’s melodic phrasing, while at the same time continuing Their intimate knowledge of the instruments is foreground and the support and colouring of the other six string quartets, Opus 33, Mozart wrote a cor- the tradition of the classical, virtuoso capriccio found part harmonically. responding set, to which the string duos are perhaps from Frescobaldi and Bach to Brahms and Paganini. clearly evident in the music. The three works most closely related. The tranquil introduction to K.