Internasjonal politikk politikk Internasjonal [1·06] Internasjonal politikk Forord: Kjønn og internasjonal politikk [1·06] Birgitte Kjos Fonn Vad har kön med kriget mot terrorismen att göra? Kön och kriget mot terrorismen Anna T. Höglund Gjennom glasstaket? Verdens kvinnelige stats- Kvinnelige statsledere 1945–2006 og regjeringssjefer 1945–2006 Torild Skard Gløtt i jernteppet — Finn Moe og det private Gløtt i jernteppet diplomati Vebjørn Elvebakk Regionale stormakter Aktuelt: Regionale stormakters globale rolle. Kina, India, Brasil og Sør-Afrika USA, Midtøstens olje og Kina Stein Tønnesson USA, Midtøstens olje og Kina Øystein Noreng Bokspalte Summaries Nr. 1 - 2006 64. Årgang Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn og publiseringsårstall, i parentes, kildehenvisning istedenfor fotnoter/sluttnoter, for eksempel: «…(Neumann 2001)…» «…(Rieker & Ulriksen 2003)…» Skal sidetall oppgis, tilføyes det i parentesen etter årstallet med kolon imellom, og uten «s.», f.eks.: «…(Neumann 2001: 24)…» Helt korte kommentarer kan også føyes inn, f.eks.: «…(se også Neumann 2001: 24)…» For to helt like henvisninger som følger direkte på hverandre, kan selvsagt «ibid.» brukes til annen gangs henvisning, f.eks.: «…(Neumann 2001: 24)… …(ibid.)…» NB: Derimot er det ingen plass for «op.cit.» i dette systemet. Utgiver: NUPI Når samme forfatter har to publikasjoner i samme år, tilføyes en liten bokstav (a, b) Copyright: © Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2006 etter årstallet, slik: (Neumann 2001a)…(Neumann 2001b). Litteraturlisten må da vise på tilsvarende måte hvilken av referansene som er hvilken. Redaktør: Birgitte Kjos Fonn Bokmeldingsred.: Halvard Leira 2. Anbefalt format for liste over Red.sekr.: Jan Risvik litteraturhenvisninger Listen plasseres etter notene (se 3. Noter) med forfatternavn i alfabetisk rekkefølge. Red.utvalg: Torgeir Larsen, Henrik Thune, Bent Sofus Tranøy, Ståle Ulriksen Vi har valgt følgende regler, med sikte på den best mulige kombinasjon av enkelhet og bibliografisk nøyaktighet. Red.råd: Helge Blakkisrud, Torkel Brekke, Laila Bokhari, Karin Dokken, a) Bok: Neumann, Iver B. (2001) Norge – en kritikk. Begrepsmakt i Europa-debatten. Oslo: Gro Holm, Lars Mjøset, Iver B. Neumann, Knut G. Nustad, Pax. Jarle Simensen, Stein Tønnesson, Nils Morten Udgaard b) Bok med to/tre forfattere: Rieker, Pernille & Ståle Ulriksen (red.)(2003) En annerledes supermakt? Sikkerhets- Manus: Sendes elektronisk til: [email protected] og forsvarspolitikken i EU. Oslo: NUPI. Vennligst bruk malen på 3. omslagsside. Ved to/tre forfattere brukes tegnet «&» heller enn «og » eller «and» for å unngå misforståelser. Alle synspunkter i Internasjonal politikk står for forfatternes Merk ombyttet rekkefølge på fornavn og etternavn til forfatter nr. 2 og 3. regning og kan ikke tillegges Norsk Utenrikspolitisk Institutt. c) Fire eller flere forfattere: Grubb, Michael et al. (1993) The Earth Summit’ Agreements: A Guide and Internasjonal politikk er Indeksert i The International Bibliography Assessment. London: Earthscan. of the Social Sciences, International Political Science Abstracts og Ved fire eller flere forfattere brukes første forfatter samt formen «et al.» istedenfor de Gale Directory of Publications and Broadcast Media øvrige forfatternavn i referanser i teksten. Medlem av Norsk Tidsskriftforening: www.tidsskriftforeningen.no d) Artikkel i tidsskrift: Eide, Espen Barth (2002) «Internasjonal terrorisme – folkerettslige konsekvenser», Internasjonal politikk 60(2):211–24. Her føres til slutt årgangsnummer, hefte nr. innen årgangen i parentes, kolon og Internasjonal politikk: 4 hefter i året sidetall uten «s.» eller «p.». Abonnement 2004: NOK 360 (innen Norden) NOK 480 (utenfor Norden) e) Kapittel/artikkel i redigert verk: Claes, Dag Harald (2003) «Oljen som amerikansk motivasjon?» i Bjørn Erik Rasch, Enkelthefter: NOK 115 (+ porto/eksp.) Janne Haaland Matlary & Per Kristian Mydske (red.) Spillet om Irak. Oslo: Abstrakt Bestilling: www.nupi.no/Norsk/Publikasjoner/Bestilling/ Forlag (31–59). «red.» brukes istedenfor «ed.» også for engelske publikasjoner. For henvisninger til Tel.: 22 99 40 00 et redigert verk som inneholder det kapittel som siteres, brukes «i» selv om arbeidet Fax: 22 36 21 82 er på et fremmed språk. Eventuelle sidetall føres i parentes til slutt. E-post: [email protected] Internett: www.nupi.no f) Artikler fra avis/andre nyhetsmedier International Herald Tribune (2003) «Young, female and carrying a bomb» 8. august. Adresse: Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo Dersom artikkelen er en kommentar, kronikk eller analyse, bruker vi: Dragnes, Kjell Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 (2004): «Hissig luftkamp om fremtiden.» Aftenposten 9. juni Design: Ole Dahl-Gulliksen 3. Noter: Skal være fotnoter og helst brukes til korte utdypninger av eller kommentarer til Trykk: Hegland trykkeri as, Flekkefjord teksten. Noter skal ikke brukes i hovedtittelen på artikkelen. Takkenoter o.l. slik som «Takk til Ole Dahl-Gulliksen for nyttige kommentarer» skal ikke nummereres. Omslagsbilde: Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf (Scanpix) [1] Innhold 3 Forord: Kjønn og internasjonal politikk Birgitte Kjos Fonn 7 Vad har kön med kriget mot terrorismen att göra? Anna T. Höglund 29 Gjennom glasstaket? Verdens kvinnelige stats - og regjeringssjefer 1945–2006 Torild Skard 53 Gløtt i jernteppet — Finn Moe og det private diplomati Vebjørn Elvebakk Aktuelt: 73 Regionale stormakters globale rolle. Kina, India, Brasil og Sør-Afrika Stein Tønnesson 95 USA, Midtøstens olje og Kina Øystein Noreng Bokspalte 123 Rules for the World: International Organizations in Global Politics Ole Jacob Sending 127 Anmeldelse av fotoutstillingene Robert Capa: Images of War (Nobels Fredssenter 1. mars–13. april) og Welt- sprache Fussball (Stenersenmuseet 4. mars–15. april) Andreas Selliaas 129 Imperial Grunts. The American Military on the Ground Halvard Leira 134 Nation-Building and Common Values in Russia Bo Petersson 139 Summaries Forord Kjønn og internasjonal politikk Det er ingen lang tradisjon for å anvende kjønnsteoretiske perspektiv på hendelser eller utviklingstrekk ved internasjonal politikk verken blant norske eller internasjonale akademikere. Spørsmål som har med internasjonal politikk å gjøre blir gjerne definert som «high politics» – en arena der kvinner har blitt holdt utenfor og kvinners liv og erfaringer ikke alltid er blitt tydeliggjort. Det finnes imid- lertid en rekke ulike kjønnsteoretiske perspektiver på internasjonal politikk. Det de har til felles er en påstand om at IP-faget tar opp i seg en lang rekke ulike fenomen som grunnleggende påvirker både kvinners og menns liv, men som blir oversett fordi mange av disse fenomenene blir kategorisert som «low politics». Like fullt ser referanser til kjønn i økende grad ut til å bli brukt i internasjonal politisk retorikk. Dette nummeret av Internasjonal politikk inneholder to artikler som synliggjør relevansen av å anvende kjønnsperspektiv både på aktuelle hendelser og på våre forklaringsmodeller for hvordan politiske ledere kommer til makten. Begge bidrar til å utvide vår forståelse av internasjonal politikk. I Anna Höglunds artikkel «Vad har kön med kriget mot terroris- men att göra?» blir både terrorangrepet 11. september 2001 og den såkalte krigen mot terrorismen analysert ut fra et kjønnsteoretisk perspektiv. Ifølge Höglund er dette perspektivet relevant av flere grunner. Konkurrerende oppfatninger om kjønn er blitt anvendt i retorikken på begge sider, i forsøket på å rettferdiggjøre egne voldshandlinger. I den vestlige mediedebatten etter 11. september ble kvinner usynliggjort samtidig som afghanske kvinner ble gjort til både offer og alibi for de militære svarene på terroranslagene. Kjønn viste seg også å være relevant i den forstand at konstruksjonen av mannlighet ble anvendt i den amerikanske retorikken om angre- pene på både Afghanistan og Irak. Höglund mener at utføringen av terrorhandlingen kan tolkes som et forsøk på å konstruere eller rekonstruere en slags tapt mannlighet. Höglund konkluderer med at en kjønnsteoretisk analyse gir dypere forståelse av krigen mot ter- rorismen, samtidig som den viser hvordan kjønn i dag er et sentralt aspekt ved den globale politiske retorikken. Kvinner er også sterkt underrepresentert i det politiske leder- skap verden over. Det hevdes at et glasstak hindrer dem i å avansere til ledende posisjoner. Til tross for dette har enkelte kvinner blitt stats- og regjeringssjefer, og antallet har økt spesielt de siste femten årene, skriver Torild Skard i artikkelen «Gjennom glasstaket. Verdens kvinnelige stats- og regjeringssjefer 1945–2006». Gjennom årene er nasjonalt kvinnelig lederskap blitt et globalt fenomen, om enn fortsatt sjeldent. For å bidra til en forståelse av hvordan dette har skjedd, analyserer Skard de sosioøkonomiske, kulturelle og po- litiske forholdene i landene der de kvinnelige presidentene og statsministrene kom til makten i denne 60-årsperioden. Spesielt fokuseres kvinnenes politiske karriere, posisjonene de oppnådde, den institusjonelle kontekst og muligheten for å utøve makt og eventuelt endre