Forhandlinger i Stortinget nr. 172 2005 2. juni – Redegjørelse av forsvarsministeren vedr. EUs innsatsstyrker, 2551 forhåndslagring og den videre innsats i Afghanistan Møte torsdag den 2. juni kl. 10 7. Interpellasjon fra representanten Rolf Reikvam til ut- dannings- og forskningsministeren: President: J ø r g e n K o s m o «Det er departementet som fastsetter læreplanene. I Innst. S. nr. 268 (2003-2004) om kultur for læring Dagsorden (nr. 88): uttalte komiteen blant annet: «Læreplanene må ha 1. Redegjørelse av forsvarsministeren vedrørende EUs mål som omfatter faktakunnskaper og ferdigheter innsatsstyrker, forhåndslagring og den videre innsats samt mål for utvikling av analytisk evne og evne til i Afghanistan selvstendig refleksjon.» Den foreløpige og ikke god- 2. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor- kjente planen har en språklig form der målene er ut- tingsrepresentantene Marit Nybakk, Bendiks H. Arne- formet som imperativer: «Elevene skal kunne.» Læ- sen, Grethe Fossli, Kjetil Bjørklund, Marit Arnstad, ring og utvikling er en sammensatt prosess og forlø- Per Ove Width og Øyvind Korsberg om fortsatt stasjo- per ulikt for elever. Læreplanmål som er utformet nering av Forsvarets 337 skvadron – Kystvakthelikop- som imperativer, kan lett bli instrumentalistiske. Fa- terskvadronen – med skvadronledelse på Bardufoss ren er også at de ikke klarer å fange opp skolens mål også etter innfasing av de nye NH90-helikoptrene om å utvikle elevenes analytiske evne og evne til re- (Innst. S. nr. 194 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:69 fleksjon, altså skolens dannelsesmål. Basisferdighe- (2004-2005)) tene skal være gjennomgående og kunne gjenkjennes 3. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor- i alle læreplaner på alle nivåer. Dette er en krevende tingsrepresentantene Marit Nybakk, Gunnar Halvor- prosess. sen, Tore Nordtun og Marit Arnstad om initiativ Er statsråden tilfreds med utkastene, og ivaretas de overfor næringslivet i Rogaland med tanke på å byg- målene Stortinget har satt, på en tilfredsstillende ge en helikoptersimulator for NH90-helikoptre på måte?» Stavanger lufthavn/Sola flystasjon 8. Referat (Innst. S. nr. 204 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:70 (2004-2005)) Sak nr. 1 4. Interpellasjon fra representanten Magnar Lund Bergo til kultur- og kirkeministeren: Redegjørelse av forsvarsministeren vedrørende EUs «Cirka 50 000 personer i Norge lider av spilleav- innsatsstyrker, forhåndslagring og den videre innsats i hengighet. Minst like mange befinner seg i faresonen. Afghanistan Nordmenn er nummer 1 i Europa på å spille bort pen- ger. I påvente av en dom i lagmannsretten har kultur- Statsråd Kristin Krohn Devold [10:01:18]: Sikker- ministeren utsatt innføringen av monopolet på drift hetssituasjonen i Afghanistan er forholdsvis rolig, men av spilleautomater til 31. desember 2005. Samtidig ustabil. Dette så vi sist under de antivestlige opptøyene i ser vi at flere mennesker får spilleproblemer. Mar- midten av mai. I Kabul-området har det internasjonale mi- kedsføringen gir urealistiske forventninger, og taps- litære og sivile politinærværet medført at sikkerhetssitua- problemer forties, og nettspillene gir frykt for en ny sjonen er relativt stabil. Grupperinger fra Taliban og gjen- boom av spilleavhengige. Det mangler behandlings- værende Al Qaida-elementer er fortsatt aktive, særlig i plasser, Norsk Tippings markedsføring er unyansert, sørøst mot grensen til Pakistan. og nettspillene har en eksplosiv vekst. Det er forståe- Utviklingen går samtidig i retning av at afghanerne lig at statsråden avventer dommen fra lagmannsretten selv i stadig større grad overtar ansvaret for sikkerheten. når det gjelder monopol på automater, men mens vi Dette er et resultat av den systematiske opplæringen av af- venter, blir flere hektet og familier skadelidende. Ut- ghanske militære sikkerhetsstyrker og politi de to siste settelsen øker behovet for strakstiltak. årene. Hva vil statsråden gjøre for å hindre at flere blir En av de viktigste utfordringene for president Karzai spilleavhengige, og for å hjelpe de som allerede er og hans regjering i dag er å styrke sentralmyndighetenes det?» autoritet og kontroll i provinsene. Dette er en forutset- 5. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningsko- ning for å redusere de lokale krigsherrenes makt, og for miteen om opplæringen innenfor kriminalomsorgen å lykkes med å bekjempe den økende narkotikaproduk- (Innst. S. nr. 196 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 27 sjonen. Narkotikaen er i mange tilfeller kontrollert av lo- (2004-2005)) kale krigsherrer med forgreininger inn i det politiske og 6. Innstilling frå kyrkje-, utdannings- og forskingsko- militære system, og narkotikaproblemet vil kunne un- miteen om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS- dergrave den politiske og økonomiske utviklingen i Af- komiteen om innlemming i EØS-avtala av europa- ghanistan. parlaments- og rådsvedtak nr. 2241/2004/EF av NATOs engasjement i Afghanistan er langsiktig, i tråd 15. desember 2004 om en enhetlig fellesskapsramme med toppmøtevedtaket fra Istanbul. En av ISAFs hoved- for å skape klarhet i kvalifikasjoner og kompetanse oppgaver er å bidra til utvidelse av sentralmyndighetenes (Europass) autoritet i provinsene. Dette er bakgrunnen for NATOs (Innst. S. nr. 216 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 56 satsing på de regionale «stabiliseringslagene», PRT-ene, (2004-2005)) som utgjør kjernen i ISAFs gradvise utvidelse av opera- S 172 2004–2005 2552 2. juni – Redegjørelse av forsvarsministeren vedr. EUs innsatsstyrker, 2005 forhåndslagring og den videre innsats i Afghanistan sjonsområdet utover i provinsene. Det ble tidlig etablert personell og sentralt plasserte stabsoffiserer. Den videre fem stabiliseringslag i Nord-Afghanistan. planlegging vil reflektere at Afghanistan fortsatt skal Alliansen er nå i ferd med å etablere ytterligere fire sta- være vårt militære hovedsatsingsområde ute, og de sam- biliseringslag i Vest-Afghanistan, som vil være operative lede norske bidrag vil derfor opprettholdes på om lag da- fra august i år. Fra sommeren 2006 vil det bli etablert sta- gens nivå. biliseringslag i de sørlige provinsene, og etter planen der- Vi vil i de kommende uker få større klarhet i rammene etter også i Øst-Afghanistan. for de norske styrkebidragene, med sikte på innmelding En forutsetning for at man skal lykkes med å oppnå va- under NATOs styrkegenereringskonferanse 29. juni. Alle rig stabilitet i Afghanistan, er fortsatt aktiv støtte og del- detaljer vil imidlertid først være på plass i løpet av høsten takelse fra det internasjonale samfunn. Det er derfor vik- 2005. tig at allierte land følger opp NATOs vedtak gjennom å bi- Den 30. november 2004 redegjorde jeg for Regjerin- dra til ISAFs nærvær i provinsene. gens hensikt om å inngå et samarbeid med Sverige og Fin- Afghanistan har vært Norges militære hovedsatsings- land om opprettelsen av en innsatsstyrke som kan stilles område ute gjennom de siste par år, og denne prioriterin- til disposisjon for EU. Styrken vil inngå som en av de 13 gen ligger fast. Gjennom våre bidrag til ISAF støtter vi innsatsstyrkene EU nå er i ferd med å etablere, og vil etter aktivt opp om NATOs engasjement i landet, som det er planen stå i beredskap for en seksmånedersperiode første bred politisk oppslutning om både i NATO og her hjem- halvår 2008. me. Storbritannia har tilbudt landene å benytte seg av det De norske bidragene til ISAF består i dag av vel 350 multinasjonale operative hovedkvarteret utenfor London. personer. Disse er i hovedsak konsentrert i Kabul og om- Etter planen vil dermed styrkens operative ledelse utføres fatter bl.a. ledelse av en bataljonstridsgruppe, hvor det fra dette britiske hovedkvarteret. Her vil Norge inneha også inngår et norsk kompani. Vi deltar i tillegg med stillinger på lik linje med våre samarbeidspartnere og stabspersonell i hovedkvarteret til ISAF og i den multina- Storbritannia samt EUs øvrige medlemsland. De nordiske sjonale brigaden i Kabul, samt med brannmenn på Kabul landene samarbeider tett med Storbritannia i spørsmålet internasjonale flyplass. Vi har også ti polititjenestemenn i om kommando og kontroll av styrken. Kabul som driver opplæring av afghansk politi. Etter debatten om denne saken i Stortinget i desember Det norske nærværet utenfor Kabul er i dag begrenset i fjor startet forhandlingene mellom Norge, Sverige og til om lag 30 personer i Meymaneh, nordvest i Afghanis- Finland. Tidligere i år anmodet Estland om å få delta i den tan. Personellet inngår som en del av et flernasjonalt sta- nordiske innsatsstyrken med et mindre bidrag. Fra norsk biliseringslag under britisk ledelse. Som nevnt i utenriks- side har vi stilt oss positive til det, og Estland er nå kom- ministerens redegjørelse for Stortinget 15. februar i år, har met med som samarbeidspartner. vi vært i forhandlinger med britene om å ta over ledelsen Detaljene for de ulike lands bidrag er ikke endelig av- for stabiliseringslaget i Meymaneh. Det er nå besluttet at klart. Sverige vil være ledernasjon og stiller med ca. 1 100 vi overtar ledelsen i Meymaneh fra 1. september i år, og militært personell. Finland og Estland vil stille med hen- dette vil medføre at vi øker vår tilstedeværelse her med holdsvis ca. 200 og ca. 40 personell. Norge har indikert at vel 20 personer. Det utvidete bidraget er også planlagt å vi kan stille med et bidrag begrenset oppad til ca. 150 mi- omfatte en bistandsrådgiver samt en politirådgiver. litært personell. ISAFs operasjonsområde i Nord-Afghanistan har hittil Under debatten i desember i fjor fikk Regjeringen til- vært delt mellom Storbritannia og Tyskland. Britene har slutning til sin linje. Samtidig ble det reist enkelte spørs- som ledd i den videre ISAF-utvidelsen signalisert at de mål ved vår deltakelse i en slik innsatsstyrke. Det ble bl.a. ønsker å samle sine ressurser i sør fra og med 2006/2007. stilt spørsmål ved hvilken beslutningsmyndighet vi vil ha Tyskland har planlagt å overta som ledernasjon i nord fra når innsetting av styrken blir aktuelt, og hvorvidt vi vil få våren 2006. Tyskland har på denne bakgrunn bedt de bi- tilgang til tilstrekkelig informasjon slik at vi får en for- dragsytende land i området, inkludert Norge, om å erstatte svarlig nasjonal beslutningsprosess.