Bacheloroppgave IDR600 Sport Management Lover det godt for et A-landslag i fotball å ha gode aldersbestemtelandslag? Thomas Kaland Sture Totalt antall sider inkludert forsiden: 59 Molde, 23.05.18 Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring Den enkelte student er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler, retningslinjer for bruk av disse og regler om kildebruk. Erklæringen skal bevisstgjøre studentene på deres ansvar og hvilke konsekvenser fusk kan medføre. Manglende erklæring fritar ikke studentene fra sitt ansvar. Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre for den enkelte del 1-6: 1. Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid, og at jeg/vi ikke har brukt andre kilder eller har mottatt annen hjelp enn det som er nevnt i besvarelsen. 2. Jeg/vi erklærer videre at denne besvarelsen: • ikke har vært brukt til annen eksamen ved annen avdeling/universitet/høgskole innenlands eller utenlands. • ikke refererer til andres arbeid uten at det er oppgitt. • ikke refererer til eget tidligere arbeid uten at det er oppgitt. • har alle referansene oppgitt i litteraturlisten. • ikke er en kopi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller besvarelse. 3. Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte er å betrakte som fusk og kan medføre annullering av eksamen og utestengelse fra universiteter og høgskoler i Norge, jf. Universitets- og høgskoleloven §§4-7 og 4-8 og Forskrift om eksamen §§14 og 15. 4. Jeg/vi er kjent med at alle innleverte oppgaver kan bli plagiatkontrollert i Ephorus, se Retningslinjer for elektronisk innlevering og publisering av studiepoenggivende studentoppgaver 5. Jeg/vi er kjent med at høgskolen vil behandle alle saker hvor det forligger mistanke om fusk etter høgskolens retningslinjer for behandling av saker om fusk 6. Jeg/vi har satt oss inn i regler og retningslinjer i bruk av kilder og referanser på biblioteket sine nettsider Publiseringsavtale Studiepoeng: 15 Veileder: Geir Oterhals Fullmakt til elektronisk publisering av oppgaven Forfatter(ne) har opphavsrett til oppgaven. Det betyr blant annet enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (Åndsverkloven. §2). Alle oppgaver som fyller kriteriene vil bli registrert og publisert i Brage HiM med forfatter(ne)s godkjennelse. Oppgaver som er unntatt offentlighet eller båndlagt vil ikke bli publisert. Jeg/vi gir herved Høgskolen i Molde en vederlagsfri rett til å gjøre oppgaven tilgjengelig for elektronisk publisering: ja nei Er oppgaven båndlagt (konfidensiell)? ja nei (Båndleggingsavtale må fylles ut) - Hvis ja: Kan oppgaven publiseres når båndleggingsperioden er over? ja nei Er oppgaven unntatt offentlighet? ja nei (inneholder taushetsbelagt informasjon. Jfr. Offl. §13/Fvl. §13) Dato: 23.05.18 Forord Dette er den avsluttende oppgaven for min bachelorgrad i Sport Management ved Høgskolen i Molde. Det har vært noen fantastiske år med glimrende mennesker og jeg ønsker å takke til alle mine medstudenter som har vært med på denne reisen og gjort den uforglemmelig. Oppgaven handler om det å ha gode aldersbestemte landslag i fotball for menn har noen betydning for et fremtidig A-landslag. Det har vært interessant, spennende og interessant å skrive om et tema som jeg har stor interesse for, talenter i fotball. Jeg vil også rette en stor takk til min veileder Geir Oterhals og Birnir Egilsson for all hjelp og veiledning. Videre vil jeg takke Coventry University for tilgang til deres omfattende databaser. Sammendrag Bakgrunn: Norges A-landslag i fotball nådde en historisk bunnplassering på FIFA- rankingen i 2016 mens de aldersbestemte landslagene klarer å hevde seg internasjonalt i sine klasser. Kan man da se lyst på fremtiden til det norske seniorlandslaget på bakgrunn av at spillerne på aldersbestemte landslag klarer å hevde seg mot jevngamle spillere? Vil disse spillerne klare å utvikle seg til A-landslagsspillere? I denne studien vil det ses på om spillerne på noen av verdens beste aldersbestemtelandslag klarer å ta steget opp til A- landslaget og etablere seg der. Metode: Det foretas en rådatainnsamling av spillere som har deltatt i de forskjellige mesterskapene for så å samle dem i én database. Videre er det foretatt en litteraturstudie basert på 8 kvantitative studier. Resultat og diskusjon: Viser antall spillere som har spilt for A-landslag, antall kamper de har spilt og når på året de er født. Videre kommer det fram når på året spillerne er født for å kunne påvise en relativ alders effekt. Konklusjon: Spillere som har spilt for et U-20 lag i verdensklassen har større sjanse til å ende opp som etablerte spillere på A-landslag i fremtiden enn en som har oppnådd det samme på U-17 nivå. Spillere som er født tidlig på året har en betydelig fordel i selekteringen til landslagene. Innhold 1.0 Innledning .................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................ 1 1.2 Formålet med studien ............................................................................................. 3 1.3 Problemstilling ....................................................................................................... 3 2.0 Metode ........................................................................................................................ 4 2.1 Data ........................................................................................................................ 4 2.2 Dataanalyse ............................................................................................................ 4 2.2.1 Databaser ......................................................................................................... 5 2.3 Litteraturstudie ....................................................................................................... 6 2.3.1 «Relative age effect» ....................................................................................... 6 3.0 Resultat og diskusjon ................................................................................................ 8 3.1 Oversikt over mesterskapene .................................................................................. 8 3.2 Antall spillere som tar steget opp til A-landslaget fra U-17 ................................... 8 3.3 Antall spillere som tar steget opp til A-landslaget fra U-20 ................................. 10 3.4 Etablerte spillere ................................................................................................... 12 3.5 «Relative age effect» ............................................................................................ 14 4.0 Konklusjon ............................................................................................................... 16 Referanser ........................................................................................................................... 18 Vedlegg: Fullstendig vedlegg over data samlet i egen database. 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for oppgaven er å se på om det er grunn til å juble for fremtiden når et aldersbestemt landslag i fotball gjør det bra i internasjonale mesterskap. Dette er et veldig aktuelt tema nå når det norske A-landslaget har vært inne i sine dårligste år, ifølge FIFA rankingen, mens de aldersbestemte landslagene har klart å hevde seg i store internasjonale konkurranser, slik som Under 21 Europamesterskapet (U-21 EM) i 2013 der de kom til semifinalen og i Under 17 (U-17) EM senest i år, der de toppet gruppen foran lag som Sverige og Portugal. Bilde 1. Norges plassering på FIFA-rankingen (1993-2018)-FOTO: FIFA-Skjermdump A-landslaget har på sin side ikke kvalifisert seg for verken verdensmesterskap (VM) eller EM siden år 2000, der de røk ut i gruppespillet. (UEFA.com) Dette er nå 18 år siden og årets VM går også uten at Norge er tilstede i Russland, hvor det avholdes. Det vil si at det er hele ni mesterskap som det norske A-landslaget ikke har klart å kvalifisere seg for, selv om de har endt som nummer to i EM kvalifiseringsgruppen og spilt play-off kamper ved to anledninger, i 2004 og 2016. De endte også som nummer to i kvalifiseringsgruppen sin til VM ved to anledninger men kom bare videre til play-off som en del av de beste som endte som nummer to ved én anledning, i 2006. 1 Det har vært mye debatt rundt landslaget i de siste årene, både om A- og U-landslag. Videre har debatten gått innpå spiller- og trenerutvikling og underlaget de spiller på, såkalt «kunstgressdebatten». Når vi da ser unge spillere på aldersbestemte landslag hevde seg mot jevnaldrende spillere i internasjonale konkurranser lurer jeg på hvorfor ikke A- landslaget klarer det samme. Det er mye snakk og skriverier i media om at vi har mange gode unge spillere som kan tilsi at senior landslaget forbedrer seg i fremtiden. For å prøve å finne ut hvor mye det har å si for et A-landslag i fotball å ha gode aldersbestemte landslag vil jeg se på verdens beste ungdomslandslag i U-17 og U-20 klassen fra 2000-2010. Utgangspunktet til være 5 U-17 og 5 U-20 verdensmesterskap i den perioden. Sist gang Norge var med i et U-20 VM var i Australia i 1993, der de endte sist i gruppen bak Brasil, Mexico og Saudi Arabia. Norge har aldri kvalifisert seg for et U-17 verdensmesterskap. Selv om 6 spillere som var med Norge til Australia i 1993 senere har fått A-kamper for Norge, er ikke dette nok data for å si noe om spillerne med aldersbestemtelandskamper klarer å utvikle seg til A-lagsspillere.