Fra spesialdisipliner til allmennvitenskap Sosiologiske tilnærminger ved Instituttet for sammenlignende kulturforskning 1922-1940 Linda Holmås Hovedfagsoppgave ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Cand. Polit. 1992 UNIVERSITETET I OSLO Mai 2006 Linda Holmås Fra spesialdisipliner til allmennvitenskap. Sosiologiske tilnærminger ved Instituttet for sammenlignende kulturforskning 1922-1940 Sammendrag Denne avhandlingens faghistoriske tema kan relateres til Arvid Brodersens påstander framsatt i artikkelen ”Sosiologi som universitetsfag i Norge: En historikk” (Sosiologi i dag 1986, 4: 1- 20) vedrørende sosiologiske orienteringer i den faglige virksomheten ved Instituttet for sammenlignende kulturforskning i mellomkrigstiden. På bakgrunn av det Brodersen skriver her (s.13-14) kan vi anta at det ved dette instituttet har foregått aktiviteter som kan være av faghistorisk interesse for norsk sosiologi. Det overordnede tema har med dette utgangspunktet vært å analysere virksomheten ved instituttet, dels ved å fokusere på de generelle vitenskapelige grunninnsikter som instituttet ble organisert ut i fra, og dels ved å undersøke hvilke forbindelseslinjer til sosiologifaget som kan sies å eksistere i denne mellomkrigsfasen av instituttets historie. Innfallsvinkelen har vært tematisk med utgangspunkt i en nærstudie av de sentrale aktørenes tekster sett i sammenheng med den institusjonelle og historiske kontekst de virket innenfor (se Blau (ed.) 2001: 236-249). Dette overordnede tema er underinndelt i tre hovedspørsmål som jeg søker å besvare. Hva slags institusjon var instituttet i mellomkrigstiden? Hvilket vitenskapssyn lå til grunn for virksomheten ved instituttet? Hvilke sosiologiske tilnærminger til forskningsemner kan identifiseres ved instituttet? I utformingen og struktureringen av denne avhandlingens tre hovedspørsmål har det vært analytisk fruktbart å ta utgangspunkt i Ragnvald Kallebergs vitenskapssosiologiske identifikasjon av fag som fem- delte knipper av faglig virksomhet (Engelstad m.fl.2005: 16-24). Det er den faglige virksomheten ved instituttet forstått i betydningene vitenskap, institusjonsforvaltning, og forskningsformidling som først og fremst vil stå i fokus. I tillegg er fag i betydningen undervisning lagt til grunn i noe mindre grad. Avhandlingen består av tre hovedkapitler (kap. 2-4) hvor de tre hovedspørsmålene blir beskrevet og forklart ut fra de ulike fagaspektene. Kapitlene vil i stor grad svare til et av de tre spørsmålene slik at vi med utgangspunkt i spørsmålstillingen kan si at de tre hovedkapitlene har hvert sitt overordnete tema, henholdsvis institusjon, vitenskapssyn og sosiologi. I kapittel to gis en framstilling av instituttets virkeperiode mellom to verdenskriger. Jeg gjennomgår her sentrale elementer i opprettelsesprossen, og analyserer nærmere tre hovedmotiver som lå til grunn for dannelsen av instituttet: 1. fredsskaping i det internasjonale vitenskapssamfunnet, 2.lansering av en universitetskritisk organseringsmodell for grunnforskning, og 3. formidling og kjentgjøring av norsk og nordisk forskning. Institutt- planen utløste en strid om forskningsmidler mellom humanister og naturvitere. Jeg beskriver hvordan striden løser seg opp i et kompromiss som la til rette for en realisering av instituttet. I dette kapittelet framhever jeg hvem som står fram som instituttets sentrale fortolkere og formidlere av vitenskapssyn og sosiologiske tilnærminger. De to mest markante aktører i denne sammenhengen er Fredrik Stang og Alf Sommerfelt. Videre viser jeg hvordan vitenskapssyn og sosiologisk tilnærminger gjenspeiles, for det første, i fagsammensetningen som ligger til grunn for ”sammenlignende kulturforskning”, og for det andre, i organiseringen av den faglige virksomheten. Avslutningsvis i dette kapittelet gir jeg et overblikk over utviklingen ved instituttet i etterkrigstiden. I kapittel tre framstiller jeg det vitensskapssynets sammensetning, og viser hvordan sosiologien innplasserer seg i dette konseptet. Jeg framhever her vitenskapshistoriske trekk sett i relasjon til sentrale aktørers tekster. Vitenskapssynet ved instituttet kan plasseres 1 innenfor rammen av en klassisk positivistisk vitenskapsforståelse. Emneforståelsen knyttet til menneskesyn og til samfunns- og kulturutvikling var forankret i en diakron, elementorientert, kulturevolusjonistisk forskningstradisjon, mens det gjeldende synet på forholdet mellom individ og samfunn bar grunnleggende preg av funksjonalistiske forståelsesformer. Den funksjonalistiske forståelsen ved instituttet hadde opphav i henholdsvis Durkheim-sosiologien og, i en norsk variant av den historiske materialismen. I dette kapittelet beskriver og analyserer jeg koblingen mellom utviklingstenkningen og politisk idegrunnlag, og de forskjellige bestanddelene som det vitenskapelige idégrunnlaget ved instituttet i denne perioden bestod av. Disse bestanddelene var den evolusjonistiske utviklingstenkningen, den historisk-sammenlignende metodiske tilnærmingen som var karakteristisk metodisk tilnærming innenfor slike evolusjonistiske skjemaer, den durkheimianske sosiologiforståelsen, og det historisk-materialistiske grunnlaget. I kapittel fire går jeg nærmere inn på sosiologiens innplassering ved instituttet slik dette kom til uttrykk i to av enkeltdisiplinene i instituttets fagkrets.Utviklingen innenfor rettsvitenskap og språkvitenskap representerte et gjennombrudd for en sosiologisk tilnærming i Norge i denne perioden. At sosiologi vokser fram innenfor andre fag er et vesentlig moment i denne sammenhengen. Sosiologien får karakter av å være en metodisk tilnærming i andre fag, noe som er i tråd med den durkheimianske sosiologiforståelsen. I dette kapittelet vil jeg vise at de sosiologiske tilnærmingene i aktiviteter, fagsammensetning og vitenskapssyn ved instituttet også må sees i en interorganisatorisk relasjon til Universitetet i Oslo. Instituttets sterke satsning på den allmenne sosiologien på 1930-tallet hadde sammenheng med utviklingen ved universitetet og tendensen til en begynnende institusjonalisering for sosiologifaget. Sosiologiens framvekst i perioden kan også knyttes til en samfunnsmessig utvikling. Et skifte i fokus fra en nasjonalpolitisk dagsorden til økonomisk-sosiale politikkområder åpnet opp for en tenkning og bevisstgjøring rundt samfunnsvitenskapelige problemstillinger i større grad enn tidligere. Også faginterne generasjonsskifter ved universitetet hadde avgjørende betydning for en sosiologisering av de etablerte kulturfagene. I dette kapittelet behandler jeg Fredrik Stangs sosiologiske rettsoppfatning og ser nærmere på utviklingen ved det juridiske fakultetet. Videre ser jeg på Alf Sommerfelts sentrale rolle i utviklingen av en sosiologisk basert språkvitenskap, og på de sterke forbindelsene som fantes mellom det norske og det franske språk- og sosiologimiljøet, slik dette var integrert i Durkheim-gruppen. Kapittelet avsluttes med en framstilling av arbeidet med den sosiologiske forelesningsserien som fant sted ved instutttet i 1936. Avslutningsvis i denne avhandlingen oppsummerer jeg sentrale trekk ved undersøkelsen og knytter avsluttende kommentarer til spørsmålstillingen. Jeg ser på enkelte perspektiver på kontinuitet og brudd i utviklingen ved instituttet og for sosiologifaget før og etter 2.verdenskrig. 2 1. HOVEDSPØRSMÅL OG DATAGRUNNLAG................................................................ 3 1.1 Bakgrunn for valg av tema ............................................................................................... 3 ”The New Sociology of Ideas” – en vitalisering av sosiologifagets historie ..................... 3 Vitenskapssosiologi og sosiologihistorie som fagfelt ved Universitetet i Oslo................. 6 Avhandlingens faghistoriske tema ..................................................................................... 8 1.2 Hovedspørsmål............................................................................................................... 10 1.3 Datamaterialet ................................................................................................................ 14 1.4 Disposisjon..................................................................................................................... 20 2. OPPRETTELSE, ORGANISERINGSFORM OG FAGFELTER................................ 22 2.1 Opprettelsen av et institutt for sammenlignende kulturforskning.................................. 22 Første verdenskrig og følgene for det internasjonale forskersamarbeidet ....................... 25 Lansering av instituttplanen i Oslo, 29. juli 1917 ............................................................ 28 Forskningsaspektet versus undervisningsaspektet ved faglig virksomhet ....................... 30 Striden om instituttet – en kamp om forskningsmidler.................................................... 36 Opprettelsen av instituttet................................................................................................. 38 2.2 Fagområder og organiseringsform ................................................................................. 40 Sentrale aktører ved instituttet.......................................................................................... 40 Fagenheten ”sammenlignende kulturforskning”.............................................................. 44 Forelesningsseriene. Forelesningsserienes fredsmeklende funksjon ............................... 48 Vitenskapssyn, organiseringsform og institusjonsbygging.............................................. 50