C hriste n J or det Sosialfa glinjen/sa mfunnsfa glinjen ve d Ty nset g y mnas Tynset gy mnas (seinere Hol men videregående skole). Foto: Nor mann, beskåret. Sosialfagli nje n ved Ty nset gy m nas startet skri lig og mu ntlig eksa me n i avgangsklas- høste n 1969. Ty nset gy m nas var da det sen. Fransk hadde pensu m og eksa mens- andre gy mnaset etter Borghei m gy mnas krav so m naturfagli nje n og tysk tilsvarte s o m fi k k e n sli k li nje i N or ge. realli nje n. Reste n av fagkretse n var felles I Gy mnasrådets godkjenning av linjen med andre gy m nasli njer. het det bl.a. at det ville v ære e n f or del o m Sosialfaget hadde ti mefordeli nge n 7-6-8 e n s k ole til b e g y nte me d e n s osi alf a gli nj e. o g i st arte n v ar det delt i n n i 8 u n der gr u p- B org hei m og Ty nset ville da gje nsi dig p er: 1) ps y k ol o gi, 2) s osi ol o gi, 3) ø k o n o mi, ku n ne høste erfari nger. Gy m nasrådet tilrå- 4) yr kes v al g/ n æri n gsli v, 5) p oliti k k/ a d mi- det o gs å Ty nset å sette i g a n g s osi alf a gli nje n nistrasj o n, 6) helsestell/s osiale tryg der, 7) i et n ær t sa marbeid med Bor g hei m. I v år rettsvesen/jus og 8) masse media. Bortsett o p p b y g gi n g a v s osi alf a gli nj e n bl e d erf or fra at masse me dia ble flyttet til psy k o- B org hei m- pla ne n stort sett f ulgt. l o gi/s osi ol o gi, bl e d et i k ke f oret att n o e n Re nt f a g messi g ble e n gels k n o e ut vi det justeringer av betydning av denne planen. i f or h ol d til re alli nj e n ( 4- 4- 4) o g fi k k e n Årbok for Nord- Østerdalen 2 016-17 3 1 So m i Borghei mplanen begynte under- De n dagsaktuelle orie nteri nge n var vis ni n ge n i f ørste kl asse me d å be ha n dle i n- vi kti g p å s osi alf a gli nj e n, o g d erf or a b o n- di vi d, f a milie, s k ole o g k o m m u ne. I a n dre nerte skole n på e n rekke dagsaviser. Alle de kl ass e o mf attet les e pl a ne n f yl ke, st at – k ort p olitiske partie ne var re prese ntert, og l okal- s a gt N or ge, o g i tre dj e kl ass e bl e N or ges avise ne var selvfølgelig me d. Da vi startet plass i verde nssa mfu n net og forholdet mel- s osi alfa gli nje n ha d de vi o gs å et vi dere si kte- lo m nasjone ne. Behandli nge n av lokale for- m ål me d a vis e ne, i det vi ville pl u k ke ut o g hold var nok noe forskjellig fra Borg hei ms sa mle artikler fra avise ne i mapper fra for- o p plegg. Ty nset og Nor d- Øster dal er ut- s kj elli ge f a g o mr å d er. D et te m ateri al et kanto mråder og da er det natu rli g at e n le g- skulle så se nere br ukes til s må fore drag og ger vekt på e mner so m distriktsutbygging til f or d y p ni n gs o mr å de ne i tre dje kl asse n. Vi o g f ors kjelli ge ut k a nt pr o ble mer. E n s osi al- l y ktes vel i k ke s ærli g m ye me d å fi n ne fre m f a gli nje m å n at urli g n o k til p ass es de l o k ale til et syste m so m ble praktisk br ukbart for f or h ol d. el e ve n e. El e ve n e s y ntes å m åtte h a n ære mål for denne virkso mheten. Utklippingen Undervisni ngs materiell s kje d de n o ks å vil k årli g, o g ute n n o e n s ær- So m på andre gy mnaslinjer var bøkene vårt lig plan. Her var det en upløyd mark so m h o ve d m ateri al e i u n d er vis ni n ge n. Når vi vi prøvde å overvi n ne med e n e nklere ord- ser på de åtte u ndergr upper i sosialfaget, ni n g, ell ers vill e m ye ver dif ullt i nf or m a- skjø n ner e n at vi sto overfor store proble- sj o ns m ateri ale g å t a pt. mer når det gjaldt l ærebøke ne. Proble met Skole n abo n nerte også på e n rekke v ar at det f a ntes ri kel i g me d bøker o m e m- tidsskri er ( c a. 5 0) s o m bl e l a gt ut p å ne ne. På 6 0- 7 0-t allet s kje d de det e n e ks pl o- bi bli ote ket. S a mf u n nsf a gli ge o g p olitis ke sjon i bokproduksjonen i sa mfunnsfagene. tidsskri er ha d de e n bre d plass her, og her Den store vansken var å finne bøker so m var ti dsskri e ne s o m de p olitiske u ng- p ass et f or g y m n asi aster. S ærli g i n n e nf or do msorganisasjone ne gir ut sv ært viktige. fago mrådet økono mi/n æringsliv hadde vi Tidsskri e ne og avise ne ble lagt ut på vansker. For å dekke dette o mrådet var vi biblioteket so m var ko mbi nert med lesesa- n ø dt til pl u k ke st o ff fr a fl ere kil d er. D et l e n. L es es al e n v ar å p e n h el e s k ol e d a ge n, skjedde også på andre o mråder. Dette be- me n også åpen 3 ti mer o m etter middagen. t y d d e at el e ve n e etter h vert fi k k a ns eli ge Eleve ne hadde derfor god anled ni ng til å mengder med stensi lert sto ff. E n elev ut- br u ke dette m ateri alet. talte da også at hvis e n skal gje n no mføre Hv a vi vir keli g m a n glet v ar a u di o vis u- s o si alf a gli nje n, m å e n v ære jer n h ar d s yste- elle hjel p e mi dler. F or oss s å det ut til at de n m ati ker! sa mf u n nsfaglige sektore n var fors ø mt av Etter hvert lys net det på l ærebokfro n- forlage ne. Det mest verdif ulle for oss her te n og det lettet arbei det bå de for elever og var skolekringkastingsprogra m mene so m l ærere. Re nt pedagogisk var ikke bruke n av vi etter h vert s a mlet e n del a v. ste nsilert materiale å a nbefale. Ka nskje mistet eleve ne noe av kontakte n med faget Undervisnings metoder på grunn av papir mengden. Faglige spørs- Da de n første sosialfagklasse n begy nte høs- m ål blir mer h å n d gri p eli ge n år de er o m- te n 1969, skrev eleve ne e n stil o p pgave: h a n dl et p å de n o g de n si de n i e n l ære b o k. « Hvorfor jeg begy nte på sosialfagli nje n.» 3 2 Årbok for Nord- Østerdalen 2 016-17 D et viste s e g d a at el e ve n e h a d d e s v ært re dt hje m me. I e n del a v ti me n ar b ei det t o store forhåpni nger til nye u ndervis ni ngs- og to av elevene med spørs målene. I den for mer. I ettertid ka n ma n spørre seg o m vi siste dele n a v ti me n ble s å e n kelte a v s p ørs- innfridde de forventningene elevene hadde .