TRYGVE LIE Oslo - Moskva - London TIDEN NORSK FORLAG OSLO Innhold BARNE- OG UNGDOMSAR 11 Griinerl0kken. — Grorud. — 0stre Aker. — Industri og sten- brudd. — Et internasjonalt milj0. — Et paradis for unge gutter. — Interessant samvaer med svensker, dansker, polakker og tyskere. SKOLE OG UTDANNELSE 18 Grorud skole. — Lasrerinner og lasrere. — F0rst av alle Johan Evje. — Middelskole. — Artium. — Demonstrasjoner i Det norske teatret. — Johan Falkberget. FORENINGSLIV 23 Barneavholdslag. — Kristelig ungdomsforening. — Idrettslag. - Grorud Sosialdemokratiske Ungdomslag. — Norges Sosialdemo- kratiske Ungdomsforbund. DET NORSKE ARBEIDERPARTI 28 Akers arbeiderparti. — Aker herredsstyre og formannskap. — Befalskursus. — Akershus Arbeiderparti. — Juridisk embeds- eksamen. — Sekretaer pa partikontoret. — Kyrre Grepp. M0TE MED LENIN OG MOSKVA 1921 34 Det norske Arbeiderparti splittes. — Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti dannes. — Sj0mannsstreik og storstreik. — Lands- organisasjonens medlemstall synker. — Stortingsvalget ingen suksess. — Komintern og Profintern s0ker a presse Landsorga- nisasjonen ut av Amsterdam internasjonale og inn i Den r0de faglige internasjonale. — Martin Tranmad, Ole O. Lian, Olav Scheflo og Halvard Olsen reiser til Moskva for a forhandle. — Moskva og Hotell Lux. — Hos Lenin i Kreml. LANDSORGANISASJONENS JURIDISKE KONTOR 45 Juridisk konsulent i Landsorganisasjonen. — 1100 straffesaker pa 11 ar. — Sverre Iversen. — Arbeidsretts- og straffesaker. — Bygningsarbeidernes Boligproduksjon. — Boikottloven og boi- kottdomstolen. — Ole O. Lian. JUSTISMINISTER 50 Medlem av Nygaardsvolds regjering. — Forliket med Bonde- partiet. — Forholdet til statspolitiet. — M0te med Carl Platou. — NS og Youngstorvet. — Gartnermorderen. — Reisen til Ber- gen. — Straffelovens § 222, II. — Kommunelovens ugildhets- bestemmelser. — Riksgjeldsmeglingsinstituttet. — Nye kom- munelover. — Ny politilov. — Arbeiderfondene. — Kvinnenes likestilling. — Jeg overtar Handelsdepartementet. LEO TROTSKY I NORGE 1935-1936 64 Fra Sovjet-samveldet via Tyrkia og Frankrike til Norge. — Innreise- og oppholdstiUatelse pa betingelser som Trotsky god- tok. — Moskvaprosessen og innbruddet hos Trotsky pa samme tid. — Trotsky interneres. — Til Mexico. VIDKUN QUISLING ANMELDER MEG FOR H0YFOR- RJEDERI OG LANDSFORR^DERI 79 Fra Arbeidernes idrettsopposisjon til Arbeidernes Idrettsfor- bund 1924. — AIF gar inn i en samarbeidskomite med DNA og LO 1929. — Forbindelsen mellem R0de sport internasjonale og AIF opph0rer. — Rolf Hofmo, Hj0rdis og jeg reiser til Moskva i april 1934. — Idrettsavtale mellem Sovjet-samveldets idrettsorganisasjon og AIF undertegnes. — Quisling anmelder meg for h0yforrasderi og landsforrasderi 10. desember 1935. — Riksadvokat Haakon Sund beslutter 7. februar 1936 at ingen forf0yning skal tas. — Forlik mellem Landsforbundet og AIF 1936. NORSK RIKSKRINGKASTING I LONDON 92 Kontakten med hjemlandet. — Kringkastingen til Norge begyn- ner i aprildagene. — Norske radiosendinger til sj0folkene. — Kjente navn og dyktige medarbeidere i London-kringkastingen. — De britiske myndigheter og de allierte regjeringene i Lon- don. — Britene im0tekommer vart krav om at vi selv fritt rna fa ra over var kringkasting. — Utmerket samarbeid med BBC. — 12 000 ord pr. d0gn sendes til Norge, under blitz og V-bombing. — Er «Frihetssenderen» i Finnmark, Sverige eller Finland? — «Frihetssenderen» lokaliseres. — «Frihetssenderen» stanses. «VAR JERE OG VAR MAKT ...» 101 Regjeringen krever andel i det britiske nybyggingsprogram. — Saken legges frem for Eden og Churchill. — Regjeringen kj0per 13 engelske nybygninger og 6 eldre amerikanske skip. - Om- tvistet britisk forslag for 1942. — Avgj0rende m0te med rederne og Nortraship. — Tilbudet avslaes. — Hadde de britiske redere bedre vilkar enn de norske? — Russisk 0nske om norsk tonnasje; regjeringen erklaarer seg villig, men britene og amerikanerne sier nei. — Churchills interesse for var handelsflate. — Amerika og Sverige: skip for efterkrigstiden. — Mange fortjente menn. REGJERINGENS INFORM AS JONSKONTOR 112 Informasjonskontoret opprettes 10. desember 1940 under stats- ministerens ledelse. — Tor Gjesdal blir kontorets sjef. — Schanche Jonasen blir redakt0r for «Norsk Tidend». — En «sensasjonell» nyhet i «Star». — Flyveblad til Norge. — Norske kunstnere i Storbritannia. — Nordahl Grieg. CARL JOACHIM HAMBRO 122 En kraftfull personlighet. — Hambro i USA. — Uoverensstem- melse mellem Hambro og Morgenstierne. — Hambro kritiserer vare allierte. — «How to Win the Peace». — Storbritannia protesterer. — Sovjet-samveldet protesterer. — Churchill og Eden liker ikke Hambro. — Hambro avslar stilling i UNRRA. ARBEIDSFREDEN SIKRES 137 Finn Dahl og Konrad Nordahl tar fatt pa tariffsp0rsmalene. — Forslag til en provisorisk anordning om arbeidsfred efter frigj0ringen. — Hartmann og arbeidsgiverne i Norge er uenige. — «Stockholms-protokollen» undertegnes i mars 1944. — «Lille- tinget» behandler saken. — Den provisoriske anordning av 15. September 1944. — Arbeidsfreden varte i 10 ar. SENSUR OG OVERVAKING 146 Demokratiske rettigheter i fred og krig. — E-kontoret opprettes. — Samarbeid med Secret Service. — Overvakingstjenesten orga- niseres. — Sensur av kurerposten, ogsa for statsradenes privat- korrespondanse. — Misn0ye utenfor og innen regjeringen. — Britene gar til drastisk sensurordning og reiseforbud i april 1944. — Forargelse blant «strandete» nordmenn. — Britisk og norsk sensur oppheves efter invasjonen. TYSKLANDSFANGENE 156 Hjelpearbeidet kommer i gang. — Pakkesendinger til krigs- fanger og politiske fanger. — Sp0rsmalet om hjemsendelsen. - Stockholmsdelegasjonen far fullmakt til a treffe alle avgj0relser. — De allierte stormaktene vil ha et ord med om saken. — Folke Bernadotte i London. — Repatrieringskomite i Stockholm. — Sosialdepartementet overtar alle fange- og flyktningsaker. — R-kontoret opprettes i London. — Et evakueringskontor organi- seres i Sverige og repatrieringskomiteen oppl0ses. — Nazistene stanser fangetransportene til Tyskland. — Ditleff igjen med. — Folke Bernadotte hos Himmler. — Redningsaksjonen gjen- nemf0res. FORSYNINGER 168 Forgjeves fors0k pa a skaffe forsyninger hjem. — Sverre St0stad og Karl Evang gir ikke opp. — Kronprinsesse Martha tar aktivt del i hjelpearbeidet. — Sverige blir hovedarsenalet. — Relief- Centralen begynner med Ditleff som sjef. — Sentralorganisa- sjonen «Svenska Norgehjalpen* organiseres. — Innsamlingen i Sverige, USA og Danmark innbringer 135 millioner svenske kroner. - Efterkrigsforsyningene. - Innkj0pskontorer opprettes i London, New York og Stockholm. — Knapper og trad, men ikke kuer fra USA. — Forsyningskj0p for 314 millioner kroner. FLYKTNINGENE I SVERIGE 175 50 000 norske flyktninger i Sverige under krigen. — Flyktning- administrasjonen i Stockholm. — En del av flyktningene hadde vanskelig for a finne seg til rette. — Misn0ye og kritikk. — 17 norske forlegninger. — Stockholmsaken av 1943. — 4 000 unge nordmenn 0nsker a komme til England for a slass. — Ingen lysning i transportmulighetene. — Saken settes pa spissen: Ingen nye norske skip til britene f0r flytrafikken pa Sverige 0kes. — Britene lover 5 nye fly, som ikke kommer. — Bernt Balchens og Unger Vetlesens plan om overf0ring av 2 000 nordmenn. — Britiske sikkerhetshensyn stanser transporter — Churchill avgj0r saken: «I want them all.» PERSONREGISTER 185.