Arild Alander Tidlig rutebilkjøring i Folldalen Rutestrekningene Alvdal–Hjerkinn og Folldal–Atna Nord-Østerdalsmuseet har overtatt mye på 1800-tallet vart ingen suksess. Her i arkivmateriale etter Bilruten Alvdal- distriktet var det den gamle skyssord- Folldal-Hjerkinn, drevet av Embret Mel- ninga som utgjorde rutetrafikken. Jern- lesmo (sr.) fra 1922 til 1950. I tillegg bana vart åpna gjennom Østerdalen i fins litt materiale etter den kommunale 1877, og varekjøringa gikk etter det i all rutebildrifta fra før 1922 (Alvdal-Folldal hovedsak til og fra stasjonene. kommuneautomobil). Med dette som I Norge vart det gjort noen forsøk utgangspunkt, og med innhenting av med landeveislokomotiver, bl.a. ei rute informasjon fra andre arkivkilder, fra Lillehammer oppover Gudbrands- muntlige kilder, samt litteratur, er dalen i 1871, men det vart ikke noe denne artikkelen skrevet, med hoved- varig. vekt på den tidlige rutebilvirksomheta i Det som er regna som den første vir- Folldalen og Atndalen. En tar for seg kelige bilen i Norge, altså med forbren- historia fram til sammenslutninga i ru- ningsmotor, kom til landet i 1895. Den tebilnæringa ved dannelsen av A/L Alv- var tiltenkt å trafikkere i Gudbrandsda- dal-Folldal-Hjerkinn-Atna Bilruter fra len og Romsdalen, nærmere bestemt 1951. strekninga Otta – Åndalsnes. Det vart Først gis et lite innblikk i den gene- imidlertid med noen prøveturer, og relle historia, så litt om tidlige bilruter i bilen kom aldri så langt som til Roms- Nord-Østerdalen, før en går inn på ru- dalen. Den vart satt i rute Tretten – tebilkjøringa i Folldalen og Atndalen Ringebu i 1896, men det var mye pro- spesielt. blemer, så det vart ingen varig drift. Bilen hadde liten trekkraft, med en motor på bare 5 HK! Innledning Noen nye forsøk med dampdrevne Det var generelt økende samferdsel og kjøretøyer kom sist i 1890-åra. I den transport utover 1800-tallet. Dampbåter sammenhengen må nevnes Paul Hen- kom i gang langs kysten og på større ning Irgens, som var født i Os i 1843, og innsjøer. Veiene var dårlige, men utover som faktisk var en pioner i norsk bil- århundret kom det mer fart i utbyg- bygging. Han hadde sist i 1890-åra klar ginga av veinettet og etter hvert jernba- den sannsynligvis første norskbygde ner. Noen forsøk på diligenseruter sist bilen. Men han fikk aldri satt denne i Årbok for Nord-Østerdalen 2011 99 Paul Henning Irgens, født i Os i 1843, var faktisk en pioner i norsk bilhistorie. Her er hans dampdrevne buss ”Alpha” fra 1899. produksjon. Irgens bygde dampbussen kom lenger enn til prøvestadiet. Denne Alpha i 1899, som vart prøvd både i Ber- Norges første bilrute gikk på strekninga gen og Trondheim, men det vart ingen Molde – Batnfjordsøra og hadde første suksess. ordinære turen 1. juni 1908. Bilen var Mange hadde etter hvert fått trua på en Unic med plass til 5 passasjerer, re- bilen, og det kom inn flere søknader gistrert i Kristiania som motorvogn nr. om rutebildrift fra 1899 av, fra forskjel- 92. lige steder i landet. Blant anna gjelder Utover sommeren kom flere ruter i en søknad strekningen Koppang – Ren- gang, og allerede året etter var det 23 dalen. Mange av disse tiltakene kom ruter i Norge. I 1913 hadde tallet godt bare til idestadiet. Tekniske problemer, passert 60, og av disse var det åtte ruter dårlige veier for biltrafikk, svake bruer, i Hedmark. De indre østlandsfylkene og delvis også motstand mot biltrafikk, var sterkt med i utviklinga, mens Nord- var utfordringer for disse bilpionerene. Norge kom seinere med. I 1938 var det 1908 er et merkeår for rutebilnæ- blitt 180 ruter i Hedmark. Da var det ringas historie i Norge, og regnes som etter hvert blitt noe statstilskudd til gjennombruddsåret. Den tekniske ut- rutebildrift. viklinga hadde kommet lengre, og Rutebilene kom helst der det mang- holdningene til biler var på tur til å la jernbane eller dampskipsrute. Det endres. Det var så vidt passert 100 var to typer ruter: transporttilbud for registrerte kjøretøyer i Norge. Johan lokalbefolkninga og ruter retta inn Aarøe starta dette året en rutebil som mest mot turisttrafikken. Det kom en 100 Årbok for Nord-Østerdalen 2011 stagnasjon i økningen i antall bilruter der – sesongen varte gjerne fra mai til under verdenskrigen 1914-18, men sei- oktober. Om vintrene overtok hestene nere var det ei jevn økning. Mellom- trafikken att. Men utover 1920-åra vart krigsåra var faktisk ei veksttid for sesongen forlenga for stadig flere ruter. bransjen, og ved utbruddet av andre Brøyting vart en del av konsesjonsvil- verdenskrigen var det blitt nær 1600 kåra på noen ruter. ruter. Engerdal herredsstyre sendte i 1917 Det kom i stand ei nasjonal regule- et forslag til fylket om å utrede spørs- ring av biltrafikken med vår første mo- målet om vinterbiltrafikk. Det vart det torvognlov vedtatt i 1912 og gjort ikke noe av. Men brøyting med treplog gjeldende fra 1. april 1913. Myndighe- enkelte steder i fylket utover 1920-åra tene kunne innskrenke eller forby bil- gjorde at noen ruter gikk helårlig. Et trafikk, men veiene vart raskt åpna for forsøk med beltebil på strekninga Elve- bilene. Ervervsmessig transport av per- rum – Trysil var ikke særlig vellykket. soner eller gods med motorvogn i rute Uti 1920-åra kom bilploger på marke- måtte ha løyve fra amtsveistyrene. det. Ruten Alvdal – Hjerkinn vart kjørt De første rutebilene var det vi i dag med plog, og ruten gikk hele året fra ville kalle for personbiler – store og 1928 – den første høgfjellsvei med hel- romslige biler med plass for opptil 7-8 års rutedrift. personer. Men det var også lastebiler i bruk. Folk fikk finne seg plass mellom varer på det åpne lasteplanet. Det vart også satt benker på lasteplanet for per- sontransport. Forlenga personbiler med litt flere sitteplasser, ofte med et svært enkelt hjemmesnikra overbygg eller ”karosseri”, var ganske vanlige. Og lastebiler kunne få et hjemmesnikra bygg bakpå i stedet for lasteplan og gjøre tjeneste som ”buss”. Det vi i dag ville kalle busser kom først omkring 1920, med opptil over 20 seter. Da vart det vanligere med busser, og stadig større busser, og sjeldnere med person- biler som rutebiler. Det var mange som Brøytinga inngikk ofte i konsesjonene til rute- bygde karosserier på et innført chassis, bilene. Her er rutebilen Alvdal – Folldal – Hjer- og på det meste var det 140 karosseri- kinn, trolig øverst i Folldalen omkring 1930. Foto P. K. Lien. fabrikker i Norge. Det kan da nevnes at Nordøsterdalsmuseet minø.pkl6620. også i vårt distrikt vart det bygd slike enkle karosserier, i hvert fall på Tyll- dalen snekkerverksted. Andre verdenskrig kom til Norge I rutebilismens barndom var det kjø- våren 1940 med store utfordringer for ring bare sommerhalvåret de fleste ste- bransjen: rutemateriell vart rekvirert, Årbok for Nord-Østerdalen 2011 101 det vart mangel på drivstoff og nødven- tallet sterkt redusert. For øvrig var sen- dig med ombygging til gassgenerator- tralisering og rasjonalisering noe som drift, mangel på olje, deler og gummi, hørte etterkrigstida til, for eksempel på og det var reiserestriksjoner. Ved freden skolesektoren, der det naturlig nok i 1945 var materiellet nedslitt, og det var førte til mer skolebarntransport. mye færre vogner. Men ruter kom i Fra 1949 kom prinsippet om områ- gang att etter hvert. Og det var et stort dekonsesjoner, og dette året kom ei stor og økende behov for transport, med føl- sammenslutning i Hamarområdet. Det gende stor utskifting av busser og laste- gikk også mot sammenslutning i Nord- biler de første åra etter krigen. østerdalen, noe en skal komme tilbake Rutebildrifta kom ofte i gang som re- til helt til slutt i artikkelen. sultat av privat initiativ. Noen bilruter vart drevet av kommunale selskaper og noen av aksjeselskaper. Men utover Tidlige bilruter i Nordøsterdalen mellomkrigsåra vart små enmannsbe- Den første bilruta i Rendalen kom visst- drifter det vanligste. Bilrutene hadde nok i gang allerede i 1909, da AS Ren- også en del konkurranse fra lastebiler dalens automobilselskap fikk tillatelse som tok med passasjerer, samt drosjer. til å trafikkere ruta Koppang – Otnes. Utover etterkrigsåra var det ei stor Denne ruta vart fra 1914 overtatt av Ytre økning i transporten. Det kom en ny Rendal kommune. Året etterpå starta samferdselslov i 1947 som førte til re- Øvre Rendal kommune rute Hanestad gulering av all yrkesmessig transport- – Øvre Rendal. Seinere kjørte også virksomhet. Det vart oppnevnt samferd- Undseth Automobilselskap rute på den selsnemnder i fylkene. Og det vart lagt strekninga. opp til ei omfattende regulering av næ- Den første bilruta ellers i Nordøster- ringa – og rasjonalisering. Både myn- dalen vart starta av tynsetingen O. J. dighetene og Norges Rutebileieres Steen på strekninga Alvdal – Folldal. Forbund gikk inn for sammenslutnin- Bilen var en Mitchell, og Steen kjørte ger. Dette var ikke de små aktørene i sin første tur på ruta lørdag 30. mai næringa alltid så enige i, men det vart 1913. Snart overtok et kommunalt sel- gjennomført stadig flere steder – mer skap denne bilruta, og i 1922 vart den og mindre frivillig. For øvrig hadde overtatt av Embret Mellesmo. Det skal dette kommet i gang litt i 1930-åra, men også nevnes at i 1911 søkte ”M. Müller, fikk større fart etter krigen. Statsba- dr. Øwre og A. Kristensen om tilladelse nenes Bilruter ønska mange steder å til automobiltrafik gjennem Foldalen kjøpe opp de små private selskapene, fra Lille Elvedalen – Hjerkinn, subsidi- og rutebileierforbundet så nok sam- ært amtsgrænsen”. Sistnevnte er An- menslutninger til større og sterkere sel- dreas Christensen, som sammen med skaper som et middel mot dette. fru Ellen hadde kjøpt Steien hotell i Dermed var det mer slutt på enkelt- Alvdal i 1907. Herredsstyret i Lilleelve- mannsforetakene. På det meste var det dalen (Alvdal og Folldal) erkjente øns- over 1000 rutebilselskaper i Norge, men keligheten av et raskere befordrings- gjennom fusjoner og oppkjøp er dette middel, men ville ikke anbefale søkna- 102 Årbok for Nord-Østerdalen 2011 Ruter i gang i distriktet i 1914 Koppang – Rendalen, først drevet av aksjeselskap, fra 1914 av Ytre Rendal kommune.