Planprogram for Elgeseter gate og omkringliggende gater Høringsutkast juni 2018 Detaljregulering av Elgeseter gate og omkringliggende gater, i Trondheim kommune Side 2 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato Høringsutkast juni 2018 18/13094 11.06.2018 Innhold Innledning 3 Mål og rammer for planarbeidet 3 Bakgrunn 3 Vedtak 3 Premisser 4 Målsetninger 4 Problemstillinger 5 Dagens situasjon 5 Planområdet 5 Gjeldende plangrunnlag 8 Byliv 11 Kulturmiljø 12 Beboere, boliger, støv og støy 13 Næringsliv 14 Trafikksituasjon 14 Grønnstruktur 15 Alternativer 18 Alternativsvurdering 18 Konsekvensutredning 19 0-alternativet 19 Utredningsalternativ 19 Forslag til utredningstemaer i konsekvensutredning 19 Generelt 19 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 24 Planprosess og medvirkning 25 Medvirkning 25 Fremdrift og milepæler 25 Side 3 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato Høringsutkast juni 2018 18/13094 11.06.2018 1. Innledning Elgeseter gate har siden den gamle jernbanetraséen ble gate i 1882, vært en viktig adkomst til Midtbyen. Gata går gjennom et av Norges mest produktive og innovative campusområder og er en urban og historisk viktig boliggate. Gata framstår i dag som nedslitt, støy- og støvplaget, og på grunn av trafikkmengden oppleves gata som en barriere for de myke trafikantene som beveger seg i området. Det har over lengre tid vært arbeidet med planer for tiltak som kan redusere miljøproblemene og bedre fremkommeligheten for kollektiv, gående og syklende i Elgeseter gate. Mange løsninger har blitt utredet, men kun mindre tiltak har blitt gjennomført. Planprogrammet skal bidra til å informere befolkningen og ulike private og offentlige aktører om formålet med og forutsetninger for planarbeidet, planprosessen, fremdrift, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Planprogrammet er første steg i planprosessen og skal fastsettes politisk. Arbeidet med selve reguleringsplanen for Elgeseter gate skjer etter at planprogrammet er fastsatt. 2. Mål og rammer for planarbeidet 2.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Bymiljøavtalen som ble inngått i 12.2.2016, skal fire sentrale gater i Trondheim sentrum bygges om for å blant annet tilrettelegges for de tre metrobusslinjene som er ryggraden til den nye rutestrukturen som skal være i drift fra 3. august 2019. De fire gatene, Kongens gate, Innherredsveien, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate skal være ferdig bygd i 2023. Det har vært jobbet med en løsning for Elgeseter gate siden 2006. Det har blitt gjennomført omfattende utredninger, og det har i lang tid pågått en diskusjon mellom faglige etater og det politiske miljøet om valg av løsning for bussene. På bakgrunn av forskrift om konsekvensutredning har planmyndigheten avklart at det skal utarbeides planprogram og konsekvensutredning. 2.2 Vedtak I 2013 ble det utarbeidet planprogram for Elgeseter gate som ble sendt på høring. Planarbeidet for Elgeseter stoppet opp på grunn av at det ikke ble fattet likelydende vedtak i fylkeskommunen og i kommunen. I Bystyret 12.4.2018 ble det vedtatt at følgende alternativer skal utredes våren 2018: midtstilte kollektivfelt og parallellført bussgate mot vest. Bystyret poengterte i sitt vedtak at det er viktig at det i begge alternativene legges til rette for gående og syklende, gateliv, handelsvirksomhet inkludert varelevering, og at historiske verdier i bybildet skal søkes ivaretatt. Side 4 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato Høringsutkast juni 2018 18/13094 11.06.2018 I fylkesutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune ble det 17.10.2017 fattet følgende vedtak for hovedprinsipper for utforming av gater i kollektivbuen, herunder Elgeseter gate (deler av vedtak gjengitt): Elgeseter gate og Holtermanns veg utformes med midtstilte kollektivfelt. Gatene tilrettelegges med nødvendige tiltak for fartsreduksjon og tiltak som støtter omfordeling av biltrafikken slik at bussene får tilstrekkelig fremkommelighet. Systemskifte fra midtstilt til sidestilt løses på en trafikksikker måte. Det legges opp til at dette skjer i Ilevollen i vest, Sluppen i sør og sør for Prinsenkrysset i sentrum. Da det ikke ble likelydende vedtak i bystyret i Trondheim kommune fattet fylkesutvalget et nytt vedtak 19.12.2017 hvor fylkesrådmannen bes komme tilbake med forslag til løsninger på utforming i Elgeseter gate som en del av prosessen med ferdigstilling av reguleringsplan for Elgeseter gate. Fylkesrådmannen bes videre komme tilbake med løsninger på utforming av Holtermanns veg som en del av områdeplanene for Tempe, Valøya og Sluppen. 2.3 Premisser Med premiss menes forutsetninger for planarbeidet som er ufravikelige. Følgende premisser foreslås lagt til grunn for arbeidet: 1. Elgeseter gate skal være ferdig bygget i 2023. Alle vegprosjekter som har en kostnadsramme på over 750 millioner kroner har krav til en ekstern kvalitetssikring, kalt KS2. Det skal legges frem en politisk sak i bystyret med en anbefaling av midtstilte kollektivfelt eller parallellført kollektivgate senest 6. september 2018. 2. Elgeseter gate skal være en hovedkollektivåre og hovedgate for kjøretrafikk i byens overordnede trafikksystem. 3. St. Olavs hospital skal ha god tilgjengelighet, og utrykningskjøretøy må sikres god framkommelighet. 2.4 Målsetninger Med utgangspunkt i bystyrets vedtak foreslås disse målsetningene: Samfunnsmål: ● Gateprosjektene skal legge til rette for urbane gate og bomiljø som er med på å øke tilgjengeligheten for å reise bærekraftig til Midtbyen ● Gateprosjektene skal være med på å øke attraktiviteten til Midtbyen ● Gateprosjektene er viktige traseer for metrobusslinjene i 2019 og bygges som effektive kollektivårer med gode forhold for fotgjengere og syklister som ferdes langs eller krysser gata Effektmål: ● Bidra til å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken gjennom å prioritere gående, syklister og kollektivtrafikk Side 5 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato Høringsutkast juni 2018 18/13094 11.06.2018 ● Ivareta framkommelighet for kollektivtrafikk og forbedre den totale reiseopplevelsen for kollektivreisende ● Redusere gatens barrierevirkning og øke attraktivitet for gående, syklende og kollektivreisende ● Legge til rette for mer gateliv og et bedre bymiljø langs gata ● Bedre trafikksikkerheten og trygghetsfølelsen for alle brukergrupper ● Ivareta mulighet for effektiv varelevering og bylogistikk ● Ivareta historiske verdier i bybildet i størst mulig grad ● Søke fleksibilitet til tilrettelegging for alternative, bærekraftige transportløsninger ● Forbedre gatens miljøforhold (støy, støv, overvann, lokalklima) ● Hindre økning i bilbasert trafikk i gata og nærliggende boliggater ● Økt aktivitet for næringsvirksomhet som holder til langs gata 2.5 Problemstillinger Det vil være målkonflikter i forhold til byliv, bomiljø, fremkommelighet og tilgjengelighet. Det er behov for prioritering mellom de ulike trafikantgruppene i et trangt gatetverrsnitt og i forhold til øvrig bylogistikk. Forutsetningene i gaten er eksisterende gatetverrsnitt, infrastruktur og rammene på prosjektet (tid, kostnad og målsetninger). Hvordan man prioriterer de ulike hensynene (gateliv, kollektivtrafikk, sykkel, gange, personbiltrafikk, yrkestransport, varelevering, kulturminner/miljø, støy, forurensing osv.) og målsetningene innenfor disse rammene kan skape målkonflikter. Dersom det er ønskelig å beholde dagens biltrafikkmengde i Elgeseter gate kan det gå på bekostning av målsetningen om økt gateliv. Følgene av en biltrafikkmengde som i dag er utfordringer knyttet til mye støy, luftkvalitet og opplevd trygghet tett på høy trafikkmengde/høy fart. Dersom det oppleves utrygt, støyende og lite helsefremmende å oppholde seg i Elgeseter gate, dette gjøre det vanskelig å legge til rette for mer gateliv. For å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk skal det være egne kollektivfelt slik som i dag. Det er også nødvendig å opprettholde fremkommeligheten for annen trafikk. For å gjøre det mer attraktivt for gående og gateliv er en avhengig av bredere fortau for å øke avstand fra gående til motorisert trafikk og for å få plass til møblering. Det flere måter å øke bredden på fortau, men det vil kreve enten smalere felt, kortere svingefelt eller riving av bebyggelse som innsnevrer gatetverrsnittet. Det må avklares om de tre murgårdene, Elgeseter gate 4, 6 og 30b med antikvarisk verdi kan bevares. Det er en utfordring å finne en god kryssløsning ved Studentersamfundet (Samfundet), som også ivaretar adkomstmulighetene for Studentersamfundet og ny utbygging på fengselstomta (øst for Studentersamfundet). 3. Dagens situasjon 3.1 Planområdet Planområdet strekker seg fra Bispegata i nord til Tempe kirke i Holtermanns veg i sør. Planområdet på illustrasjonen representerer ikke nødvendigvis den endelige reguleringsplanens avgrensning, det Side 6 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato Høringsutkast juni 2018 18/13094 11.06.2018 forventes at denne blir mindre enn vist. Influensområdet vil avklares senere i planarbeidet. Ved regulering av fysisk løsning må det tas høyde for byggefasen, det vil være behov for omkjøring, omlegging av trafikk og anleggsarbeid utover Elgeseter gate. Det kan også bli behov for å gjøre tiltak utenfor planområdet for å sikre at biltrafikken ikke overføres til andre gater. Arealer sør og øst for Studentersamfundet, som Elgeseter park og Vollan gård inngår i området det varsles oppstart for. Dette er på grunn av at det må vurderes hvorvidt det er behov for å gjøre tiltak i kryss for å sikre fremkommelighet for buss. Figur 1: Oversiktskart over planområdet. Side 7 Planprogram for