1947 Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga Samlerapport fra undersøkelser i perioden 2016-2020 Gunnbjørn Bremset, Espen Holthe, Marius Berg, Jan Gunnar Jensås, Eva Marita Ulvan, Gitte Løkeberg, John Gunnar Dokk & Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga Samlerapport fra undersøkelser i perioden 2016-2020 Gunnbjørn Bremset Espen Holthe Marius Berg Jan Gunnar Jensås Eva Marita Ulvan Gitte Løkeberg John Gunnar Dokk Jon Museth Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1947 Bremset, G., Holthe, E., Berg, M., Jensås, J.G., Ulvan, E.M., Løkeberg, G., Dokk, J.G. & Museth, J. 2021. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Samlerapport fra undersøkelser i perioden 2016-2020. NINA Rapport 1947. Norsk institutt for naturforskning. Trondheim, mai 2021 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-4725-2 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Ingebrigt Uglem (sign.) OPPDRAGSGIVER Statkraft Energi AS OPPDRAGSGIVERS REFERANSE CON - 001366 Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga 2016-2020 KONTAKTPERSON HOS OPPDRAGSGIVER Sjur Gammelsrud FORSIDEBILDE Tiltaksområdet i Røssåga med Sjøforsen i bakgrunnen. © Marius Berg NØKKELORD - Røssåga - Leirelva - Vassdragsregulering - Fysiske inngrep - Sjøvandrende laksefisk - Ungfisk - Voksenfisk - Produksjon - Utsettinger - Habitattiltak - Habitatkartlegging - Elektrisk båtfiske - Strandnært elektrisk fiske - Kjemisk merking - Drivtelling KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer NINA Bergen Postboks 5685 Torgarden Sognsveien 68 Postboks 6606 Langnes Vormstuguvegen 40 Thormøhlensgate 55 7485 Trondheim 0855 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer 5006 Bergen Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 77 75 04 00 Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1947 Sammendrag Bremset, G., Holthe, E., Berg, M., Jensås, J.G., Ulvan, E.M., Løkeberg, G., Dokk, J.G. & Museth, J. 2021. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Samlerapport fra undersøkelser i perioden 2016-2020. NINA Rapport 1947. Norsk institutt for naturforskning. Et konsortium bestående av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget i perioden 2016-2020. Undersøkelsesprogrammet har blant annet omfattet kartlegging av fysiske forhold i et område med gjennomførte habitattiltak, ungfiskundersøkelser, skjellanalyser av voksenfisk, evaluering av tilslag på utsettinger og beregninger av smoltproduksjon. I tillegg skulle det om forholdene tillot det gjennomføres årlige gytefiskregistreringer i Røssåga og Leirelva, noe som Ferskvannsbiologen AS har hatt ansvaret for. Denne samlerapporten omfatter resultater fra alle feltbaserte undersøkelser som er gjennomført i Røssåga og Leirelva i løpet av perioden 2016- 2020. I tillegg er det gjort vurderinger av effekter av påvirkningsfaktorer og virkning av kompe- nasjonstiltak, samt gitt noen faglige tilrådinger om innretning av framtidig undersøkelsesprogram og avbøtende tiltak. Det ble i 2016, 2018 og 2020 gjennomført habitatkartlegginger med skjulmålinger i et tiltaksom- råde mellom nytt og gammelt kraftverksutløp. Vurderingene fra 2016 var at det var meget gode gyte- og oppvekstforhold for laks etter gjennomførte tiltak. Området er trolig mindre egnet for aure siden vannhastighetene enkelte steder er relativt høye. I deler av tiltaksområdet er det gjort betydelige habitatforbedrende tiltak, med utsortering av sand og tilførsel av egnet gytesubstrat. Det ble ellers registrert tre definerte felt med gytesubstrat i tiltaksområdet. En etablert strømleder i form av en steinterskel sørger for at hovedstrømmen ledes over til høyre side av elveløpet. De dominerende elveklassene nedstrøms strømlederen i tiltaksområdet var dype og grunne kulper, med vannhastigheter som var lavere enn 50 cm/s. Vannføringen via naturlig elveløp i Sjøforsen var betydelig lavere i 2018 og 2020 enn i 2016, noe som tyder på at vannhastigheten på høyre side av tiltaksområdet ikke endrer seg vesentlig når hele vannføringen i området går via kraft- verket. Det har skjedd til dels store endringer i skjultilgangen innenfor tiltaksområdet i løpet av undersø- kelsesperioden 2016-2020. Skjulmålinger langs ti transekter i tiltaksområdet i oktober 2016 ga et gjennomsnitt på 16,3 skjulenheter. Denne verdien tilsier høy skjulkapasitet og at området var svært godt egnet som oppvekstområde for eldre ungfisk. Tilsvarende skjulmålinger i 2018 ga et gjennomsnittsnivå på 11,4 skjulenheter. Denne verdien tilsier at det da var middels høy skjulka- pasitet, og tydet på en nedadgående trend i skjultilgangen for ungfisk. Dette var spesielt synlig på den nederste halvdelen av elvestrekningen. Skjulmålinger i 2020 ga et gjennomsnittlig nivå på 8,3 skjulenheter. I seks av segmentene var det en ytterligere nedgang i skjulkapasitet sam- menlignet med inventeringene i 2016 og 2018, mens i de tre nederste segmentene var det en oppgang i forhold til målingene i 2018. I løpet av undersøkelsesperioden ble det fanget til sammen 4 122 individer av sju fiskearter i Røssåga. Fiskesamfunnet er fullstendig dominert av sjøvandrende laksefisk som aure (51 %) og laks (42 %). Aure var den mest tallrike arten i fire av fem undersøkelsesår, mens laks var den mest tallrike arten i 2016. Når det gjelder laks ble det fanget individer i de fleste livsstadier, hvorav fire årsklasser av ungfisk dominerte antallsmessig. Av aure var det en blanding av ungfisk, umodne og voksne individer, og ungfisk dominerte ikke like klart som hos laks. De lave fangstene av røye, ål og pukkellaks skyldes trolig ulike forhold. Pukkellaks er en introdusert art med spora- disk forekomst i norske vassdrag. Røye finnes fortrinnsvis i midtre og øvre deler av Røssåga- vassdraget, og det er ingen kjent forekomst av sjørøye i vassdraget. Ål er en art i kraftig tilbake- gang i hele artens utbredelsesområde, og det er indikasjoner på at tilbakegangen er spesielt stor i nordlige områder. 3 NINA Rapport 1947 Elektrisk båtfiske under varierende feltforhold har vist at metoden er robust og godt egnet for ungfiskundersøkelser i lakseførende deler av Røssåga. Elektrisk båtfiske utgjør en kostnadsef- fektiv måte for å fange de fleste størrelsesgrupper av laks og aure, selv om årsyngel blir noe underrepresentert sammenlignet med eldre aldersgrupper. I løpet av undersøkelsesperioden har mesteparten av elvestrengen mellom Sjøforsen og Røssågauren blitt undersøkt regelmessig, og det er bare korte elvestrekninger i de nedre delene som ikke har blitt undersøkt minst én gang. Resultatene fra undersøkelsesperioden viser at ungfisk av laks og aure benytter hele elvestrek- ningen mellom Sjøforsen og munningsområdet. Utprøving av repetert overfisking viser at det er mulig å skaffe kvantitative data om relativ forekomst av ungfisk, i tillegg til mer kvalitative data som artssammensetning, aldersfordeling og lengdefordeling. For å undersøke hvorvidt lysforhold og tid på døgnet påvirker forekomst og fangst av ungfisk, ble det i august 2019 gjennomført repetert elektrisk båtfiske på tre stasjoner i nedre deler av Røssåga. Det viste seg at det var store forskjeller i totalfangst og artssammensetning på ulike tider av døgnet, og på alle stasjonene ble det fanget flere individer av begge arter på nattestid enn på dagtid. Spesielt store forskjeller i fangst var det hos laksunger, der det ble fanget mer enn fire ganger så mange individer på nattestid som på dagtid. Det er flere mulige forklaringer på denne forskjellen i fangster. For det første kan det være at ungfisk blir lettere skremt av båten i lys enn i mørke. For det andre kan årsaken være at det er forskjeller i habitatbruk gjennom døgnet. For det tredje kan de store tidevannsforskjellene i nedre deler påvirke resultatene. For å få avklart årsakssammenhengen er det nødvendig å gjennomføre undersøkelser i samme ti- devannsfase på dagtid og nattestid. Strandnært elektrisk fiske har vist seg å fungere svært godt for å skaffe tilfredsstillende data fra ungfisksamfunnet i Leirelva. Den totale dominansen av årsyngel i fangstene i Leirelva tyder på at sidevassdraget har en spesielt viktig funksjon som oppvekstområde for laks og sjøaure. Denne vurderingen underbygges av resultater fra gytefisktellinger, som viser