CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Den gode, hellige og disiplinerte kunsten Forestillinger om kunstens autonomi i kulturpolitikk og kunstledelse Sigrid Røyseng Avhandling for dr.polit-graden Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen 2006 Forord Denne avhandlingen er et produkt av et strategisk instituttprogram for kultur og idrett som ble gitt Telemarksforsking-Bø av Norges forskningsråd i 1999. Delprosjektet som denne avhandlingen vokser ut av gikk i startfasen under tittelen Lederroller i kulturlivet . Når jeg nå setter punktum for arbeidet med avhandlingen har den fått tittelen Den gode, hellige og disiplinerte kunsten . Forestillinger om kunstens autonomi i kulturpolitikk og kunstledelse. Prosjektet har altså endret seg en god del fra start til slutt. I prosessen med å utvikle og gjennomføre prosjektet har jeg hatt mange gode hjelpere og støttespillere. Først vil jeg takke de to veilederne mine. Thorvald Sirnes har vært hovedveileder. Med sitt skarpe blikk og sin teoretiske spenst har han bidratt til å utvikle og klargjøre den analytiske tilnærmingen. Thorvalds kommentarer er alltid stimulerende, utfordrende og utviklende. Per Mangset har vært biveileder og prosjektleder. Med sine solide kunnskaper om kunst- og kulturfeltet og sin brede erfaring fra empirisk forskning har han gitt uvurderlige råd og innspill. I tillegg har han med sikker teft bidratt til å utbedre sammenhengen i argumentasjonen og til å nyansere resonnementene mine. Per har dessuten fulgt meg tett både på oppturer og nedturer, og han har i alle faser gitt konstruktive og oppmuntrende innspill. Takk til Telemarksforsking-Bø som har gitt meg muligheten til å gjennomføre dette doktorgradsløpet, og som har vist sjenerøsitet og forståelse i den lange og harde sluttfasen. Fagområdet for kultur og idrett ved instituttet har vært et stimulerende miljø. Takk til Nils Asle Bergsgard og Heidi Stavrum for gode faglige diskusjoner og for konstruktive innspill til flere kapittelutkast. Det har vært inspirerende å være i et miljø hvor de myke og harde samfunnsfagene kommuniserer med hverandre og utfordrer hverandre. Takk til Knut Løyland som tålmodig har forsøkt å gi meg et nyansert innblikk i samfunnsøkonomiens tilnærminger til kunst og kultur. Doktorforumet ved Senter for kultur- og idrettstudiar, Høgskolen i Telemark/ Telemarksforsking-Bø har vært en stimulerende og konstruktiv arena for faglig samtale og debatt. En særskilt takk til Pål Augestad som har gitt innsiktsfulle og inspirerende kommentarer til den empiriske analysen. Takk til Det Norske Teatret som velvillig tok i mot meg og ga meg muligheten til å studere et teater på nært hold. Tusen takk til alle informantene som har deltatt i prosjektet, både de som er knyttet til Det Norske Teatret og de som er rekruttert utenfor teatret. Mari Torvik Heian, Kristin Midttun og Heidi Christoffersen har lest korrektur. Takk for skarpe blikk og tålmodig lesning. I en så lang og utfordrende prosess som gjennomføringen av dette doktorgradsløpet har vært, har venner og familie som gir uforbeholden støtte og anledning til avveksling, vært avgjørende. En særskilt takk til Kristin Løkke og Kristin Midttun som har fungert som en helt spesiell heiagjeng for meg. Bø i Telemark, 28. juni 2006 Sigrid Røyseng 1 2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 7 1.1 KUNSTENS AUTONOMI UNDER PRESS ? 7 1.2 AVHANDLINGEN STEG FOR STEG 13 2. HVA VET VI, OG HVORDAN VET VI DET? 16 2.1 DEN KONVENSJONELLE VISDOM 16 2.2 INSTRUMENTELL KULTURPOLITIKK 21 2.3 KLASSISK BEKYMRING 25 2.4 OFFER FOR OMGIVELSENES TRYKK ? 27 2.5 HELDIG FORBRØDRING 30 2.6 KUNSTEN ER IKKE LENGER HVA DEN EN GANG VAR 34 2.7 KUNSTNERE UTEN KARISMA ? 35 2.8 OPPSUMMERING 38 3. AUTONOMI SOM KONSTITUSJON OG ILLUSJON 40 3.1 AUTONOMI SOM KONSTITUSJON 41 3.1.1 FELT 41 3.1.2 SYSTEM 44 3.1.3 KUNSTEN SOM FELT 46 3.1.4 KUNSTEN SOM SYSTEM 48 3.2 KUNSTENS KONSTITUSJON 50 3.2.1 KUNSTFELTETS ”NOMOS ” 50 3.2.2 KUNSTSYSTEMETS KODE 52 3.2.3 KUNSTFELTETS PRODUKTIVE KRAFT 53 3.2.4 KUNSTSYSTEMETS PROGRAM 55 3.3 KUNSTEN OG OMVERDENEN 57 3.3.1 RELATIV AUTONOMI 58 3.3.2 ABSOLUTT AUTONOMI 59 3.3.3 ØKONOMI 62 3.3.4 MORAL 64 3.4 AUTONOMI SOM ILLUSJON 65 3.4.1 DISKURS 66 3.4.2 DISIPLIN 69 3.4.3 KUNSTEN SOM FØLEHORN 71 3.5 OPPSUMMERING 72 4. VEIEN MOT EN AVHANDLING 74 4.1 EPISTEMOLOGISKE HINDRINGER 74 4.2 UBEHAGET I KULTURFORSKNINGEN 79 4.3 KULTURFORSKEREN SOM UFORLØST KUNSTNER 80 4.4 KULTURFORSKEREN SOM DEN GODE HYRDE 82 4.5 DET EMPIRISKE MATERIALET 85 4.5.1 CASE OG GENERALISERING 88 4.5.2 TAUS MAKT 89 4.5.3 GLATT OVERFLATE , FINSLIPTE KANTER 91 3 4.5.4 NÅR INFORMANTEN ER PROFESJONELL ISCENESETTER 93 4.5.5 NÅR INTERVJUEREN ER UFORLØST KUNSTNER 95 4.6 Å STUDERE ENDRING 97 5. NIDKJÆR STAT 99 5.1 DEN KULTURPOLITISKE ENIGHETEN 99 5.1.1 ”K ULTURPOLITIKK ER BARE SÅ UT ” 99 5.1.2 Å HA EN KULTURPOLITIKK 101 5.2 GAVEØKONOMIEN 105 5.2.1 ET OFFENTLIG ANLIGGENDE 105 5.2.2 EN MORALSK FORPLIKTELSE 106 5.2.3 EN KRONISK LIDELSE 107 5.2.4 ET NØDVENDIG TAKKOFFER 111 5.2.5 STØTTEN ER UEGENNYTTIG 113 5.2.6 GAVEN FORPLIKTER 114 5.2.7 STØTTEORDNINGEN VOKSER 115 5.3 DISIPLINERINGEN 116 5.3.1 KRAV OM ØKTE EGENINNTEKTER 116 5.3.2 STATEN TAR FORBEHOLD 119 5.3.3 SKREMMESKUDD 121 5.3.4 NEW PUBLIC MANAGEMENT MØTER KUNSTEN 125 5.3.5 SAMME INNHOLD , NY INNPAKNING 126 5.3.6 OMSORGEN FOR DETALJENE 128 5.3.7 FORVITRER GAVEØKONOMIEN ? 133 5.3.8 TRUSSEL OM BELØNNING OG STRAFF 135 5.3.9 STYRINGSOPTIMISME , TROSS ALT 137 5.4 OPPSUMMERING 139 6. KUNSTENS GODHET 141 6.1 DET GODE MANGFOLDET 141 6.1.1 MENNESKE OG MANGFOLD 141 6.1.2 MANGFOLDETS MOTSTYKKE 145 6.2 SCENEKUNSTENS IBOENDE GODHET 147 6.2.1 DEN ”HØIESTE ” VERDI 148 6.2.2 EI BLOT TIL LYST 151 6.2.3 DET SOM BETYR NOE FOR DEN MENNESKELIGE UTVIKLINGEN 153 6.2.4 DEN LEVENDE SCENEKUNSTEN 160 6.2.5 Å FORVANDLE MENNESKET TIL KUNST 165 6.3 OPPSUMMERING 169 7. ØKONOMIENS INNTRENGNING OG KUNSTENS MOTSTANDSKRAFT 171 7.1 DIFFERENSIERINGEN 171 7.1.1 DEN ENEVELDIGE TEATERSJEFEN 171 7.1.2 NÆRINGSLIVSLEDERNES INNTOG 174 7.1.3 DIREKTØRKARRIERE PÅ NY OG GAMMEL MÅTE 176 7.1.4 GOOD GUY OG BAD GUY 177 7.1.5 MED BUNNLINJA SOM MÅL 181 7.1.6 FORBUDTE OMRÅDER 184 7.1.7 TROSBEKJENNELSEN 187 4 7.1.8 STERKE KREFTER I SVING 189 7.1.9 PATERNALISMEN 191 7.1.10 OPPSUMMERING 192 7.2 DISIPLINERINGEN 193 7.2.1 FORDISME FOR FALL ? 193 7.2.2 KUNSTEN SOM KALL 196 7.2.3 Å SNU ET STORT TANKSKIP 201 7.2.4 FASTE STILLINGER UNDER PRESS 204 7.2.5 TEATRETS SEKSUALITET 207 7.2.6 NYE ARBEIDSOPPGAVER 212 7.2.7 TORPEDO UNDER ARKEN 213 7.2.8 ET SMØRGÅSBORD ? 215 7.2.9 DEN ØKONOMISKE DISIPLINERINGEN 216 7.2 10 EN KLOKERE SJEF 219 7.2.11 FORTELLINGER OM FORTIDEN 221 7.2.12 OPPSUMMERING 224 8. DEN GODE, HELLIGE OG DISIPLINERTE KUNSTEN 226 8.1 FORESTILLINGER OM DET HELLIGE (DET SKJØNNE ) 226 8.1.1 DEN HELLIGE SCENEKUNSTEN 226 8.1.2 RESAKRALISERING 229 8.1.3 RITUELL KULTURPOLITIKK 230 8.1.4 DIFFERENSIERING 233 8.2 FORESTILLINGER OM DET GODE 235 8.2.1 DEN GODE SCENEKUNSTEN 235 8.2.2 GODHETEN I KULTURPOLITIKKEN 238 8.2.3 DEN NÅDELØSE GODHETEN 240 8.2.4 DIFFERENSIERING OG DEDIFFERENSIERING 241 8.3 FORESTILLINGER OM DISIPLIN (DET SANNE ) 242 8.3.1 DEN DISIPLINERTE SCENEKUNSTEN 242 8.3.2 SCENEKUNSTENS SUBJEKTIVITETER 243 8.3.3 ILLUSJONEN OM RENHET 246 8.4 AVSLUTNING 246 LITTERATURLISTE 249 DOKUMENTER 265 5 6 1. Innledning 1.1 Kunstens autonomi under press? Forestillingen om autonomi er omdreiningspunktet for det moderne samfunnets forståelser av kunsten. Ikke minst er denne forestillingen blitt etablert gjennom den filosofiske estetikken med Kants estetikk som et av de mest epokegjørende bidragene (Kant 1995 [1790]). Kunsten blir forstått som en særegen sosial sfære som fungerer i kraft av egne ”lover og regler”. Autonomiforståelsen kommer særlig til uttrykk i et krav om at kunst må betraktes i kraft av seg selv og sin egenverdi. Kunsten forstås som en selvinnlysende verdi, en verdi med allmenn eller universell gyldighet, en verdi som hviler i seg selv. Kunsten forstås som noe som kommer til oss med en bydende kraft. I tråd med de moderne forståelsene må kunsten oppleves og vurderes på sine egne premisser og ikke ut fra kriterier som er utviklet for andre formål. Kunst må ikke gjøres til gjenstand for økonomiske, politiske, juridiske, moralske eller pedagogiske vurderinger. Kunst gjør krav på å bli møtt med en estetisk betraktningsmåte. Skal vi tro på mange av de beskrivelsene som gis av endringer i og omkring kunstfeltet, er imidlertid kunstens autonomi nå under hardt press eller gått tapt. For det første hevdes det at nyliberalismens økte gjennomslag i politikk og samfunnsliv utfordrer kunstens autonomi. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu (2001:84) skriver for eksempel: Sagen er, at den principielle uafhængighed af økonomiske interesser, det kulturelle felt med besvær har tilkæmpet sig, er truet i selve sit fundament af en kommerciel logik, der sætter sig igennem på alle niveauer af den kulturelle produktion og distribution af kulturelle udtryk. Det nyliberalistiske evangeliums profeter prædiker, at her – altså på det kulturelle område – vil markedskræfterne – ligesom på alle andre områder af tilværelsen – vise sig at være en velsignelse.