Nobels fredspris 1958-1960 En studie av Nobelkomiteen som normentreprenør Zulfiye Deniz Iydir Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Vår 2020 i ii Nobels fredspris 1958-1960 En studie av Nobelkomiteen som normentreprenør iii Copyright Zulfiye Deniz Iydir 2020 Nobels fredspris 1958-1960: En studie av Nobelkomiteen som normentreprenør Zulfiye Deniz Iydir https://www.duo.uio.no/ iv v Sammendrag Denne masteroppgaven ser på Nobels fredspris for årene 1958, 1959 og 1960 med en konstruktivistisk tilnærming. Jeg ser på Nobelkomiteen som en normentreprenør, med andre ord en institusjon som fremmer normer. De tre prisene ble tildelt den belgiske dominikanermunken Georges Pire for hans flyktningarbeid, den britiske politikeren Philip Noel-Baker for hans innsats for nedrustning og den sør-afrikanske politikeren Albert Luthuli for hans passive (ikke-voldelige) motstand mot apartheidregimet i Sør-Afrika og for hans kamp for menneskerettighetene. Oppgaven ser på hvilke normer Nobelkomiteen fremmet med utdelingen av de tre prisene, spesifikt innenfor flyktningarbeid, nedrustning og menneskerettigheter, og hvor tidlig komiteen var med å fremme disse normene i forhold til internasjonale strømninger og norsk politikk. Oppgaven ser også på hvilke interesser Nobelkomiteens medlemmer fra perioden hadde og om disse påvirket valget av de tre kandidatene. Oppgaven viser at utdelingen av de tre prisene reflekterte den internasjonale utviklingen etter 1945. Den viser også at Nobelkomiteen utvidet sin forståelse av årsaker til krig og betingelser for fred. vi Forord Flere personer fortjener en takk for gjennomføringen av denne masteroppgaven. Jeg vil spesielt rette en stor takk til min veileder Hanne Hagtvedt Vik. Takk for ærlige og konstruktive tilbakemeldinger under skriveprosessen, og for at du viste forståelse da jeg gikk igjennom vanskelige tider. Takk også til mine medstudenter på veiledningsgruppen til Hanne for å ha lest og kommentert på kapittelutkast. En takk må også rettes til min biveileder Bjørn Arne Steine for hyggelige og informative møter på Stortingets koselige kafé. Til slutt en stor takk til mine foreldre. Takk for at dere alltid er der for meg, og for at dere støtter og tror på meg. Oslo, 28. mai 2020 vii Forkortelser ANC: African National Congress Beh. S.tid og S.tid: Stortingstidende IRO: International Refugee Organization UNHCR: United Nations High Commissioner for Refugees UNRRA: United Nations Relief and Rehabilitation Administration Pfl: Prisforslag viii Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Innledning ................................................................................................................. 1 Tema .................................................................................................................................................. 2 Problemstilling og forskningsspørsmål ........................................................................................... 4 Avgrensninger .................................................................................................................................. 5 Tidligere forskning ........................................................................................................................... 5 Metode ............................................................................................................................................... 9 Kilder og metodiske utfordringer ................................................................................................. 10 Nobelkomiteens medlemmer 1958-1961 ....................................................................................... 13 Oppgavens struktur ....................................................................................................................... 16 Kapittel 2: 1958-prisen til pater Georges Pire: Minusflyktninger er medmennesker .............. 18 Innledning ....................................................................................................................................... 18 1954-prisen: FNs høykommissær for flyktninger og global flyktningkrise ................................ 19 Flyktningkrisen etter andre verdenskrig og minusflyktningene ................................................. 22 Pater Georges Pire: Broderlig kjærlighet for minusflyktningene .............................................. 24 Nobelkomiteen og flyktningene etter andre verdenskrig ............................................................ 29 Komiteens begrunnelse: Minusflyktninger er medmennesker ................................................... 33 Oppsummering ............................................................................................................................... 35 Kapittel 3: 1959-prisen til Philip Noel-Baker: Fullstendig nedrustning under internasjonal kontroll ..................................................................................................................................... 38 Innledning ....................................................................................................................................... 38 1934-prisen til Arthur Henderson ................................................................................................. 39 Nedrustning og rustningskappløpet 1934-1958 ............................................................................ 42 Philip Noel-Baker: Folkeforbundet, FN og rustningsmotstander ............................................... 47 Nobelkomitemedlemmenes holdning til nedrustning................................................................... 50 Nobelkomiteens begrunnelse: Fullstendig nedrustning under internasjonal kontroll .............. 54 Oppsummering ............................................................................................................................... 57 Kapittel 4: 1960-prisen til Albert Luthuli: Passiv motstand i kampen for universelle menneskerettigheter og likestilling .......................................................................................... 59 Innledning ....................................................................................................................................... 59 Passiv motstand og menneskerettigheter ...................................................................................... 59 Apartheidregimet ........................................................................................................................... 62 Albert Luthuli: Passiv motstand i kampen mot apartheid .......................................................... 65 Nobelkomitemedlemmene og apartheid ....................................................................................... 70 ix Nobelkomiteens begrunnelse: Passiv motstand mot undertrykkelse og like rettigheter ........... 74 Oppsummering ............................................................................................................................... 78 Kapittel 5: Konklusjon ............................................................................................................. 80 Kilder og litteratur .................................................................................................................... 88 x Kapittel 1: Innledning Räntan delas i fem lika delar, som tillfalla: en del den, som inom fysikens område har gjort den viktigaste upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den viktigaste kemiska upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den vigtigaste upptäckt inom fysiologiens eller medicinens domän; en del den, som inom litteraturen har producerat det utmärktaste i idealisk rigtning; och en del åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser.1 Slik lyder testamentet til den svenske oppfinneren Alfred Nobel, som ble offentliggjort etter Nobels død i desember 1896. Det var stor spenning tilknyttet testamentet. Nobel var en suksessrik oppfinner og etterlot seg en av verdens største privatformuer. Formuen ble plassert i et fond, hvis penger skulle utdeles til de «som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största nytta».2 Formuen ble altså delt i fem deler som skulle fordeles på fem priser: fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fred. I ettertid har de fem prisene fått betegnelsen Nobelprisene. I testamentet står det at fredsprisen skal utdeles av fem personer valgt av Det norske Storting.3 Den 29. juni 1900, godkjente Kong Oscar II statuttene til Nobelstiftelsen, som ble grunnlagt med ansvar å drifte Alfred Nobels fond.4 Ved å godkjenne statuttene, godkjente kongen også at Nobels fredspris skulle utdeles av Den Norske Nobelkomite (heretter Nobelkomiteen eller komiteen). Den første fredsprisen ble utdelt i 1901 og med få unntak har prisen blitt utdelt hvert år.5 Siden prisenes etablering i 1896 har deres betydning økt betraktelig. Blant de fem prisene, er det fredsprisen som har utviklet seg til å bli den mest prestisjefylt og populære prisen. Fredsprisen blir blant annet kalt verdens mest prestisjefulle pris i Oxford Dictionary of Contemporary History.6 Fredsprisen og Nobelkomiteen har siden prisens grunnleggelse fått en sentral rolle i utviklingen av ideer om årsaker til krig og betingelser for fred i de 20. og 21. århundrene. I 1 Nobel Media, «Alfred Nobels testamente», nobelprize.org, https://www.nobelprize.org/alfred-nobel/alfred- nobels-testamente/ (hentet 15.04.20), min utheving 2 Ibid. 3