64 SjøaurebestandeneiVefsna,Fusta og DrevjaiNordlandfylke BjørnOveJohnsen ArneJ.Jensen NINA*NIKU NINANorskinstituttfornaturforskning SjøaurebestandeneiVefsna,Fusta og DrevjaiNordlandfylke BjørnOveJohnsen ArneJ.Jensen NINANorskinstituttfornaturforskning nina oppdragsmelding 614 NINA•NIKUs publikasjoner Johnsen, B.O. & Jensen, A.J. 1999. Sjøaurebestandene i Vefsna, Fusta og Drevja i Nordland fylke. —NINA Oppdragsmelding 614: NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: 1-28. NINA Fagrapport Trondheim, september 1999 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN0802-4103 kningsarbeid, problernoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-1074-6 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Bærekraftig høsting, fisk gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Sustainable harvest, fish Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver 0: NINA Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NIKU Oppdragsmelding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller ut- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse redningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte be- faringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA.NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Tema hefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte Torbjørn Forseth grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- NINA•NIKU, Trondheim avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Design og layout: enn ovennevnte publikasjoner. Synnøve Vanvik Opplag: Varierer Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Kopiering: Norservice NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, Opplag:300 ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU Tungasletta 2 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- 7005 Trondheim resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom Tel: 73 80 14 00 populærfaglige tidsskrifter og aviser. Fax: 73 80 14 01 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: 13353 Sjøørret i Vefsna, Fusta, Drevja Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig_signatur:r ' dY, 2 ina oppdragsmelding614 Gjenfangstenefra merkingene i Vefsna, Fustaog Drevja Referat viser at de tre vassdragenehar hver sin sjøaurepopula- sjon som blander seg lite med de to andre. Det var Johnsen,B.O. & Jensen,A.J. 1999. Sjøaurebestandenei relativt få feilvandreretil andre vassdrag.Prosentandelen Vefsna, Fustaog Drevja i Nordland fylke. —NINA Opp- feilvandrere var minst i Vefsna (3,1 %) og størst i Drevja dragsmelding614: 1-28.. (12,0 %). Dette kan ha sammenhengmed vassdragenes størrelse. Innerst i Vefsnfjorden i Nordland ligger de tre laksevass- drageneVefsna, Fustaog Drevja.Lakseni disseelveneer I materialet fra Vefsna,Fustaog Drevjavar 75 % av sjø- angrepet av parasitten Gyrodactylus salaris, noe som har auren med to somrers opphold i sjøen kjønnsmoden. ført til dramatiskereduksjoneri laksebestandene.Alletre Lengdefordelingen av den fisken som ble fanget i vassdragenehar en fisketrapp langt nede i vassdraget trappene tyder imidlertid på at den minste fisken (med somfisk må passerefor å komme videreoppover.Somet en og to somrers opphold i sjøen) i liten grad vandrer ledd i tiltakene mot parasitten ble disse fisketrappene opp i trappene. Fisk som hadde tilbrakt tre somrer i stengt i 1992. Vassdragenehar betydelige sjøaurebe- sjøen var tallrikest i materialet. Dette tyder på at opp- standerog i en periodeetter stengingenav trappene ble vandring i trappene sannsynligvishar sammenheng med sjøaurensluppet forbi. All fisk som vandret opp i trappa kjønnsmodning. Det var klar overvekt av hunnfisk i ble kontrollert og lengdemålt. I forbindelse med dette materialet fra alle tre vassdragene.I Vefsna og Fustavar arbeidetkom dette prosjektetigang. forholdet mellom hunnfisk og hannfisk omtrent 2:1 mensi Drevjavar tilsvarendeforhold 5:1. Dette indikerer Prosjektetshovedmål er å "fremskaffe kunnskapom livs- at en mye større andel av hannene i Drevja ikke smolti- historie,vandringerog beskatninghossjøaurebestandene fiserer, men blir ståendeigjen på elva. i Vefsna,Fustaog Drevja.Ved hjelp av skjellprøverunder- søkeselvevekst,alder og størrelseved utvandring, alder Gjenfangstene fra Vefsna, Fusta og Drevja viser at og størrelseved kjønnsmodning og vekst i sjøen. Ved Vefsnfjorden og Leirfjorden var de viktigste oppvekst- hjelpav Carlin-merkingav et antall fisk fra hvert vassdrag, områdene, idet 3/4av gjenfangstene var fra dette nær- undersøkesom de tre stammene har felles oppvekst- området. At de øvrige gjenfangstene var hovedsakelig arealer, hvor bundet de er til sitt eget vassdragog om- spredt nordover i Nordland fylke indikerer at sjøauren fanget av beskatningi sjø/elv". fulgte kyststrømmen nordover. At mønsteret i gjen- fangstene fra de tre vassdragenevar såvidt likt tyder på Kontrollen av fisk i fisketrappene foregikk ved at en at de tre populasjonenehar felles oppvekstområder. kulp i trappa ble innredet som fangstkammer som ble kontrollert daglig. Antall laks og sjøaureble talt opp og Prosentvisoverlevelseetter ett år basert på gjenfangster hverenkelt fisk ble lengdemålt.Til sammen16970 sjøaure og kontroll i fisketrappene i Vefsna, Fustaog Drevja var ble kontrollert i de tre trappene i 1993 og 1994. Antallet 16,6 % for 1994-og 9,3 % for 1995-materialet. De variertefra 1 508 i Vefsnai 1994 til 4 954 i Fustai 1993. I fleste gjenfangsteneble gjort innen ett år etter merking, 1993 ble 839 sjøauretatt ut for prøvetaking.Til sammen og henholdsvis 7,9 og 8,4 % av antall merkete fisk i 211 skjellprøverble nærmere analysert.I 1994 og 1995 1994 og 1995 gjenfanget av fiskere i elv og sjø i løpet ble til sammen 2 259 sjøaure fra de tre vassdragene av det første året. Beskatningen kan derfor betraktes merket med Carlin-merker. som lav. Utsettingene i 1994 ga totalt 12,1 % gjen- fangst (fra fiske i elv og sjø), mens tilsvarende tall for Sjøaurenhadde høgeregjennomsnittsalder i Vefsna enn 1995 var 9,4 %. Fordelingenav gjenfangster mellom elv i Fusta og Drevja. Gjennomsnittsstørrelsen var også og sjø tyder på at beskatningenvar omtrent lik i elv og størst i Vefsna og minst i Drevja. Dette har sannsynligvis sjø. Omtrent halvparten av gjenfangstene i sjø ble tatt sammenhengmed vassdragenesstørrelse. på stang/snøre. Den andre halvparten fordelte seg på ulike bundne redskaper. Gjennomsnittlig smoltalder og smoltlengde tyder på at fisken hadde noe dårligere vekst i Vefsna sammenliknet Sjøaurenbegynte oppvandringen tidligere i Drevja enn i med de to andre vassdragene.Vefsna er noe brepå- de to andre vassdragene.Dette kan ha sammenheng virket mens de to andre vassdragenehar flere innsjøeri med høgere vanntemperatur i Drevja enn i de to andre lakseførendedeler. Vanntemperaturen om sommerener elvene. Hovedmengdenav sjøaurevandret opp tidligere derfor noe laverei Vefsnaenn i Fustaog Drevja. i Drevja og Fusta(siste halvdel av juli og august) enn i Vefsna(august). Størrelsenhos sjøauren i Vefsna, Fustaog Drevja etter tre somrer i sjøen varierte mellom 414 mm i Drevja og Det var hovedsakeliggytefisk som ble fanget i trappene. 483 mm i Vefsna og dette er i området for hva som I Fusta og Drevja avtok sjøaurens størrelse utover i regnesfor "normal" vekst i sjøen. Fiskenfra Drevjavar sesongennoe som indikerer at flergangsgyterne vandret noe mindre enn fisken i de to andre vassdragenebåde opp først og at jo flere ganger de hadde gytt jo tidligere etter tre, fire og fem somrer i sjøen. vandret de tilbake. Dette forholdet ble ikke observert i Vefsna. 3 nina oppdragsmelding 614 Bjørn Ove Johnsen& Arne A. Jensen,Norsk institutt naturforskning, Tungasletta2, 7485 Trondheim. for Abstract Emneord:Sjøaure,vandring, merking, gjenfangst. Johnsen, B.O. & Jensen, A.J. 1999. The anadromous brown trout populations in the riversVefsna, Fustaand Drevja in Nordland county. - NINA Oppdragsmelding 614: 1-28, The three salmon rivers Vefsna, Fusta and Drevja are situatedin the innermostpart of the Vefsnfjord,Nordland county. The salmon in these riverswere attacked by the parasite, Gyrodactylus salaris, which in turn led to dramatic reductionsin the salmon stocks.All three rivers havea fish ladderlocatedin their lower reacheswhich the fish haveto passto ascendto the upper parts.As part of the measuresto fight the parasite these ladders were closed in 1992. The rivers have large stocks of anadro- mous brown trout and for severalyearsafter the closing of the ladders,sea trout were allowed to pass.All fish which were allowed to ascend,however,were controlled and measured.This project was started in connection with this work. The main goal of the project was "to obtain knowledge about