Naturverdier i egen kommune Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen Victoria Marie Kristiansen www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Hva er viktigst å ta vare på og hvordan ivareta naturmangfoldet? • Mange ulike begrep og hensyn: – Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode og svartkurle – Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) – Hotspot-habitater, f.eks dyremøkk – Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder – Arter/naturtyper som per definisjon er ansvarsarter eller –naturtyper • 20 % eller mer av norske forekomster ligger i Oppland • Komplekst og sammensatt fylke – og mange ulike verdier i kommunene – også andre verdier enn naturmangfold • Ulike innfallsvinkler for å bevare naturmangfold – aktive tiltak eller beskyttelse/vern/fredning Utfordring: Det er viktig at dette blir praktisk håndterbart i den daglige saksbehandlingen www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Hva er viktig? • Norsk rødliste for arter: – Etnedal: >70 rødlistearter registrert i Artskart – Søndre Land: >150 rødlistearter registrert i Artskart – Nordre Land: > 200 rødlistearter registrert i Artskart • Norsk rødliste for naturtyper: – 80 rødlistede naturtyper, hvorav 40 vurderes som sterkt truet – Flere av de sterkt truete naturtypene forekommer i denne regionen, bl.a. slåttemyr, kulturmarkseng (slåtteeng), flommarkskog, våtmarksmassiv m.fl. – Boreal hei er også vurdert for rødlista, men pga lite kunnskap har den fått status datamangel (DD) • Prioriterte arter/utvalgte naturtyper: – Dragehode – Slåttemark- og slåttemyr • Andre arter/naturtyper: – Eks. kongeørn www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Hva er viktig? • Ansvarsnaturtyper for Oppland – Etnedal: Gammel høyereliggende granskog, rik berglendt mark, naturbeitemark/slåttemark, boreal hei, skogsbekkekløft, engpregete erstatningsbiotoper (vegkanter), seterlandskap, store myrområder, store vassdrag – Søndre Land: Gammel høyereliggende barskog, naturbeitemark/slåttemark, skogsbekkekløft, engpregete erstatningsbiotoper (vegkanter) – Nordre Land: Naturbeitemark/slåttemark, gammel høyereliggende granskog, engpregete erstatningsbiotoper (vegkanter), rik berglendt mark, åpen flommark, skogsbekkekløft, flommarkskog, store flommarkssystemer, store myrområder, store vassdrag • Ansvarsarter for Oppland – Etnedal: Trane, skjeggklokke, huldrestarr, kåltistel, praktbrudespore, rimnål, dobbelbekkasin, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, huldregras, dragehode, klåved, doggpil, nettsporet kantarellbeger – Søndre Land: Storrøye, rimnål, ulvelav, svartgubbe, lillaskivet navlesopp, barbarslørsopp, trollslørsopp, tyrislørsopp, trane, dverglo, storaure, huldregras, enghaukeskjegg, hengepiggfrø, engkrattsoleie, doggpil, sprikeskjegg, hodeskoddelav, flatragg, brundogglav, huldrestry, slørvokssopp, rosa køllesopp, sprekkjuke, praktvokssopp, fiolkorallsopp, tussepiggflak – Nordre Land: Trane, storaure, storrøye, skjeggklokke, huldregras, kåltistel, dragehode, klåved, engkrattsoleie, doggpil, smalfrøstjerne, dalfiol, flomtvebladmose, kort trollskjegg, sprikeskjegg, taiganål, hodeskoddelav, ulvelav, huldrestry, svartgubbe, prakthuldrekjuke, trollslørsopp, eventyrslørsopp, røykbrun jordtunge, hyasintvokssopp, dverglo, dobbeltbekkasin, handmarinøkkel, huldrestarr, enghaukeskjegg, hengepriggfrø, finnmarkfrøstjerne, råtetvebladmose, fossenål, flatragg, erterøyksopp, tvillingslørsopp, loffslørsopp, taigaseigsopp, fiolkorallsopp, gulsivet fagerhatt, tussepiggflak. www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Gammel granskog – gammel høyereliggende granskog • Kjennetegn på gammel granskog: – Ofte høy luftfuktighet og stabilt skogklima – Naturlig foryngelse skjer gradvis gjennom glenner som dannes når trær dør og senere går overende – Variert og delvis åpent skogbilde – alle aldersklasser representert – Normalt ikke utsatt for brann, stormfelling, ras eller flatehogst over lang tid – Viktige elementer: Læger, gamle grantrær og løvtrær, grove/avvikende trær, gadd, høystubber,www.fylkesmannen.no/oppland bergvegger og storeFacebookcom steiner/fylkesmannen/oppland Forekomst av naturtypen i Land og Etnedal Lokalitet Kommune Verdi Budeiberget Nordre Land A Bjørnhaugen Nordre Land A Skjellingshoved NR Nordre Land A Kinnsdokka Nordre Land A Haugsetra vest Nordre Land A Hovde, øst Nordre Land A Knotten Nordre Land A Ringsrudåsen Nordre Land A Hasvalsæter Søndre Land B Hovde, vest Nordre Land A Kråkhugukampen Nordre Land A Høgda Nordre Land A Øytjernsmyra Søndre Land C Svartvatnet N Nordre Land A Djupskardet Nordre Land A Dalshøgda Nordre Land A Finni SV Nordre Land A Fjellolia Nordre Land A www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Hvorfor er gammel granskog viktig? • Kontinuitetsmiljøer har gått sterkt tilbake • Rikt og unikt artsmangfold som nå er truet – Mange arter avhengige av stabile forhold og de strukturene som oppstår når skogen blir gammel – liggende og stående død ved, fleraldret og flersjiktet skog, trær med store dimensjoner m.m. – Spesialiserte arter – avhengige av at leveområdene ikke påvirkes for å kunne overleve www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Artsmangfold i de gamle granskogene i Oppland • Høyereliggende granskog i fjellnære områder i midtre deler av fylket • Rikt mangfold av vedboende sopp, inkl. flere truete arter. • Eks: sibirkjuke, taigaskinn, taigakjuke, lappkjuke, sprekkjuke, svartsonekjuke, rynkeskinn, rosenkjuke, fjellgranskjuke, duftskinn og lamellfiolkjuke m. fl • Høyereliggende granskog lengre sør • Mer nedbørrikt, humid klima og mangfoldet av vedboende sopp går noe tilbake. • Fuktighetskrevende lavarter blir mer karakteristiske – «huldrestryskoger» • Eks: huldrestry, langt trollskjegg, kort trollskjegg, sprikeskjegg, fossenål, taiganål, langnål, strybarkmåler, lyst taigafly m.fl. • Også viktige områder for bl.a. flere fuglearter, som storfugl, lavskrike, hønsehauk og konglebit www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Trusler/sårbarhet og utfordringer • De utformingene av naturtypen som er mest frodige og som har høyest bonitet, er som regel også de arealene som har størst artsmangfold – disse er hardest presset i forhold til inngrep • De mest verdifulle gammelskogene er eldre enn vanlig hogstmoden skog – Vanskelig å kombinere moderne skogbruk og bevaring av gammelskog i en og samme biotop. • Det finnes svært lite urørt skog i Norge i dag, og andelen av lite påvirket skog er også svært lav – Viktige leveområder for mangfoldet av planter, insekter, fugler og sopp fragmenteres og forsvinner • Den samlede belastningen på gammel granskog må derfor anses som stor på landsbasis. – Bit-for-bit-problematikk www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Eksempler på arter knyttet til gammel granskog • Huldrestry (EN) – Norge har de største populasjonene av arten i Europa i dag (utryddet i Europa sør for Skandinavia), og de viktigste områdene ligger i åstrakter i Akershus, Buskerud og Oppland. – Begge Landskommunene og Etnedal, men spesielt Nordre Land, har rike huldrestryforekomster (ansvarsart for Nordre Land og Søndre Land) – Bestandsskogbruket og bruk av åpne hoster innenfor artens utbredelsesområder de siste 60-70 årene har endret skogbildet og gitt altfor tett skog for arten. – Mange lokaliteter er i dag sikret gjennom skogreservater og nøkkelbiotoper, men arten vil trolig være i en kritisk situasjon flere år framover bl.a. pga kanteffekter, tidligere fragmentering av populasjoner og små forekomster. – Nyetableringer vil være sjeldne pga. lang avstand mellom aktuelle habitatforekomster. – Flere tiltak har vist seg som positive for arten, bl.a. etablering/etterligning av glennestruktur i skogen. • Taiganål (VU): – Vokser i naturskogpregete gran- og bjørkeskoger og i blandingsskoger i Sør- og Midt-Norge og Nordland sør for Saltfjellet. – Knyttet til høgstubber og grove, levende bar- og lauvtrær. – Viktigste trusler er flatehogst, plukkhogst og generell reduksjon av habitat og substrattilgang. – De kjente populasjonen er ofte svært små, trolig bare ca 1500 individer i Norge. – Ansvarsart for Nordre Land (registrert i både Nordre og Søndre Land) www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Eksempel på arter knyttet til gammel granskog • Sprikeskjegg (NT): – Knyttet til eldre, fuktig, gran- eller bjørkedominert skog opp til skoggrensa på Østlandet. – Vokser på greiner på gamle trær, og trives best i relativt glissen, gjerne sjiktet skog. – I kjerneområdet er arten en relativ vanlig art i eldre barskog, men i områder med intensivt skogbruk er populasjonene svært reduserte. – Ansvarsart for Søndre Land, og registrert i samtlige tre kommuner. • Strybarkmåler (NT): – Lever på skjegg- og strylav i gammel skog. – Kun kjent fra 46 lokaliteter i Norge, og er registrert både i Nordre og Søndre Land, og Etnedal. – På grunn av moderne skogbruk blir artens habitater redusert og fragmentert. www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Slåttemark «Med slåttemark menes åpen eller svært spredt tresatt semi- naturlig eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Slåttemark forekommer både i innmark og utmark. Kantsoner betinget av slått er også inkludert i naturtypen.» • Ofte overflaterydda, men ikke oppdyrket (pløyd) eller tilsådd i senere tid. • Ikke gjødsla eller sprøyta på moderne vis • Slått er viktigste