1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver 91 Kilder 11 Et nytt trusselbilde 93 Avspenningsmuligheter: Atomnedrustning og Kapittel 1: militær uttynning 95 Liv og virke frem til andre verdenskrig Avskjerming i atom- og basepolitikken 98 (1902-1940) 13 Tysklandsspørsmålet: Fra strategi Arven fra akademia 14 til diplomati 102 Tranmælitt og marxist 17 Atomvåpen under NATOs kontroll? 105 Arbeiderbladets utenrikskommentator 20 Gløtt i jernteppet – det personlige Internasjonalisten trer frem 23 diplomati 107 Internasjonalisme, nøytralisme og tanken om et Diskresjon og hemmelighold 109 nordisk forsvarsforbund 26 Et farvel til blokkene? 112 Konklusjon 31 ”De tredje land” 114 Grunnleggende forestillinger og et marxistisk Kapittel 2: etterslep? 118 Eksiltid (ca. 1940-1945) 33 Konklusjon 121 Tromsø – Oslo – New York 34 Atlanterhavspolitikken 36 Kapittel 6: En ny verdensorganisasjon? 39 ”Den første europeer” Dumbarton Oaks-komiteen 41 Europaspørsmålet 1956-1969 125 Brobyggingspolitikkens advokat 43 Europa rykker nærmere 127 Konklusjon 46 Norden - et ledd i Europa 129 Et økonomisk splittet Europa 131 Kapittel 3: EEC-debatten 1961-1963 132 Fra FN til Atlanterhavspakten Europaspørsmålet 1964-1969 135 (1946-1949) 49 Europeeren Finn Moe – konklusjon og Lange eller Moe? 49 betraktninger 139 I FNs tjeneste 51 Frontene stivner 53 Kapittel 7: Norge i fare? 55 Opposisjonspolitikeren (1965-1969) 144 Inn i det vestlige samarbeid 58 USA og Vietnam-krigen 144 Konklusjon 61 Tsjekkoslovakia 147 Øst/vest-forholdet 149 Kapittel 4: NATOs nye rolle 152 Kald krig og atlantisme (1950-1955) 64 En aldrende parlamentariker 153 Fersk komitéformann 64 Utenrikspolitisk forskning 156 Tilpasning og avskjerming 66 Det tyske problemkompleks 70 Sammenfattende vurdering 162 De underutviklede land 74 Internasjonalisme – den store linjen 162 Utviklingshjelp 77 Åpenhet mot øst – oppmerksomhet Den økonomiske trussel 78 mot sør 165 Atlantismen 79 Forestillingene bak politikken 167 Europeisk integrasjon 82 Lange og Moe 169 Nordisk samarbeid 84 Moes rolle og betydning 171 De forente nasjoner 85 Finn Moe sett med dagens øyne 173 En lysning i horisonten? 86 Konklusjon 88 Kilder og litteratur 175 4 Innledning Denne hovedoppgaven er en utenrikspolitisk biografi om Finn Moe (1902-1971). Oppgaven følger Moe fra han var en uerfaren journalist i Arbeiderbladet til han forlot Stortinget i 1969. Med utviklingen i norsk og internasjonal politikk som bakteppe vil arbeidet belyse og forklare Moes virke innenfor norsk utenrikspolitikk. Jeg tar utgangspunkt i hans akademiske bakgrunn, og fokuserer på hans utenrikspolitiske holdninger innenfor Arbeiderpartiet og gjennom 20 år i utenrikskomiteen på Stortinget. Oppgavens bakgrunn og problemstillinger 12. august 1971 ble Finn Moe bisatt fra Vestre krematorium ved Frognerparken i Oslo. Forlagsdirektør i Tiden Kolbjørn Fjeld talte, statsminister Trygve Bratteli og Aase Lionæs la ned kranser på vegne av regjering og storting. Kransene, telegrammene så vel som talerne levnet ingen tvil om at det var en av landets fremste utenrikspolitikere som nå skulle stedes til hvile. Det var hilsener fra Hans Majestet Kongen, Arbeiderpartiet og partiets stortingsgruppe, Arbeiderbladet, Europabevegelsen, den franske ambassade, Norsk rikskringkasting, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Institutt for fredsforskning, Det Norske Nobelinstitutt og Arbeidernes Opplysningsforbund, for å nevne noen. ”I alle år var han trofast mot sin ungdoms ideer om forpliktende internasjonalt samarbeid”, sa Fjeld som hadde vært en nær venn i en årrekke. Lionæs trakk frem at få representanter hadde gått til sitt virke på Stortinget så intellektuelt utrustet som Moe. Hun beskrev ham som internasjonalisten som ”bar Norge med seg i sitt hjerte”. Statsministerens ord var nøkterne, men presise: ”Først og fremst vil vi erindre ham som en kunnskapsrik og klok rådgiver”.1 Den tidligere formannen i Landsorganisasjonen Konrad Nordahl var til stede i bisettelsen. Han oppsummerte Finn Moe mer kritisk i sine dagbøker. Moe visste mer om internasjonale forhold enn de fleste, skrev Nordahl, men ”hans konklusjoner sto ikke i forhold til kunnskapene”.2 Nordahl la til at han selv ofte oppfattet Moe som en ”tåkefyrste” som var Gerhardsens ”tro tjener” og hvis livs skuffelse var at han aldri fikk utenriksministerposten. Fra Moes død og frem til i dag har han gjentatte ganger vært omtalt i verk om utenrikspolitikk, Arbeiderpartiet og i politiske biografier. Perspektivet på Moe har variert med bøkenes tema. Vanligvis har han fått en relativt beskjeden rolle i fremstillingene. I biografier og selvbiografier om krigsgenerasjonens og Gerhardsen-epokens politikere figurerer vanligvis Moe, 1 Arbeiderbladet 13.08.1971. 2 Nordahl 1992: 362. 5 men ofte flyktig og med lite utfyllende beskrivelser av mannen og hans meninger. Det som likevel går igjen er hans akademiske og ”franske” fremtoning, den politiske avstanden til utenriksminister Halvard Lange på slutten av 50-tallet og hans tidlige og store engasjement for norsk deltagelse i europeisk samarbeid. Den omfattende historiske faglitteraturen om utenriks- og sikkerhetspolitikk i årene Moe var aktiv politiker inneholder mye verdifull informasjon hva angår Moes holdninger og virke innenfor ulike politiske spørsmål. Både bøker, artikler, hovedoppgaver og andre vitenskapelige arbeid har i korte trekk redegjort for Moes holdninger, plassert i forhold til samtidens politikere og norsk historie. Et særlig viktig verk i den forbindelse er Norsk utenrikspolitikks historie, da spesielt bind 4 av Jakob Sverdrup og bind 5 av Knut Einar Eriksen og Helge Pharo.3 Likevel havner Moe i disse fremstillingene i skyggen av enda mer sentrale politikere, det være seg Trygve Lie og Arne Ording på 40-tallet, eller Einar Gerhardsen og Halvard Lange på 50- og 60-tallet. En del er sagt om hans virke innen konkrete saksforhold og hans holdning i enkeltspørsmål. I kortfattede former finnes det også beskrivelser av hans utenrikspolitikk i et større perspektiv og i sammenligning med Halvard Lange. Det som derimot savnes, er en samlet fremstilling der Moe er hovedpersonen, der man fordyper seg i motivene bak hans handlinger og tankene bak politikken. En fremstilling der mannen og politikken sees i sammenheng, hvor man aner mennesket bak og hans forestillingsverden. På bakgrunn av dette har denne hovedoppgaven et mandat; å gjennomgå sentrale deler av det omfattende kildematerialet om Finn Moe og gi en sammenhengende fremstilling av Moes liv og virke som sentral aktør i norsk utenrikspolitikk. Under dette hovedformålet konsentreres oppgaven om konkrete problemstillinger. Hva var hans hovedstandpunkter i forhold til øst/vest-konflikten og militærsamarbeidet i NATO? Hvorfor ble han en eksponent for avskjemingsaspektet ved det norske NATO-medlemskapet? Hvordan sto hans holdninger i forhold til internasjonale begivenheter og andre politikere? Hvordan kan man videre forklare at Moes meninger i enkelte saksforhold ble å avvike fra utenriksminister Langes syn? Hva lå bak hans usvikelige tro på internasjonalt samarbeid, og hvorfor ble han en så fremtredende talsmann for denne siden av norsk utenrikspolitikk? Hva var bakgrunnen for hans særlige engasjement for norsk deltagelse i den europeiske integrasjonsprosessen? Jeg vil især se på politiske og personlige forutsetninger for Moes internasjonalisme. Hvordan så han på politikken overfor den tredje verden – spesielt i lys av hans utenrikspolitiske syn forøvrig? 3 Sverdrup 1996 ; Eriksen og Pharo 1997. 6 I forlengelsen av disse politiske problemstillingene granskes sammenhengen mellom politikken og Moes overordnede forestillinger om utviklingen på verdensbasis, historie og økonomi. Oppgaven vil også sette søkelys på Moes ståsted i politikken. Hvilken sammenheng kan man finne mellom personlige variabler som bakgrunn, erfaringer og ulike posisjoner, og hva som ble hans politiske holdninger? Endelig spør jeg hvilken rolle han spilte i norsk politikk, og hvilken betydning han fikk for utformingen av utenrikspolitikken. Det er også mitt håp at en innvidd leser gjennom