Sønnanåneset-Hogganvik 0 Referanse: Gaarder G. 2016. Naturverdier for lokalitet Sønnanåneset-Hogganvik, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland 2015. NaRIN faktaark. Bio- Fokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5876) Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Vindafjord Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Sønnenåneset- Hogganvik ligger sør for Vikadal, i fjordmøtet mellom Sandeidfjorden og Vindafjorden i Vindafjord kom- mune. Undersøkelsesområdet består av noen nes og skogsmiljøene innenfor dem. Terrenget er litt skiftende med både berghamre, enkelte kløfter og små myrer og bergknauser, samt en blanding mellom kulturpåvirkede miljøer og litt mer in- takt naturlandskap. Området ble undersøkt 27.09.2015 av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke. Det forelå på forhånd 3 naturtyperlokaliteter herfra, samt at Eydis Dalen (2010) i sin naturtypekartlegginger hadde omtalt to av lokalitetene. I tillegg kommer noe artsfunn. Området hører hjemme i klart oseanisk vegetasjonsseksjon og boreonemoral sone. Berggrunnen er fattig i ytre, vestre deler med hovedsakelig granitt, mens det er klart rikere i indre, østre deler med fyllitt og glimmerskifer. Kulturpåvirkningen varierer en god del. Det går veier gjennom området, det er noen hytter på sørsiden av Sønnanåneset, samt bolighus på Haugen og Lunden i sørøstre del. Der ligger også et parkpreget landskap med en del plantet bøk. Også deler av skogom- rådene er preget av inngrep i nyere tid, med en del granplantefelt, særlig på oversiden av vegen i midtre og østre deler, samt at det er hogd noe i nyere tid på indre deler av Sønnanåeset. I øst er det samtidig kulturmark som fortsatt holdes i hevd med beite. Det har blitt avgrenset i alt 7 kjerneområder her, der to er videreføring av Dalen (2010) sine undersøkelser, mens de fre andre er nye. Innenfor disse, primært de tre i sør, er det funnet litt rødlistearter. Det er derimot ikke funnet grunnlag for å avgrense noe forslag til forvaltningsområde her. Til det er intakte skogsområder for små og fragmenterte, samt i for liten grad inneholder verdien som forsvarer dette. Det kan riktignok ikke helt utelukkes at de tre kjerneområdene i nordøst kan tilhøre et større område av litt høyere verdi som da eventuelt strekker seg videre nordover i lia der. Og, det er klare verdier knyttet til de to kjerneområdene i sør og kanskje også nærmiljøene der, men da primært som kulturmarker og i liten grad som del av et verdifullt skogsområde. Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en litt kort feltdag i slutten av september 2015. Området var stort sett greit tilgjengelig, og det var mulig å gå rimelig systematisk gjennom det (men der en del granplantefelt og ungskog gjorde at deler kunne sjaltes ut nokså enkelt). Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og mye sol under arbeidet. Tidspunktet var velegnet for lav og moser og en del karplanter. Det burde også fungere for sopp, men praktisk talt ingen marklevende skogsopp ble funnet. Lite skogsopp skyldes nok delvis en dårlig soppsesong, men det så ikke ut til å være særlig potensial for krevende og interessante skoglevende arter her heller. Derimot ble det funnet en del sopp på beitemarkene i sørlige deler. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Rogaland 2015 i regi av Miljødirektoratet. Grunnlaget for utvelgel- se er ikke nærmere kjent, men Eydis Dalen (2010) kartla en naturtype ute på Sønnanånset og hele dette neset er registrert i Naturbase, samt at det også er registrert et par lokaliteter i sørlige deler av undersøkelsesområdet før. Samtidig har delar av området ut fra geologisk kart fyllitt og glimmerskifer, noe som kan peke i retning av verdifulle og interessante miljøer. Samlet areal var på 1175 dekar. Tidligere undersøkelser I Naturbase ligger tre lokaliteter innenfor undersøkelsesområdet. Den ene er Søndenånset (BN00016663), registrert som “andre viktige forekomster” og av lokal verdi (C). Det ligger ingen andre opplysninger inne i basen, og selv om Dalen (2010) har en bedre beskrivelse av området, så forsvarer heller ikke den avgrensning av en lokalitet med spesiell naturverdi her. Det ble heller ikke gjort registreringer under eget feltarbeid i 2015 som tilsier dette. Derimot er en liten lokalitet som ble påvist av Eydis Dalen (2010) ute på neset videreført som et kjerneområde her, da hun gjorde fere spesielle artsfunn der (men med endret naturtype). Naturbaselokalitet nummer to er Hogganvik (BN00016648), registrert som gammel fattig edellauvskog av verdi A, og med omtale av både kilder og artsmangfold, deriblant kantknollvrangmose (VU). Lokaliteten ble undersøkt i 2015 og er da ikke videreført som noe kjerneområde av særlig naturverdi. Hovedårsaken er at dette primært er en plantet parkskog helt dominert av en fremmed, innført art (bøk). Lokaliteten er også oppgitt som voksested for brunburkne (EN). Arten ble ikke gjenfunnet under besøket i 2015, men hvis den fortsatt forekommer her, så er utvilsomt det et argument for å opprette en lokalitet for miljøet der den vokser. Funnet av kantknollvrangmose er for øvrig gjort i 1914 og av bruburkne i 1939. Faren for miljøendringer av voksestedene er derfor stor. Den tredje naturbaselokaliteten er Hedlå (BN00016646), registert som rikt strandberg av verdi viktig - B. Den er videreført av Eydis Dalen (2010), men da med redusert avgrensning og annen naturtype (primært naturbeitemark) og annet artsin- ventar. Sistnevnte sin beskrivelse er i stor grad videreført her, med supplement på artsmangfold og litt utvidet avgrensning (trolig primært som følge av bedre kartgrunnlag), se omtale av kjerneområdet. Antatt her fant for øvrig John Inge Johnsen steinstorkenebb (NT) 08.07.2011. For øvrig forekommer en del spredte artsfunn på Artskart (Artsdatabanken 2016) fra området, for det meste gjort av Ey- dis og/eller Lars Dalen. Av øvrige bidrag kan nevnes noen soppfunn fra høsten 2014 ute på Sønnanåneset av Helge og Gudrun Aksdal, for det meste vanlige, lite krevende arter, der blodrørsopp kanskje var mest uvanlige funn. I en rik edel- lauvskog på Holmen fant Lars Dalen arter som bergfette, kusymre, korsved, myske, skjellrot, hassel, alm, svartburkne og fngerstarr 17.05.2011. Denne lokaliteten er nå registrert som eget kjerneområde, se omtale av nr 6. Et interessant funn er av Arthonia elegans (VU - arten er for øvrig under revisjon i Norge, men det er uansett snakk om en sjelden art) gjort av John Inge Johnssen 20.02.2002 ved parkeringsplass for tursti på Hogganvik, men da helst rett på utsiden av undersøkel- sesområdet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sønnanåneset-Hogganvik. Nummererin- gen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storåsen vest Naturtype: Store gamle trær - Eik Areal: 1daa BMVERDI: C Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning 27.04.2016, basert på eget feltarbeid 27.09.2015. Under- søkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Storåsen, en åskolle rett før for Sønnanå og litt vest for Hogganvik. Det er i praksis bare snakk om ei stor eik i ei liside. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er det svak lågurtmark her. Bruk, tilstand og påvirkning: Eiketreet står i et granplantefelt. Artsmangfold: Vanlig rurlav ble funnet på det eine treet. Fremmede arter: Norsk gran er plantet tett her. Del av helhetlig landskap: Noen få spredte, gamle edellauvtrær fnnes i lisidene her, men mange ser det ikke ut til å være. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten så vidt høy vekt på størrelse (vel 20 daa), middels vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter (på grensa mot middels vekt), trolig høy vekt på viktige delnaturtyper og middels vekt på habitatkvaliteter. Samlet gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er nok å la lokaliteten få ligge i fred. Ekstensivt beite kan kanskje gå ann, men det virker litt tvilsomt om sauebeite (eller geitebeite), som nå benyttes litt lenger nord i lia, er særlig bra for de feste artene her. En burde da kanskje heller hatt lette storfe. Skogsdrift er selvsagt negativt. 2 Storåsen nordvest Naturtype: Skogsbekkekløft - Lavlands- lauvskogsbekkekløft Areal: 4daa BMVERDI: C Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning 27.04.2016, basert på eget feltarbeid 27.09.2015. Under- søkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Storåsen, en åskolle rett før for Sønnanå og litt vest for Hogganvik. Det er i praksis bare snakk om et lite søkk ned mot veien. Berggrunnen består av glimmerskifer og fyllitt og er noe kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene er litt kalkrike og samtidig fuktige. Muligens er det noe svak høgstaudemark her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ganske ung til middelaldrende. Artsmangfold: På berghamre vokser bl.a. rødsildre, hinnebregne (regnskogsart), grønnburkne og spindelmose. På marka ble