)amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag seg reviderte utuyggingsplanar for eil1l (Samla Plan) er å få ei meir samla, del av prosjekta som alt er vurderte, nasjonal forvalting av vassdraga. såkalla videreføringsprosjekt. Samla Plan gir framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av Arueidet med dei ulike fagområda skjer vasskraftprosjekt for seinare dels sentralt, dels på fylkesnivå der konsesjonshandsaming. Prioritering av fagfolk frå fylkeskommunen, prosjekta skjer etter ei vurdering av miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen og kraftverksokonomisk lønnsemd og grad andre etater er trekte inn. I kvart av konflikt med andre brukarinteresser fylke er det oppretta ei rådgjevande som ei eventuell utbygging. vil føre kontaktgruppe for arueidet med Samla med seg. Plan. Som koordinator for arbeidet med, prosjekta i fylka, er det engasjert i Samla Plan gir vidare eit grunnlag for eigne medarbeidarar. å ta stilling til kva for vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast Utgreiingane om vasskraftprosjekt og til andre førernål. konsekvensar vert for kvart prosjekt sette saman i vassdragsrapportar. Ved I alt omfattar Samla Plan vasskraft­ sidan av utgreiingane om prosjekt tilsvarande omlag 40 TWh vasskraftprosjekta, vert føl.gjande midlare årsproduksjon. brukarin teresser ftil h~.e handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, Miljøverndepartementet har ansvaret vern mot ureining, vassforsyning, for arbeidet, i samarbeid med Olje- og kulturminnevern, jord- og skogbruk, energidepartementet, Norges vassdrags­ reindrift, sikring mot flaum og og elektrisitetsvesen og andre erosjon, transport, istilhøve og instansar. vass temperatur og klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Regjeringa la våren 1985 fram stortingsmelding om Samla plan for Vassdragsrapportane vert fortlopande vassdrag, St.meld. nr. 63 (1984-85). sende til høyring i vedkommande Samla Plan vil bli ajourført, første kommunar, lokale interesse­ gong i ei stortingsmelding i 1987. organisasjonar m.m. Vassdrags­ Denne stortingsmeldinga vil omtale ein rapportane, saman med høyrings­ del mindre prosjekt, som ikkje kom med fråsegnene, dannar grunnlaget for den i St. meld. nr. 63. Ho vil og ta for gruppevise prioriteringa i Samla Plan. SAMLA PLAN FOR VASSDRAG HORDALAND FYLKE VOSS/VAKSDAL KOHHUNAR VASSDRAGSRAPPORT 25501 TYSSEN, ALT. BV ISBN-NR. 82-7243-672-8 1 F0REORD Regjeringa vedtok 22 . mars 1985 St.meld. nr . 63 (1984 - 85) om Samla Plan for vassdrag. Siktemålet med Samla Plan for vassdrag er å få ei samla nasjonal for­ valtning av vassdraga. Planen er difor verken ein utbyggingsplan eller ein verneplan. I Samla Plan er vurdert 540 prosjektalternativ i 31 0 vasskraftprosjekt. Det tilsvarar ein kraftmengde på 40 TWh midlere årsproduksjon. Prosjektalternativ som gir best kraftverksØkonomi og får minst negative fØlgjer for andre brukarinteresser er plassert fØrst i den gruppevise prioriteringa. Atlernativa er fordelt på 3 kategoriar i 15 grupper. KATEGORI I Om fattar prosjekt på i alt 11 TWh som kan konsesjonshandsamast straks og andfares, som bidrag til energidekkinga i åra framover. Den fØrste tida kan berre prosjekt frå kategori I konsesjonshandsamast (gruppe 1-5 ) . KATEGORI Il Omfattar prosjekt som kan nyttast til kraftutbygging eller andre fØre• mål, 7 TWh (gruppe 6-8). KATEGORI III Omfattar prosjekt som basert på dei tekniske lØysingar som til no er vurdert, ikkje blir sett på som aktuelle for kraftut bygging på grunn av store konfliktar med andre brukarinteresser og / eller hØg utbyggingspris (gruppe 9-15 ) . Denne vassdragsrapporten er utarbeidd som del av Sam l a Plan-arbeidet l Hordal and fylke. Ein kort omtale av tidlegare vurderte alternativer gitt i kap. 5 i denne rapporten (sjå også St.meld. nr. 63). Al ternativa vart her plassert i kategori I og Il , gruppe 5 og B. Det nye alterna­ tivet er ei vidarefØring basert på alt. B Tyssen/ Straume. Vidreføringa tek sikte på å redusera negative konsekvensar i hØve til tidlegare utbyggingsplanar for alt. B. 2 Rapporten gjer greie for moglege planar for utnytting av vasskrafta i Øvstedals- og Hesjedalsvassdraga, grei ar ut om brukarinteressene i vassdraget og vurderar konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. Utbygging av vassdraga er vurdert i 1 alternativ, med plassering av kraftstasjonen ved Straume. Vassdragsrapporten inneheld berre kap . 2, 3 og 5. Kap. 5 er noko meir omfattande enn i tidlegare rapportar vedk. konsekvensar for einskilde tema. For desse fagfelta er det og gitt eit samandrag av verknadene ved utbygging m.v. Kap. 5 avsluttar med eit skjema der det er gjort ei klassifisering av verdien til-/bruken av prosjektområdet utan utbygging. Vidare er det i tabellen gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Når det gjeld konsekvensvurderingane må det strekast under at desse er fØrebels, og er gjort ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Denne vurderinga vil kunne endrast når prosjektet seinare skal saman­ liknast med andre prosjekt i Samla Plan. Vassdragsrapporten er stilt saman og redigert av Samla P!an-medarbeid­ aren i Hordaland fylke, Johannes HØvik . Ei rekkje fagmedarbeidarar har bidratt på ulike fagområde i prosjektet, jfr. bidragslista lengst bak i rapporten. Vassdragsrapporten har vore lagt fram for kontaktgruppa i Samla Plan i Hordaland fylke. Rapporten vert send på hØyring til vedkomande kommunar, lokale inte­ resseorganisasjonar m.v., og vil saman med hØyringsfråseqnene danna grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan . Bergen, august 1986 Johs . HØvik VASSDRAG NR. 255 ØVSTEDALSEL V OG 256 HESJEDALSELV PROSJEKT 25501 TYSSEN. ALT. BV INNHALD: Side: 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is - Vasstemperatur 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-4 2.3 Vilt 2-5 2.4 Fisk 2-7 2.5 Vassforsyning 2-10 2.6 Vern mot ureining 2-11 2-7 Kulturminnevern 2-11 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-14 2.9 Reindrift 2-16 2.10 Flaum- og erosjonssikring 2-16 2. 11 Transport .2-16 3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplanar i Øvstedals- og Hesjedalsvassdraget 3-1 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3-4 3.3 Vassvegar 3-8 3.4 Kraftstsjonar 3-11 3.5 Anleggsvegar - Tippar - Masseuttak - Anleggskraft - Samband 3-15 3.6 Kompenserande tiltak 3-16 3.7 Innpassing i produksjonssystemet - Framtidig drift 3-17 3.8 Kostnader pr. 01.01.82 3-20 Bilag 5 OPPSUMMERING 5.0 Utgreiing om prosjekt 5-1 5.1 Konsekvensar/naturmiljØet 5-2 5.1' Naturvern 5-2 5.2 Friluftsliv 5-5 5.3 Vilt 5-8 5.4 Fisk 5-8 5.5 Vassforsyning 5-9 5.6 Vern mot ureining 5-10 5.7 Kulturminnevern 5-11 5.8 Jordbruk og skogbruk 5-12 5.9 Reindrift 5-14 5.10 Flaum- og erosjonssikring 5-14 5.11 Transport 5-14 5.12 Regional Økonomi 5-15 2 - l 2 BRUKSFO~~ER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vasstemperatur Garden på Aldal er veglaus og brukar isen på Aldalsvatn og ca. 4 km av elva ovanfor som ferdsleveg . Ovanfor 0vstedal fØregår det ein del tømmer- og vedkØyring over islagte vatn og elvar. Gardane på Tysso og Furnes brukar isen på Bolstadfjorden til ferdsleveg når isen er sikker, men dette er visstnok blitt sjeldan etter Evangerutbygginga. I Hesjedalsvassdraget blir isen nytta på nokon av vatna til vedkøyring. Elles er det ein del skilØypar som kryssar elvar og vatn i båe vassdraga . 2.1 Naturvern Området har dei vanlege formene og avsetjingstypane som syner hovudlinene i landformingsprosessane i kvartær tid og fram til notid. Lokale brearmar har danna moderat nedskorne dalsyste~ i den re­ lativt motstandsdyktige fjellgrunnen. Båe vassdraga ;lar karak­ teristiske U- dalar med tersklar, vassbasseng i fordj"pningane, hengjande sidedalar og botnar. Hesjedalsvassdraget har noko meir markerte former og relieff enn det meir langstrekte Ovstedals - vassdraget. Morenemateriale og elvesletter/delta, desse vesentleg avsett av breelvar, dominerer der det er lausmasseavsetjingar idalgangane. Variasjonen i lausmassetypar og - former er relativt liten. Dei geologiske tilhØva i prosjektområdet synest å vera lite be­ rørt frå fØr. Båe vassdraga er etter måten lett tilgjengelege. Flora og vegetasjon er karakteristisk for denne delen av Vest­ landets lauv- og furuskogregion . Heile området synest ha eit oseanisk og humid klima, med næringsfattige bergarter. Landskapet er dermed prega av fattige vegetasjonstypar som ofte er sterkt beita. Det er ikkje registrert arter eller vegetasjonstypar som 2 - 2 er sjeldne for desse deler av Vestlandet. BjØrk- og furuskog har størst utbreiing i låglandet. Fattige lyng- og grasheier er van­ leg i hØgareliggjande strok. Prosjektområdet elles er lite påverka av inngrep. Ingen verna eller fØres lått verna geologiske fØrekomstar e l ler område inn an Hesjedalsvassdraget er kjende frå fØr. Denne under­ sØkinga gjev heller ikkje grunnlag til å fØreslå noko i denne delen av prosjektområdet. I samband med verneplan Il for vassdrag (NOU 1976:15) er det kon­ kludert med at nedbØrsfeltet til Øvstedalsvassdraget eignar seg godt som studieobjekt og ekskursjonsområde for m.a. geofaga kvartærgeologi, geomorfologi og fluvialgeomorfologi . Dei kvartær• geologiske verneinteressene synest imidlertid ~ vera noko mindre enn dei vert vurdert til i verneplan Il. Registreringane i Samla Plan gjev ikkje grunnlag for å endra verdivurderinga av vassdraget for fagfelta geomorfologi og fluvialmorfologi. I verneplan Il vart Øvstedalsvassdraget ogs~ vurdert som verdi­ fullt for hydrologi, limnologi og botanikk. Dei botaniske verdiane er mest knytta til kvalitetane som type­ område. Kringgrensande område har alt stor kraftutbygging. Øvstedalsvassdraget er eit lite påverka vassdrag med fattige vegetasjonsutformingar,