LIEBESTREU HELENE WOLD SOPRANO LIV GLASER FORTEPIANO LIEBESTREU TRE STORE I 1838 skriver Clara Schumann til sin elskede som komponist og glimrende utøver, og ikke Graf-instrument, som var en bryllupsgave fra SANGKOMPONISTER Robert om Mendelssohn: «Han spilte fullendt minst som en lojal venn og rådgiver. Graf personlig. SER DAGENS LYS – jeg kunne ikke holde tårene tilbake … for meg er han den kjæreste av alle pianister …» Brahms sender henne det første stykket fra op. Da Robert Schumann døde i 1856, overtok «Han har ankommet! Dette er den utvalgte!» 119, hans siste verk for klaver, med følgende Brahms C. Graf-instrumentet, og senere, Året er 1853, og den unge Brahms roses opp Robert Schumann har skrevet de berømte ord ord: «Jeg har vært fristet til å skrive et lite kla- da han flyttet til Wien, eiet han et Streicher- i skyene av Schumann i Neue Zeitschrift für om at Mendelssohn er det 19. århundres Mo- verstykke til deg, vel vitende om hvordan det klaver. Begge var wienerinstrumenter, kjent Musik. Artikkelen blir starten på Brahms’ zart, og i en meningsutveksling om et hefte vil behage deg. Det syder av dissonanser … for sin lette mekanikk og klare, intime tone, suksess som komponist. Han blir berømt over fra Mendelssohns «Sanger uten ord» skriver det lille stykket er usedvanlig melankolsk …» i motsetning til de franske og engelske klaver natten. Nå kan han endelig publisere sine han: «Hvem har ikke sittet ved klaveret i som hadde tyngre mekanikk og større tone og første verk. Blant dem: «Der Frühling» og skumringen og sunget en melodi svakt mens etterklang. Wienerklaverets klare bass er ide- «Liebestreu». Var det disse sangene Brahms man improviserte? Hvis du er heldig og spiller KLAVIERTREU ell for å realisere Brahms’ ofte tette akkorder i fremførte for Clara og Robert Schumann un- melodien og akkompagnementet sammen, og bassen, markert med dynamikken pp. der det historiske møtet den 30. september hvis – mer vesentlig – du er så heldig å være Det er mange møter mellom store musikere 1853 i familien Schumanns hjem, og som fikk Mendelssohn foretrakk franske og engelske en Mendelssohn, vil resultatet bli en vakker der jeg skulle ønske jeg hadde vært en flue Robert Schumann til å juble så høyt? klaver, men var godt kjent med og spilte ofte ’Sang uten ord’.» på veggen! For eksempel den 30. september på wienerinstrumenter. Clara var oppvokst 1853, da Brahms besøkte Schumann første I Mendelssohns sanger finner vi et vell av vakre med wienerklaver og ble desperat første gang Felix Mendelssohn, Clara Schumann og Jo- gang og satte seg ved klaveret for å spille egne melodier, utsøkte harmonier, elegante former hun måtte spille på en Érard i Paris, men i el- hannes Brahms var alle glitrende pianister og komposisjoner for ham. «Den unge ørn», kalte og stor fantasi. Ypperlig egnet for intime set- dre år vennet hun seg mer til både franske og viden kjent for sine improvisasjoner. Clara Schumann ham! tinger i datidens salonger. «Tanzt dem schö- engelske instrumenter. improviserte ofte en introduksjon eller et nen Mai entgegen», «Weinend seh’ ich in die Historien forteller at etter bare noen få takter preludium foran et verk av Robert når det ble Og Robert komponerte og spilte på sitt Graf- Nacht» og «Frage» er alle enkle i uttrykket, reiser Schumann seg brått opp og løper ut for fremført for første gang. Hennes døtre fikk et- klaver. korte og strofiske. Sangene er fra Mendels- ter hvert overtalt henne til å skrive ned noen å hente Clara. «Nå, min kjære Clara, skal du sohns ungdomsår i tiden 1823–1828. Her ly- av dem. Dermed er det lille stykket før «Des få høre musikk som du aldri har hørt maken Selv om Alois Graff fra 1825 kan fortone seg i ser arven etter Mozarts tindrende sangjuveler Abends» bevart for ettertiden. Det gir oss på til.» For de tre ble det et historisk møte, og for eldste laget, eier det wienerklaverets spesielle klart frem. en fortreffelig måte en smak av det som kom- musikkhistorien et av de virkelig store! karakter, et varemerke også for de instrumen- mer, den milde skumring, det første av Robert tene som kom etter, og som jeg synes harmo- «Det går nesten ikke en dag uten at Mendels- Og med min lidenskap for historiske klaver Schumanns åtte «Fantasistykker» fra 1837. nerer med solostykkenes og akkompagnemen- sohn sier noe som ikke er passende for en er jeg naturligvis nysgjerrig på hvilket instru- tets intime atmosfære. inskripsjon i gull!» sier Schumann. Vinteren ment som ble traktert ved denne anledning. Og Clara, med sin store og varme personlighet, 1839–40 tilbringer Mendelssohn og Schumann var et midtpunkt i kretsen rundt Schumann Etter all sannsynlighet var det Roberts Conrad – Liv Glaser mye tid sammen. Schumann har vært skeptisk «Auf Flügeln des Gesanges» av Mendelssohn Har han også skjønt hvor vanskelig det vil bli «Nachtlied» er datert juli 1850. Schumann til sangformen, og det av redsel for å ødelegge er en av de vakreste melodier noensinne skre- for ham å elske, og ikke minst for andre å el- er på vei inn i en avsluttende fase av livet. vakker musikk med enkle ord. Nå inspireres vet. Vi blir tatt med på en eksotisk reise. ske ham? Goethe skildrer døden, og tar oss med tilbake han av Mendelssohn til å bruke dikt av utsøkte til naturen og dens trygge ro. forfattere som Shakespeare, Goethe og Heine. «Neue Liebe» har en herlig rytmisk melodi WILHELM MEISTER- Den 31. januar skilles de gode vennene for en hvor det flørtes med det overnaturlige. Vi mø- SANGENE FRA 1849 Etter Robert Schumanns tidlige død i 1856 periode. Dagen etter setter Schumann i gang ter alver og en stemning som ligner den i mu- lever Clara som enke. Hun fortsetter sitt sin storslagne sangproduksjon. «Der Nuss- sikken til «En midtsommernattsdrøm». Etter å ha lest Goethes gigantiske dannelses- virke som reformerende pianist. Clara spiller baum» er datert februar 1840. roman «Wilhelm Meister» tre ganger kompo- notetro, utenat og nesten alltid med sin store «Bei der Wiege» er en vuggesang, og her hø- nerer Schumann musikk til Mignons liden- kjærlighet Robert Schumanns verk på reper- Sang- og kjærlighetsåret 1840! Etter fem år rer jeg Felix Mendelssohn noe skjelmsk synge skapelige tekster fra romanen. Mignon har toaret. Johannes Brahms og Clara forblir nære preget av en intens kamp med Clara Wiecks sine barn i søvn. blitt kidnappet av røvere. De har ført henne og fortrolige omgangsvenner resten av livet. sterkt avvisende far, får kjæresteparet Clara gjennom Alpene fra Italia til Tyskland, hvor Vennskapet har dog en komplisert undertone. og Robert endelig gifte seg. «Der Nussbaum» Den nedslåtte stemningen i «Schilflied» får hun mishandles og utnyttes av en ond teater- Clara skriver i sin dagbok 1893: «Johannes er hentet fra sangsamlingen «Myrthen» – Ro- meg til å reflektere over Mendelssohns tra- direktør. Wilhelm Meister redder Mignon, og kommer i aften. Hjertet trekker seg sammen berts bryllupsgave til Clara. Her beskrives en giske siste år. Han mister sin kjære søster og de utvikler et tett forhold hvor den unge jenta i angst.» Like før hun dør den 20. mai 1896, ung, vordende bruds sitrende forventning til kollega, Fanny, og opplever også utenomek- speiler Wilhelm Meisters indre følelsesliv. skriver Brahms: «Dersom De tror å måtte for- det som skal komme. Dette året skriver Schu- teskapelige kjærlighetsproblemer. Det dreier Hun inntar rollen som hans tjener. Mignon er vente det verste, må De unne meg et par ord mann mer enn 130 sanger i ren jubel! seg visst om «den svenske nattergalen», Jenny en mystisk person med en androgyn utstrå- slik at jeg kan komme til å se de kjære øynene Lind. Året er 1847. Mendelssohn rakk bare å ling. «Er det gutt eller jente?» tenker Wilhelm åpne, de som lukket så mye for meg.» Elleve Med «Das verlassne Mägdelein», komponert bli 38 år. Meister første gang han treffer henne. I boka måneder senere dør også Brahms. i 1847, blir vi kjent med et av 1800-tallets po- og i tiden symboliserer hun uskyld, under- etiske mesterverk. Diktet er av Mörike. Schu- «Die Liebende schreibt» handler om et in- trykkelse, forsømmelse og tabubelagte følel- – Helene Wold manns musikk lister seg frem med kromatiske tenst kjærlighetsmøte. Goethe var en viktig ser. Mignon blir et offer for sine barndoms- linjer og tilbakeholdt dynamikk. Dette gjør venn og kollega av Mendelssohn. Hans sorg traumer, eldes for tidlig og dør av hjertesorg. den unge jentas smertefulle ensomhet tydelig. var stor da Goethe døde i 1832. Hun har blitt bedratt, og så ... forlatt. «Wilhelm Meister» er en sammenfatning av tidsånden på begynnelsen av 1800-tallet. Mig- Mye tyder på at «Liebeslied» ble skissert i Allerede i «Liebestreu», som er Brahms’ første non blir et symbol på lengselen etter noe man 1840, og fullført i 1850. Sangen inneholder publiserte sang, møter vi hans særegne tette ikke helt kan definere. Hun er den som lever musikalske temaer brukt av Schumann i 1850, harmonier og et voldsomt spenn i uttrykk og kun på følelsenes premisser. mens innholdet i teksten er sterkt relatert til dynamikk. Veldig operatisk! Kan valget av 1840. «Liebeslied» krydres, lik andre sanger «Liebestreu» som første publiserte sang ha Fra «Wilhelm Meister» får vi også møte skik- fra 1840, med Clara og Roberts kjærlighets- vært knyttet til Brahms ønske om å fremstå kelsen Philine. Hun trives med livets nytelser! motiver. som en seriøs og kompromissløs komponist? LIEBESTREU THREE ILLUSTRIOUS In 1838 Clara Schumann wrote to her beloved rounding Schumann, as a composer and brilliant Robert’s Conrad Graf piano, a wedding gift from COMPOSERS OF Robert about Mendelssohn: «His playing was con- performer, and, not least, as a loyal friend and Graf personally. When Robert Schumann died in LIEDER SEE THE LIGHT summate – I could not hold back my tears […] for advisor.