)UDPHWURWLOUHWUR" 0DVNXOLQLWHWHULQRUVNSRSXO UNXOWXUSnWDOOHW DY )UHGULN/DQJHODQG 7KHVLVVXEPLWWHGLQIXOILOOPHQWRI WKHUHTXLUHPHQWVIRUGHJUHHRI 3+,/2623+,$('2&725 3K' 'HWVDPIXQQVYLWHQVNDSHOLJHIDNXOWHW 1HWWYHUNIRUNM¡QQVIRUVNQLQJ 8QLYHUVLWHWHWL6WDYDQJHU 1 6WDYDQJHU 125:$< ZZZXLVQR )UHGULN/DQJHODQG ,6%1 ,661 3K'7KHVLV8L61R Forord Gjennom årene jeg har arbeidet med avhandlingen er det en rekke personer som har hjulpet til med uvurderlige bidrag og perspektiver, og dere skal nå få deres fortjente takksigelser. Først vil jeg takke mine veiledere Wencke Mühleisen (hovedveileder) og Anne Gjelsvik (biveileder), for innsiktsfullt og tålmodig arbeid med å lose meg gjennom prosessen. Dernest vil jeg takke mine kolleger i Nettverk for kjønnsforskning, og Programområdet for tverrfaglig kjønnsforskning, ved Universitetet i Stavanger. Her vil jeg særlig trekke frem medstipendiatene Ingvil Hellstrand og Henriette Thune, for vennskap og utmerket faglig samarbeid. En takk også til Elise Malde og Ingrid Rusnes – uten et godt miljø rundt meg ville stipendiattiden blitt mye vanskeligere å komme gjennom. Takk også til gode kolleger ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved UiS, og særlig Cato Wittusen, Lars Klemsdal og Ragnhild Sjurseike. En stor takk til miljøet rundt forskningsprosjektet Being Together: Remaking Public Intimacies, som alle har vært svært generøse og uvanlig hjelpsomme med å gi råd, støtte og motivasjon underveis. Foruten Wencke Mühleisen vil jeg trekke frem Jørgen Lorentzen, Unn Conradi Andersen, Lin Prøitz, Arnfinn Andersen, Rannveig Svendby og Siri Lindstad. Mine tanker går særlig til Anne Lorentzen som døde så brått og uventet i desember 2013. Takk for alt, Anne. En stor takk for godt samarbeid rettes til Jan Wickman, dosent ved Åbo Akademi i Sverige, som er medforfatter på avhandlingens i artikkel nr. 4. Videre vil jeg takke Hilde Danielsen og Kari Jegerstedt i Tidsskrift for kjønnsforskning for deres iherdige redaktørinnsats i forbindelse med artikkel nr. 1; Lars Nyre og Brita Ytre-Arne i Norsk Medietidsskrift for positiv og konstruktiv behandling av artikkel nr. 2; redaktørene Wencke Mühleisen og Jørgen Lorentzen for fruktbare innspill i forbindelse med artikkel nr. 3, som ble publisert i den fagfellevurderte antologien Å være sammen; redaktørene Afshan Jafar og Erynn Casanova for grundig arbeid i forbindelse med artikkel nr. 4, som er publisert i den fagfellevurderte antologien Global Beauty. Local Bodies. Avhandlingen har også hatt nytte av kommentarer og innspill i forbindelse med ulike seminarer og presentasjoner. Takk til gruppedeltakerne ved den nasjonale forskerskolen TBLR under seminaret «Aesthetic memory: Remembrance, Trauma, Place, Space and Boundaries» 28.01.2011; til Søren Kjørup for tilbakemeldinger ved KULVERs programseminar 01.02.2011; til Janne Stigen Drangsholt, Stine Helena Bang Svendsen og de andre deltakerne på ph.d.-workshop den 27.10.2011 ved UiS; til Maj Camilla Munkejord og de andre deltakerne på et seminar den 26.01.12 ved Høgskolen i Finnmark; til Ellen Mortensen som inviterte meg til å holde en presentasjon under seminaret «Threatening Masculinities – Threatening Men», ved Senter for kvinne og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen den 07.03.2012; til Lynne Segal og Sasha Roseneil for konstruktive tilbakemeldinger under et seminar på Birkbeck, University of London ii 08.03.2012; og til Lars Rune Waage for kommentarer under mitt ph.d.- seminar den 03.06.2013. En stor takk til Birgitta Gripsrud og Øystein Røed for språkvask, til Tove Fjell og Stine Helena Bang Svendsen for gjennomlesning av «kappen», og til Anne Langeland og Roar Kristensen for bistand med korrektur. Takk også til Kristofer Henrichsen ved Utdanningsavdelingen på UiS som har gitt meg handlingsrom til å fordype meg i arbeidet de siste månedene, og til Stina Holth og Gry Sørås for deres positive og støttende innstilling. Til sist vil jeg sende all min kjærlighet til de tre kvinnene i mitt liv: Nezihat, Elif Maria og Zeynep Sofia! Stavanger, august 2014 iii Abstract This thesis is concerned with the emergence of, and tensions between, «new» and «traditional» masculinities in Norwegian popular culture in the 2000s. It focuses particularly on metrosexuality, which signifies a preoccupation with appearance and a new «looked-at-ness» for young men, and retrosexuality, a more traditionally oriented and explicitly heterosexual figure with a penchant for nostalgia. These two concepts, coined by the British journalist and writer Mark Simpson, were initially seen as different versions of idealized masculinity. During the 2000s they became popularized as media discourses and used as marketing tools. British soccer player David Beckham has been particularly influential as the leading metrosexual icon. These two masculinities were introduced and disseminated in Norwegian popular culture during the 2000s, and the thesis addresses specific articulations in which both transnational and local cultural norms and attitudes are being expressed in a specific context. A particular analytical focus is directed toward how representations in popular culture are entangled with the contemporary Norwegian political and cultural climate, with an emphasis on gender equality regimes in a postmodern media context. This backdrop is important for analyzing potential conflicts and antagonisms that emerge in the relation between metrosexuality and retrosexuality. Empirically, the thesis analyzes a variety of forms in linguistic and visual media, such as TV programs, photographs, magazines and newspaper articles. In methodological terms, it makes use of textual and discourse analysis as developed within cultural studies. iv Theoretically, it positions itself mainly within masculinity studies and cultural studies, and enters into critical dialogue with Raewyn Connell and her seminal concept hegemonic masculinity. Through the launch of three analytical concepts, the thesis intends to stimulate nuanced future readings of masculinities in contemporary popular culture. The thesis consists of four articles with an introduction. Article 1 and 2 focus mainly on retrosexuality, while article 3 and 4 focus on metrosexuality. In the first article, the Norwegian TV program «Manshow», which was aired on the commercial channel TV2 Zebra from 2006 to 2009, provides an opportunity to analyze conflicts concerning masculinities in Norwegian popular culture at that time. «Manshow» was a TV program with an explicit male chauvinistic profile and an emphasis on heterosexual male bonding. Through a close reading of the premiere of the show’s first episode in 2006, the article emphasizes how «Manshow» creates a space where men have free access to enjoyment, through activities such as drinking beer and objectifying women. This is made possible by the use of irony, or what is characterized as the reflexive nostalgia of masculinity. The second article argues that warrior masculinity has become influential in Norwegian contemporary media and popular culture in the 2000s. It focuses specifically on the men’s magazine Alfa, launched in 2010, which gave rise to a media debate on the representation of Norwegian soldiers in Afghanistan. The soldiers were presented in the magazine as warriors who stated that killing people was better than sex. Warrior masculinity is not unique to Alfa; it can also be seen in other v areas of Norwegian contemporary culture, in popular practices such as «paintball» and «airsoft». To grasp the continuum between different aspects of warrior masculinity, the article therefore launches the concept of imaginary warriors. Article three analyzes metrosexuality as a broad cultural phenomenon in Norwegian popular culture in the 2000s. In 2002 metrosexuality was presented in the Norwegian media, as a characteristic of the self-absorbed and narcissistic «new» man. A few years later, in 2006, the Norwegian handballer Kristian Kjelling was depicted in a manner similar to the British soccer player David Beckham, in an advertising campaign for the tanning salon company «Brun og Blid». Metrosexuality was now also to be seen in many areas of Norwegian popular culture. At the same time an antimetrosexual reaction surfaced. The article presents the concept of post-traditional masculinity, to contextualize the potentially challenging aspects of metrosexuality, vis-à-vis essentialist notions of masculinity. The fourth article is co-written with Finnish researcher Jan Wickman, and discusses variations in the definitions of metrosexuality by analyzing contrasting examples of six sexualized media representations of athletes from three Nordic countries: Finland, Norway, and Sweden. The Nordic region is made up of nation-states of similar size, with relatively similar social systems and, perhaps most importantly in this context, parallel gender cultures. The article highlights the intersection of the global and the local in the representations of metrosexuality, but underscores the importance of vi national context and national identity while analyzing images of male athletes. vii viii Innholdsfortegnelse Del 1 1 Innledning............................................................................. 1 1.1 «Nye» og «tradisjonelle» maskuliniteter ................................... 1 1.2 Problemstillinger og forskningsspørsmål ................................... 4 1.3 Tidligere forskning .................................................................... 5 1.3.1 Metroseksualitet ............................................................................... 5 1.3.2 Retroseksualitet