EIVIND BERGGRAV OG NAZISMEN I TYSKLAND OG NORGE En analyse av syv av Berggravs artikler fra perioden 1933 - 1941 Masteroppgave i Kristendomskunnskap Levert av: Dag Lutro Veileder: Hallgeir Elstad Universitetet i Oslo Det teologiske fakultet Høsten 2009 En stor takk til: Professor Hallgeir Elstad for all god hjelp og veiledning i mitt arbeid med denne oppgaven. 2 Innholdsfortegnelse 1.0. INNLEDNING .............................................................................................................................................. 5 1.1. PROBLEMSTILLING OG METODE ..................................................................................................................... 6 1.2. FORFATTERSKAP OG FORSKNING OMKRING EIVIND BERGGRAV .................................................................... 9 1.3. DISPOSISJON AV OPPGAVEN .......................................................................................................................... 9 2.0. EIVIND BERGGRAV - EN BIOGRAFISK SKISSE ................................................................................................ 11 2.1. TIDSSKRIFTET KIRKE OG KULTUR .................................................................................................................. 17 3.0. HISTORISK BAKGRUNN ................................................................................................................................. 19 3.1. DEN POLITISKE SITUASJONEN ....................................................................................................................... 19 3.2. KIRKEHISTORISK BRYTNINGSTID I NORGE ..................................................................................................... 22 4.0. ANALYSE AV ET UTVALG AV EIVIND BERGGRAVS ARTIKLER FRA ÅRENE ...................................................... 26 1933-1941 ............................................................................................................................................................ 26 4.1. "DET TYSKE HASARDSPILL - OG KIRKEN" (23.8.1933) ................................................................................... 26 4.2. "ARRESTERTE PRESTER - DET DRAMATISKE OG DET PRINSIPIELLE I .............................................................. 35 TYSK KIRKEKAMP IDAG" (MARS 1935) ................................................................................................................. 35 4.3. "VISJONEN" (JANUAR 1939)......................................................................................................................... 39 4.4. "MARTIN NIEMÖLLER - PERSON OG SYMBOL" (1939) .................................................................................. 45 4.5. "KRIGENS LOV" (8.2.1940) ........................................................................................................................... 53 4.6. "RELIGION OG RETT" (5.2. 1941) .................................................................................................................. 60 4.7. "NÅR KUSKEN ER GAL" (VÅREN 1941) .......................................................................................................... 68 4.8. OPPSUMMERING ........................................................................................................................................... 74 5.0. DRØFTING ..................................................................................................................................................... 76 6.0. KONKLUSJON ................................................................................................................................................ 89 7.0. KILDER .......................................................................................................................................................... 92 8.0. VEDLEGG ...................................................................................................................................................... 96 3 Forkortelser: KoK: Tidsskriftet Kirke og Kultur SM: Eivind Berggrav: Staten og mennesket 1945 WA: Weimar-utgaven av Luthers skrifter 4 1.0. Innledning Neppe noen av kirkens menn i moderne tid har vært så orientert og reflektert som Eivind Berggrav (1884-1959) omkring kirkens stilling i Norge og Tyskland. Eivind Berggrav var et menneske med interesse, analytisk evne og bred samfunnsorientering. Og han hadde en glødende interesse for alt han engasjerte seg i. Alt fra 1920-årene var Berggrav på vakt overfor de kirkelige og politiske forhold i Tyskland, ikke minst ved den uro som etablerte seg i folket på så mange plan etter verdenskrigen, og den massebevegelse som på få år vokste frem rundt Adolf Hitlers partidannelse. Krigen kom til Norge den 9. april 1940. Virkelig alvorlig blir det fra den 25. september 1940, da den tyske nazi-ideologien slår til for fullt også her i landet, ved Reichskommissar Josef Terbovens (1898-1945) nyordning. Den norske kirkes stabile medlemsmasse på henved 98% av landets innbyggere, gav imidlertid Eivind Berggrav og Den norske kirke et solid grunnlag til å ta opp kampen mot okkupasjonsmakten. Dertil kom Berggravs evne til aktivt å organisere hele kirkefronten ved uredd kraft og praktisk handling. Og resultatene av hans arbeid smittet - praktisk talt over på et helt folk - med den norske kirkekampen. Men fra Berggrav gikk signalene om nazistenes maktovergrep i Norge allerede fra de første tendenser til nyordning i august 1940, og etableringen av et "Kristent Samråd", kirkens "planleggings- og informasjonssentral" fra oktober 1940. (Berggrav 1945 s. 113-115) Det var en direkte følge av Reichskommissar Josef Terbovens skarpe tilstramning av okkupasjonsstyret fra den 25. september 1940, hvor utnevnelsen av hans tretten konstituerte "statsråder" under sitt eget forsete gjorde frontene skarpe og tydelige i utpreget grad. Fra denne dag var bare partiet Nasjonal Samling tillatt - som "statsbærende parti". Noen vidtgående selvstendighet kunne det norske folk ikke vinne, kunne Josef Terboven i sin radiotale kl. 19 denne dagen fremføre. Til dette kunne det i så fall bare gis én mulig vei, "og denne fører over Nasjonal Samling", kunne Reichskommissaren ved denne anledning proklamere. (Kolsrud 2004 s. 145) Videre ble Kongen, Stortinget og Regjeringen Nygaardsvold erklært for avsatt. Avsatt ble også Administrasjonsrådet - en gruppe av pålitelige norske menn som hadde styrt de rent sivile saker i Norge fra 15. april 1940. 5 Den tyske okkupasjonsmakten hadde dermed lagt det totalt mislykkede grunnlag for sitt styre av Norge. Idrettsorganisasjonene, Den norske Høyesterett, Den norske kirke, Frikirkebevegelsene, Lærerorganisasjonene, Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, de største grupperinger av fagforeningene, hjemmene og den enkelte norske borger reagerte i hovedsak spontant negativt på nyordningen fra 25. september 1940 med en samlet motstandsfront mot okkupasjonsmakten som få andre land kunne vise maken til. Blandt de fremste i rekkene stod Den norske kirke under ledelse av Eivind Berggrav, inntil han selv ble arrestert i april 1942. Berggravs tidlige avsløringer av nazi-ideologien var grunnlagt på hans inngående kjennskap til tysk teologi og samfunnsliv alt fra keisertiden og mellomkrigsårene. Kirkekampen i Norge ble ført av mange og sterke personer, med evner til å lede de store gruppene - den altoverveiende del av prestene, kirkens funksjonærer og menighetene. Mange fikk føle på kropp og sjel den motstandsfront som kirken i Norge representerte. Men fronten holdt - når det dengang gjaldt. Måten som det norske og tysk nazi-styre behandlet mennesker på, fikk Eivind Berggrav og hans nærmeste også selv føle. Men fra Eivind Berggrav ble arrestert i april 1942 og til frigjøringen i 1945 - fra sitt fangenskap - ble han fortsatt identifisert som et av de betydeligste symbolene på norsk motstandsfront og den norske kirkefronten. Selv fra sitt fangenskap fra april 1942 - skarp husarrest og internering i sin hytte på Drengsrud i Asker - klarte Berggrav å finne, eller åpne de nødvendige smutthull i det norske nazipolitiets vakthold - og fortsette å formidle eller å ta imot viktig informasjon til støtte for den fortsatte kirkefront og motstandskamp i Norge. Èn ting er å avfinne seg med et okkupasjonsstyre i fem lange år, noe ganske annet er å holde en kirkelig og folkelig motstandsfront vedlike - stadig aktuell og pågående - frem til mai 1945, noe som skulle gi Vidkun Quisling, "kirkestatsråd" Ragnar Skancke (1890-1948) og deres medløpere nok å tenke på. 1.1. Problemstilling og metode I min fremstilling har jeg villet belyse et utvalg av ialt syv av Eivind Berggravs artikler fra årene 1933 til 1941, hvor jeg redgjør for bakgrunnen og gir en analyse av den enkelte av 6 Berggravs artikler. Med ett unntak er artiklene hentet fra tidsskriftet Kirke og Kultur. Dertil kommer foredraget "Når kusken er gal", som Berggrav holdt på en rekke prestemøter våren 1941, og som senere er gjengitt i boken Staten og mennesket fra 1945. Dette er den samlede andel av artikler fra Kirke og Kultur hvor Berggrav praktisk talt fortløpende følger forholdene i Tyskland og den omveltning som den nazistiske maktovertakelse fører med seg i løpet av årene 1933-1939. Berggravs oppmerksomhet er i det vesentlige rettet fra Norge, men han besøker også selv gjentatte ganger Tyskland for å få førstehånds informasjon om de utfordringer som Den tyske evangeliske kirke stod overfor under nazi-styret, og den kirkekamp som der utspant seg. De fem første artiklene jeg behandler gjelder således tysk kirkekamp og