Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen 1611-1690 Anders Langangen Einar Aas og Gunnar Birkeland Oslo 2018 1 2 INNLEDNING Dette arbeidet er i stor grad basert på matriklene for Kjøbenhavn universitetet som dekker tiden 1611- 1740. 1 Dessuten ble en del elever også immatrikulert ved andre universiteter i Europa. I tillegg er det i regnskapene fra slutten av 1650 tallet navngitt en del elever som har fått lærebøker etc. Mange av disse elevene har ikke blitt studenter fra skolen eller avsluttet tidligere. Skolens egne arkiver går tilbake til 1636 og er oppbevart i Statsarkivet i Oslo. I flere tilfeller har det vært vanskelig å avgjøre om en student har vært elev ved Christiania skole. I 1629 kom Kgl. Forordning om at ingen kunne bli sogneprester i Danmark/Norge uten å ha studert og tatt eksamen ved Kjøbenhavns universitet. Resultatet ble at mange dansker nå ble prester i Norge. Gunnar Birkeland har utarbeidet et manuskript ”Fortegnelse over studenter fra Christiania skole immatrikulerende ved Københavns universitet 1611-1814, utarbeidet efter S. Birket Smiths utgave av Kjøbenhavns Universitets Matrikel”. Han har også mange egne notater i teksten som har vært meget nyttige. Einar Aas hadde i 1934 ferdig et manuskript om katedralskolens historie. Første del ”Oslo katedralskoles historie 1153-1800. Skolen og tiden” ble utgitt som e-bok i 2016 og trykt bok i 2017 (Aas 2017). Siste del av manuskriptet til Aas ble utgitt som bok i 1935 ”Kristiania katedralskole i det nittende århundre”. Til dette manuskriptet var det også et tillegg ”Studenter fra Christiania katedralskole ved Kjøbenhavn universitet i tiden 1611-1803”. Det ble ikke trykt, men har vært til hjelp med dette arbeidet. Listene fra Kjøbenhavn universitetet har vært meget viktige ”S. Birket-Smidt Kjøbenhavns Universitets Matrikel (1611-1829). Listene er tilgjengelige på nettet: http://genealogi.no/kilder/studentmatrikler/index.htm NB! Det må bemerkes at året for immatrikuleringen i Kbh. ikke alltid er det samme som dimisjonsåret. Flere lot seg først immatrikulere i Rostock (eller ved andre tyske universiteter). 1 Birket- Smith, S. 1890, 1894 3 En viktig bok er Erichsen: Norske studenter ved universitetet i Kbh. 1611-1635. I noen tilfeller er det vanskelig å vite om en student kommer fra Oslo katedralskole. Disse er ikke nummererte. I noen tilfeller er ikke det norske navnet kjent, og da er det latiniserte navnet i små bokstaver. Oslo sent på 1500-tallet. Halvardskirken til venstre. Skolen har også hatt elever som ikke ble studenter. De fleste som kom så langt fortsatte nok studier ved et universitet. Det er ikke sikkert at vi har funnet alle disse. Elever som ikke avsluttet skolen og ble studenter har vi ikke hatt noen kilder for, bortsett fra enkelte anførsler i regnskapene, men som ikke er komplette. Disse er det gjort rede for i det året de er registrert. Et unntak er regnskapet for 1663 hvor det er ført en liste over elever som fikk støtte fra Ludvig Munches legat dette året. SKOLENS REKTORER I PERIODEN Paul Thrane var rektor 1607-1611. (Aas 2017 s. 206). Oluf Boesen (1583-1646) var rektor i syv år, fra 1611 til 1618. Han var fra Danmark og ble i 1611 kapellan hos sogneprest hos Christopher Jenssøn på Toten men ble samme år utnevnt til rektor ved Oslo katedralskole. Deretter var han lektor i 21 år. Han tok magistergraden i Kjøbenhavn i 1615. Var biskop i Oslo fra 1639 til 1646. (Aas 2017 s. 179). 4 Lambert Balkenborg (1585-1650) var rektor fra 1618 til 1619. Han er fra Danmark og student fra Aalborg skole. I 1619 ble han utnevnt til sogneprest i Sundalen (Aas 2017 s. 209). Trugels Nilssøn (1594-1669) var rektor fra 1619 til 1630. Han var født i Oslo og elev ved skolen. Han ble rektor i 1619 og tok magistergraden i Kjøbenhavn i 1621. Han var da bare 23 år gammel. I 1630 ble han sogneprest i Ullensaker og i 1641 i Christiania (Aas 2017 s. 209). Nils Thomassøn (1605-1662) var rektor fra 1631 til 1636. Han var elev ved Christiania katedralskole. Han studerte ved flere universiteter i Europa og tok magistergraden i Kjøbenhavn i 1633. Han ble rektor i 1631 og ble sogneprest til Toten allerede i 1636. I 1661 utga han boken «Cestus Sapphicus» med hele 31 kobberstikk med rebuser. I Hoff kirke på Toten henger et maleri av ham med tekst « Anno 1635 blef ieg Mag. Nils Thomæsøn, en Canich Søn af Opslo, Sognepræst paa Toten og Proust her Sammestedz 1652. Der ieg hafde wæret Rector og Canich i Christiania var her Præst 26 Aar, døde 1662 oc her begrafuen». (Aas 2017 s. 265). Henning Stockfleth (1610- 1664) var rektor fra 1637 til 1639. Han var dansk og ble dimittert fra latinskolen i Haderslev i 1629. Han ble rektor i 1637, samme år som han tok magistergraden. Ble deretter slottsprest på Akershus og sogneprest i Aker. I 1646 ble han utnevnt til biskop i Christiania. Han fikk anlagt Kristi kirkegård da byen ble hjemsøkt av en fryktelig pest i 1654. Under hans tid som biskop kunne man fortsatt bruke St. Halvardskirken (Aas 2017 s. 269). Jesse Madsen (1611-1668) var rektor fra 1639 til 1651. Han var født i Danmark men ble elev ved Christiania katedralskole hvor han ble student i 1632. Han studerte så i Rostock. Ble først konrektor ved skole i 1637 og rektor to år senere. Ved siden av rektorstillingen ble han også professor i logikk og metafysikk ved gymnasiet. Han fortsatte som professom frem til 1659 da han ble sogneprest i Skien. Han ble begravet i Gjerpen kirke (Aas 2017 s. 272-73). Søren Anderssen Udby (- 1671) var rektor fra 1651 til 1663 (Aas 2017 s. 275-277). Peder Jacobsen Holm (1625-1698) var rektor ved katedralskolen i hele 23 år, fra 1663 til 1686. I hans tid som rektor fikk skolen sitt første legat i form av en gave fra Jørgen Philipsen (1686), først som eiendom og senere som penger på rente. (se også 1730). Flere andre legater kom også til på denne tiden, private personer som har gitt av sin formue for å hjelpe fattige elever på katedralskolen. På Christiania torv lå skolen vegg i vegg med Hellige Trefoldighets 5 Kirke. Begge ble ødelagt ved en brann i 1686. Skolen fikk nå nye lokaler i gården til apoteker Hans Scharff på Christiania torv og her ble man i nærmere 30 år. (Aas 2017 s. 259). Nils Bjørnschov (1644-1689) var rektor kort tid, fra 1686 til 1690. Han kom til en skole i uorden, og fikk i sin tid som rektor ordnet opp i regnskapsførselen. Det meste av skolens inntekter ble brukt på elevene og lønninger og kostpenger til hørere i de laveste klassene. Til tross for hans innsats ble det ikke orden på økonomien i hans tid. (Aas 2017 s. 277). OM STUDIET VED KJØBENHAVN UNIVERSITET Av Kjøbenhavns universitets trykte matrikkel fra 1611 sees, at studenter kunne innskrives til alle årets tider. Skolene hadde dengang ingen avgangseksamen, men vedkommende elev ble dimittert, når rektor fant ham moden. Han måtte da medbringe en attest, et testemonium scholasticum , og immatrikulering foregikk da ved den såkalte deposits. Sammen med en hel del andre måtte studentene gjennomgå en seremoni, som ble ledet av den eldste av universitetets pedeller, den såkalte depositor. Den enkelte ” deposituries ”, et navn, som skal være opprinnelsen til betegnelsen ” russ ” ble efter seremonien innskrevet i universitetets matrikkel. Da det å studere i den tid var temmelig nær det samme som å studere teologi, og da de aller fleste av dem, som ble studenter fra Christiania skole i det 17de århundre ble prester, må her sies et par ord om den teologiske eksamen. I den nevnte tid efter reformasjonen, forbeholdt kongemakten seg å påse, at prestene hadde en viss utdannelse. Prøven for vedkommende kandidat bestod i en bispeeksamen, ved hvilken især skulle prøves hans predikegaver. Den 27de mars 1629 ble det forbudt for ukjente og uprøvede personer å predike, for at alle skulle innfinne seg til denne prøve. Og den 7de november samme år ble der utstedt reskript om en virkelig teologisk eksamen , men først i 1635 kom det nærmere bestemmelser om denne. Kandidatene skulle da prøves i Lectio Biblica , hvilket her betyr bibelkunnskap. Dessuten i Loci Communes , en sammenstilling av dogmatikk og moral. Videre om vedkommende kunne gi en troverdig latinsk oversettelse fra det nye testamente, og om han var hjemme i begynnelsesgrunnene av hebraisk. Om omfanget av denne eksamen kan man få en viss forståelse, når man hører, at biskop Bircherod forteller i sin dagbok, at den 4de og 5te august 1675 ble 74 kandidater eksaminert ferdig på to dager av to professorer. De, som hadde tatt magistergraden, var fra først av fritatt for teologisk eksamen, men dette ble forandret i 1687. 6 Fra 1639 – 1707 var karaktersystemet i denne tid: laudabilis, haud illaudabilis, haud contemnendus, (non illaudabilis), non contemnendus, mediochis, illum accipimus, hvilken karakter nærmet seg immaturus. Takk til Ernst Bjerke som har hjulpet oss med den gotiske håndskriften i regnskapene. 1611 1. PEDER POVELSEN PAUS (Petrus Pavl. Asloensis Nor.) (1590-1653). Han ble født i 1590 og var elev ved katedralskolen i Christiania. Etter dimisjon fra skolen ble han student ved universitetet i Kjøbenhavn 7. juni 1611 under navnet som står i parentes over, og han er den første norske som er innført i denne protokollen. Før 1617 ble han rektor ved Skien latinskole og året etter kapellan i Vinje og fra 1622 sogneprest samme sted. Da dette kallet var dårlig søkte han i 1633 om permisjon og reiste da til Christiania hvor han ble tolvprest. Samtidig søkte og fikk han embetet som sogneprest i Kviteseid (i 1633) som var et mye rikere prestegjeld.