Læstadius’ kritikk av frihet og rasjonalisme En undersøkelse av Lars Levi Læstadius’ Crapula Mundi og Hur står det till med kristendomen i den lutherska kyrkan? Karl Johan Bjørge Masteroppgave ved institutt for filosofi, idéhistorie, kultur og klassiske språk (IFIKK) UNIVERSITETET I OSLO 6. juli 2016 II Læstadius’ kritikk av frihet og rasjonalisme En undersøkelse av Lars Levi Læstadius’ Crapula Mundi og Hur står det till med kristendomen i den lutherska kyrkan? III © Forfatter Karl Johan Bjørge År 2016 Tittel Læstadius’ kritikk av frihet og rasjonalisme. En undersøkelse av Lars Levi Læstadius’ Crapula Mundi og Hur står det till med kristendomen i den lutherska kyrkan? Forfatter Karl Johan Bjørge http://www.duo.uio.no/ Trykk: Lundblad Trykkeri, Tromsø IV Sammendrag Mitt studium av Læstadius går ut på å forsøke å avdekke hans tankeverden gjennom idéhistoriske briller. Det skjer ved å nærlese to tekster av Læstadius; Crapula Mundi og Hur står det till med kristendomen i lutherska kyrkan. Jeg har først gitt en innføring i Læstadius og læstadianismen, dernest forsøk å plassere ham i en idéhistorisk kontekst. Videre har jeg foretatt en fortløpende eksegese av Crapula Mundi, for dernest å foreta en tematisk drøfting av Hur står det till med kristendomen i lutherska kyrkan? basert på tema fra gjennomgangen av Crapula Mundi. V VI Forord Læstadius er for min del et relativt nytt bekjentskap. Selvfølgelig innebar mine tidligere studier et visst kjennskap til både Læstadius og læstadianismen, men da først og fremst begrenset til bevegelsen, dens særegenhet og dens utbredelse. Etter en tid der jeg selv har arbeidet som prest i Nord-Troms, og med min interesse for idéhistorie som bakgrunn, utviklet det seg et behov for å finne mer ut om hva det var som formet bevegelsens grunnlegger, Lars Levi Læstadius. Nord-Troms er en region der bevegelsen har hatt stor innflytelse både hva angår samfunn og kirke, og jeg retter her takk til to av dens representanter, Frode Lervoll og Hans Nic. Nilsen. Disse har bidratt både med nytting informasjon og til å gi meg både innsikt i og respekt for bevegelsen og dens grunnlegger. Av og til har jeg fra bevegelsens medlemmer hørt hjertesukk i retning av at bevegelsen ofte fremstilles som et sært fenomen, og at dens grunnlegger ikke har fått den plass han skulle hatt i norsk kirkehistorie. Jeg håper denne oppgaven bidrar til å løfte frem Læstadius som tenker og kritiker, både hva angår samfunn og kirke. I den forstand har Læstadius svært mye til felles med dem samtidige Søren A. Kierkegaard, om enn ikke av sammen kaliber. VII VIII Innholdsfortegnelse 1 Innledning …………………………………………………………..............................1 2 Læstadius’ liv og virksomhet………………………………………………………......4 Læstadius Læstadianismen 3 Læstadianismen og Læstadius i forskningen………………………………...……….10 4 Idéhistorisk kontekstualisering……………………………………………………….17 Kulturelt Teologisk Filosofisk Politisk 5 Crapula Mundi og Hur står det till med kristendomen i lutherska kyrkan?.................21 Innledning om primærtekstene Crapula Mundi og Hur står det till med kristendomen i lutherska kyrkan? 6 Analyse av Crapula Mundi………………………………………………………………….23 Oppsummering 7 Analyse av Hur står det till med kristendomen i lutherska kyrkan? ……………….…..61 Oppsummering 8 Konklusjon ………………………………………………………………………..….79 Tidstavle Litteraturliste ............................................................................................................................ 81 IX 1. Innledning Jeg begynte å arbeide som prest i Nord-Troms i 2011, og ble med det kjent med kirkelivet i området. Det er et kirkeliv som også setter sitt preg på samfunnet det er en del av. Læstadianismen er en vesentlig del av dette kirke- og samfunnslivet, om enn ikke like stor grad som tidligere. Utenfor Nord-Norge er nok kunnskapen om læstadianismen begrenset, men liturgistriden i 1977 burde være kjent. Man nektet å innføre den nye liturgien, og fikk ved søknad til departementet lov til å beholde den gamle av 1920. Denne liturgien ble i stor grad benyttet uforandret i hele Nord-Troms frem til 2013, da den nye liturgien av 2011 ble innført. Det er en liturgi som gir rom for lokale variasjoner, og som gjør at de valgte liturgier i Nord-Troms fortsatt har i seg sterke elementer fra 1920-liturgien. Et annet forhold er at konfirmasjonsundervisningen fortsatt bærer sterkt preg av Luthers katekisme. I tillegg bet jeg meg merke i en setning Øyvind Norderval skrev om Læstadius forbindelse med 200- årsmarkeringen av Læstadius’ fødsel: «Men selv om hans budskap er ‘himmelvendt’ og apolitisk, er like fullt hans forståelse av kultur og samfunn politisk fundert. Læstadius’ tenkning og forkynnelse er politisk i den forstand at han tar avstand fra revolusjonens samfunnsomstyrtelse og den politiske liberalismens frihetsidealer».1 Disse forhold gjorde meg nysgjerrig på hvilke idéer som formet Læstadius, og på hvor han hører hjemme i en idéhistorisk sammenheng. Læstadius har ikke bare preget den bevegelse som han etterlot seg, men også de menigheter i Den norske kirke der læstadianerne har hatt sterk innflytelse. Det har ledet meg til to interessante dokumenter, skrevet av Læstadius. Det ene er avhandlingen Crapula Mundi (CM) i hans pastoraleksamen av 1843, det andre er en artikkel i hans eget tidsskrift Ens Ropandes Röst i Öknen, (ERR) utgitt månedlig i perioden 1852-1854. Artikkelen bærer navnet Hur står det till med kristendomen i den lutherska kyrkan? Det første dokumentet er valgt fordi det bærer preg av å være Læstadius’ reformprogram, det andre dokumentet fordi Læstadius der tar et sterkt oppgjør med rasjonalistiske idéer. Min erfaring er at innholdet i Læstadius’ pastoraleksamen, som teksten CM er en del av, er lite kjent blant læstadianerne her i Nord-Troms, mens tidsskriftet Ens ropandes röst i øknen med innhold er desto mere kjent. Når disse dokumentene videre i avhandlingen blir omtalt eller vist til forkortes de til henholdsvis CM og ERR. 1 Norderval, Øyvind 2000: «Kirken – en oppfostringsanstalt for buken» i Vekkelse og vitenskap – Lars Levi Læstadius 200 år. Ravnetrykk, Tromsø. 1 Norderval skriver at det er vesentlig å forstå de «tidsbetingede forhold» som Læstadius var konfrontert med. Teologisk og filosofisk var rasjonalismen2 viktig, og det var også de politiske frihetsidealer som oppstod i kjølvannet av den franske revolusjonen. Både frihet og rasjonalisme er noe som opptar Læstadius i stor grad, og er sentrale tema i de tekstene jeg har valgt. Det er en indikasjon på at Læstadius var våken for samtidens idémessige skiftninger og utfordringer. I min oppgave vil jeg forsøke å danne meg et bilde av hvordan Læstadius forstår og bruker disse to begrepene. Først i oppgaven vil jeg gi en enkel innføring i læstadianismen og dens grunnlegger, Lars Levi Læstadius, samt gi en innføring i hovedtrekkene av det som foreligger av forskning og artikler om Læstadius og bevegelsen. Dernest vil jeg kontekstualisere Læstadius ved å kort gjøre rede for hans samtid kulturelt, teologisk, filosofisk og politisk. I tiårene før og etter hans fødsel skjedde det mye på disse områdene, og som jeg vil hevde var disse forholdene formative for hans egen utvikling og eget reformprogram. Lilly-Anne Østtveit Elgvin er inne på noe av det samme i sin doktoravhandling «Lars Levi Læstadius’ spiritualitet»: «Da Læstadius avla pastoraleksamen i 1843, kan det se ut til at han formulerte sitt eget teologiske ståsted delvis som et motsvar til Strauss, både gjennom tesene og gjennom det manifestlignende lille skriftet Crapula Mundi.»3 Personlig tilknytning Min første observasjon etter å ha flyttet til Nord-Troms er som nevnt et tilsynelatende avvik i sekularisering i et samfunn som lenge har vært sterkt preget av læstadianismen. For å finne ut mer om hva som kunne ligge bak dette leste jeg litteratur om Læstadius og læstadianismen, og også litteratur fra Læstadius egen hånd. I denne foreløpige studie fant jeg at Læstadius kamp mot rasjonalisme var sentral, også over tid. Det igjen fikk meg til å se etter noe han selv hadde skrevet som kunne gi meg ytterligere innblikk i Læstadius tenkning, særlig da rundt begrepene frihet og rasjonalisme, og om dette på noen måte har vært førende både for hans egen og for læstadianismens utvikling. 2 Begrepet «rasjonalisme» er nærmere forklart i kapittel 4. Her skal det bare kort sies at den kjennetegnes ved at fornuften (ratio) og tenkningen (intellectus) utgjør grunnlaget og hovedforutsetningen for all erkjennelse. 3 Elgvin. 2010: 84. 2 Tekstmaterialet I arbeidet med Crapula Mundi (CM) har jeg tatt utgangspunkt i en oversettelse av Johan Pietiläinen, utgitt Johan Pietiläinen Förlag, Hässleholm (1869), samt konferert med den latinske originalutgivelse av CM (1843) underveis. Begge disse utgivelsene er tilgjengelige på www.laestadiusarkivet.se. Henvisning til sitater i CM gjøres slik: (CM sidetall). Artikkelen fra tidsskriftet Ens ropandes röst i öknen (1852-1854) utgjør 45 sider (ERR 126- 170), og er med det over dobbelt så lang som CM. Henvisning til sitater i artikkelen Hur står det till med kristendomen i den lutherska kyrkan? gjøres slik: (ERR sidetall). Disse sitatene er hentet fra boken ERR, der tidsskriftet er gitt ut i sin helhet.4 Også tidsskriftet foreligger i faksimile i digital form på www.laestadiusakivet.se. Øvrige referanser vil bli gitt i noter. Jeg har valgt disse to tekstene fordi det er min antakelse, etter første gangs gjennomlesning av nettopp disse tekstene, at de i større grad enn andre tekster jeg har lest av Læstadius gir et innblikk i «tenkeren» Læstadius idéverden. Som nevnt ovenfor