View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Roman og identitet i nasjonens forestilte fellesskap - en analyse av Jan Kjærstads Kongen av Europa (2005), Jonas Hassen Khemiris Montecore. En unik tiger (2006) og Kirsten Hammanns En dråbe i havet (2008) _______________________________________________________________ Ylva Frøjd Masteroppgave i nordisk litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Vår 2010 Universitetet i Oslo Forord Man takker sin lærer dårlig ved alltid å forbli elev, skrev Nietzche. Denne masteroppgaven skal markere at jeg nå er ferdig med fem års studier ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Det har vært et privilegium å skrive masteroppgave om nordisk litteratur, hvor jeg har forsøkt å trekke på kunnskap og inspirasjon fra dyktige litterater jeg har hatt gleden av å oppleve disse fem årene. En stor takk til dere alle, ingen nevnt, ingen glemt. En som dog skal nevnes ved navn, er førsteamanuensis Elisabeth Oxfeldt, som gjennom kyndig veiledning har bidratt med inspirerende faglige innspill, kunnskap, engasjement og oppmuntring underveis. En stor takk overbringes herved. Jeg vil også gjerne takke for at jeg fikk delta i prosjektet ”Kosmopolitisme, postnasjonalisme og det kulturelle selv i nyere nordisk litteratur og kultur” ved Humanistisk Fakultet, og for stipendet jeg mottok fra prosjektet. Prosjektet var et viktig utgangspunkt for perspektivet på oppgaven, og jeg er en takk skyldig til hele prosjektgruppen for stimulerende innspill og motivasjon. Takk til Fondet for Dansk-Norsk Samarbejde for et behagelig og nyttig stipendeopphold på Schæffergården i Danmark. Sist, men ikke minst, takk til Espen, Kasper og Mille, for alt dere er. God lesing! 2 Innholdsfortegnelse Innledning .............................................................................................................................5 Teori og metode ..................................................................................................................7 Romanutvalget....................................................................................................................9 Forskningstradisjon .......................................................................................................... 13 Kapittel 1. Teoretisk grunnlag ........................................................................................... 15 Hva er det forestilte fellesskapet?...................................................................................... 16 Hva er en nordmann? ........................................................................................................ 18 Hva er en nasjonalroman? ................................................................................................. 19 Romanen og nye medier ................................................................................................... 21 Kapittel 2. Kong Kjærstad ................................................................................................. 23 Motiv og narratologi i Kongen av Europa ......................................................................... 27 Faen ta dette tanketomme møkkalandet! ........................................................................... 29 Askeladden og prinsessen som ingen kunne målbinde....................................................... 35 Metafiksjonelle perspektiver og kulturelle referanser i romanen ........................................ 42 Kapittel 3. Montecore. En unik roman .............................................................................. 50 Motiv og narratologi i Montecore. En unik tiger ............................................................... 53 Vad är mer svensk än detta?.............................................................................................. 57 Svenskar med icke-svenskt utseende ................................................................................. 64 Språk og identitet .............................................................................................................. 70 ”En svensk tiger”. Metafiksjonelle trekk og kulturelle referanser ...................................... 73 Kapittel 4. Mette Mæt redder verden ................................................................................ 76 Motiv og narratologi i En dråbe i havet ............................................................................ 79 Click-and-drag-nasjonalisme ............................................................................................ 82 Kloge Martin og lille Mette .............................................................................................. 90 Metafiksjonelle perspektiver og kulturelle referanser ........................................................ 93 Oppsummering og konklusjon ........................................................................................... 97 Litteratur .......................................................................................................................... 101 Sammendrag ..................................................................................................................... 107 3 Jenny K. Blake norsk ikke sant? (2006) 4 Innledning I en selskapstale fortalte en norsk mann hvordan ting foregår i hans familie. Der tar hans kone de små avgjørelsene, mens mannen er den som tar de store avgjørelsene. Det er konen som får bestemme hvor de skal bo, hva slags bil de skal kjøre, hvor mange barn de skal ha og så videre. Mannen får bestemme om de skal være med i EU, om de sier ja eller nei til Nato, og om de er for eller imot atomkraft. Hvilke spørsmål som er de store, og hvilke som er de små, er et definisjonsspørsmål. Svaret er avhengig av hvem som sitter med definisjonsmakten. Når Gert Nygårdshaug i Dag- bladet uttaler at det er for få forfattere på kvinnesiden som tror de med bøker kan påvirke og forandre verden, dvs. behandle de store spørsmålene, bevege seg utenfor sin egen privatsfære, forsøker han å kapre nettopp denne definisjonsmakten.1 Men selvfølgelig ikke uten å møte motstand. Blant flere som protesterer mot Nygårdshaugs utspill, svarer NRKs Marta Norheim i en kronikk at ”det personlige er politisk, at nettopp barndom og traumer og samliv er barometer for den tida og det samfunnet vi lever i, og det er ikkje ei spesiell damegreie”.2 Norheim sier seg allikevel til dels enig med Nygårdshaug i at det er en forskjell: ”Der Fløgstad og Hoem og Michelet og Kjærstad og Eggen og fleire har skrive romanar med ambisjonar om å skildre samfunnet og dei prosessane som går føre seg i det opne og ikkje minst i det skjulte, er det vesentleg tynnare i kvinnehylla. Det er det.”3 Denne oppgaven skal ikke påberope seg å diskutere hva som er store spørsmål, men derimot analysere romaner som tematiserer et spørsmål som ofte oppfattes som stort: spørs- målet om det nasjonale. Hvordan tematiseres og beskrives det nasjonale i nordiske samtids- romaner? Flere romaner behandler spørsmålet om det nasjonale eksplisitt eller har et per- spektiv hvor det nasjonale får en fremtredende rolle. Disse romanene kan kalles nasjonal- romaner. Jeg bruker her begrepet som definert av Elisabeth Oxfeldt: Med nationalromanen mener jeg her den specifikke form for roman, der søger at fortælle historien om et folk. Det er romanen, der fungerer metonymisk og allegorisk, og hvis opgave det er at oplyse om hvem et 1 ”Den populære forfatteren er ikke spesielt imponert over den norske forfatterstandens behandling av disse store spørsmålene, og dens evne til å bevege seg utenfor sin egen privatsfære. Spesielt på kvinnesiden mener han det er for få forfattere med tro på at bøker kan påvirke og forandre verden”. Jan Thomas Holmlund, ”For mye erotikk”, i Dagbladet 31.08.09. 2 Marta Norheim, ”Erotikk er også politisk”, i Bok i P2, NRK P2 1.0.09, http://www.nrk.no/nyheter/kultur/- litteratur/1.6757143 [Lastet ned 2.9.09]. 3 Ibid. 5 nationalfolk er, hvilke befolkningsgrupper den indeholder, hvordan den er opstået, hvordan den har udviklet sig, hvordan den forholder sig til andre nationer, og hvor den er på vej hen.4 I nasjonalromaner kan for eksempel hovedpersonen være representant for sin nasjon, og handlingen vil kunne reflektere nasjonens utvikling og rolle i verdenssamfunnet. Inter- nasjonalt kjente eksempler på hva som kan klassifiseres som nasjonalromaner i senere tid er Salman Rushdies Midnight’s Children (1981), Rohinton Mistrys A Fine Balance (1995) og Khaled Hosseinis The Kite Runner (2003). I denne oppgaven vil jeg legge hovedvekten på tre romaner fra norsk, svensk og dansk samtidslitteratur hvor nasjonen og det nasjonale tematiseres på ulike nivåer: norske Jan Kjærstads Kongen av Europa (2005), svenske Jonas Hassan Khemiris Montecore. En unik tiger (2006) og danske Kirsten Hammanns En dråbe i havet (2008). Felles for de tre er at de tematiserer et ubehag ved nasjonal kulturell identitet. Norge, Sverige og Danmark blir for små rammer, og på ulikt vis trekker hovedpersonene veksler på vestlige eller globale perspektiver. Jeg vil undersøke hvordan disse romanene tematiserer det nasjonale på eksplisitte og impli- sitte nivåer. Dette innbærer bl.a. å undersøke hvordan romanene fungerer som representasjon. Kan en litterær hovedperson representere et helt folk? Er det mulig å fortelle historier som beskriver og samler en nasjon i våre dager? Den nasjonale tilhørigheten er bare ett aspekt i konstituering av en identitet. Også klasse, religion,