Grenseløst Agder Det som skilte og det som bandt Berit Eide Johnsen og Kristoffer Vadum (red.) Grenseløst Agder Det som skilte og det som bandt © 2020 Finn Holmer-Hoven, Dag Hundstad, Leonhard Jansen, Berit Eide Johnsen, Nils M. Justvik, Jon P. Knudsen, May-Linda Magnussen, Bjørg Seland og Roger Tronstad Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no ISBN trykt bok: 978-82-02-70293-9 ISBN PDF: 978-82-02-69682-5 ISBN EPUB: 978-82-02-70295-3 ISBN HTML: 978-82-02-70294-6 ISBN XML: 978-82-02-70296-0 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.111 Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Dette er en fagfellevurdert antologi. Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Forord Agderseminaret 2019 hadde tittelen Grenseløst Agder. Det som skilte og det som bandt. Gjennom denne boka presenteres et flertall av foredragene fra dette seminaret i artikkelform. Seminaret ble arrangert på KUBEN Aust-Agder museum og arkiv i Arendal 17.–18. oktober 2019. Agderseminaret viderefører en lang tradisjon for seminarer om his- toriske emner. Årlige sommerseminarer i historie ble arrangert fra 1976 og fram til 1999. Fra 2007 har rådet for Forskernettverk Agder holdt tra- disjonen ved like med et seminar lagt til høsten. Forskernettverk Agder ble etablert året før som et tiltak for å fremme forskning om og formid- ling av Agders historie, og sette den inn i et videre perspektiv. Nettverket omfatter samtlige av landsdelens institusjoner med historikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO Agder). Inntil 2015 ble seminarene som regel fulgt av bokutgivelser. Etter den tid har utgivelsene skjedd som Open Access-publikasjoner. Åtte av kapitlene i denne antologien er bearbeidede versjoner av fore- drag som ble presentert på Agderseminaret 2019. Disse er supplert med ytterligere ett bidrag, Bjørg Selands kapittel om konservative holdnin- ger til likestilling på Sørlandet. De ni kapitlene favner bredt: Fra historie til statsvitenskap og sosiologi, og fra oversiktsarbeider til mer spesifikke undersøkelser. Tanken er at de skal gi grunnlag for diskusjon mellom forskere med ulik faglig bakgrunn, samtidig som de skal ha interesse for det allmenne publikum. Det overordnede målet er å bidra til en dypere forståelse av landsdelens sosiale og kulturelle utvikling ved å fokusere på sentrale temaer og sette disse inn i en større sammenheng. De seks historikerne som utgjør rådet for Forskernettverk Agder, har fungert som redaksjonskomité: Gunhild Aaby, formidlingsleder ved Vest-Agder-museet, Thomas Olsen, arkivar ved Statsarkivet i Kristian- sand / Arkivverket, Trond Bjerkås, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Leonhard Jansen, konservator ved Setesdalsmuseet / Aust- Agder museum og arkiv, Kristoffer Vadum, forskningsleder ved Aust-Agder 5 forord museum og arkiv og Berit Eide Johnsen, professor ved Universitetet i Agder. De to sistnevnte er også bokens redaktører. Berit Eide Johnsen Kristoffer Vadum Kristiansand, oktober 2020 6 Innhold Innledning ................................................................................................ 9 kapittel 1 Regional representasjon i storting og regjering. Hvor viktig er det? ........... 13 Jon P. Knudsen kapittel 2 Kristiansands rolle som regionalt styringssentrum i perioden 1641–1919 ... 30 Roger Tronstad kapittel 3 På tvers eller på langs? Setesdølane sin kontakt med verda ikring seg ....... 55 Leonhard Jansen kapittel 4 Hva var det med Lillesand? Argumenter for valg og vraking av stortingsrepresentanter 1862–1931 ..... 75 Berit Eide Johnsen kapittel 5 Frivillige organisasjoner og regionbygging. Et eksempel fra Agder ............................................................................... 104 Dag Hundstad kapittel 6 «Sørlandsmesterskapet» . Idrett og idrettsutvikling på Agder før 1970 ...... 124 Nils M. Justvik kapittel 7 Kjønnede hverdagsliv og likestillingsutfordringer på Agder. Regionale særtrekk og variasjoner i landsdelen ......................................... 148 May-Linda Magnussen kapittel 8 Konservative holdninger til likestilling på Sørlandet : noen kulturhistoriske aspekter .................................................................. 172 Bjørg Seland 7 innhold kapittel 9 «East is East and West is West, and never the twain shall meet.» Et skråblikk på fylkessammenslåingen ...................................................... 196 Finn Holmer-Hoven Bidragsytere ............................................................................................. 202 8 Innledning Den 1. januar 2020 ble Aust-Agder og Vest-Agder slått sammen til ett fylke, Agder. Det skjedde etter en lang prosess full av gode argumenter, men ikke minst protester og motforestillinger. Etter manges mening var det nå på tide å se framover. Men her spør vi i tillegg: Hvorfor ikke også se oss tilbake? I denne antologien kaster ni historikere og samfunnsforskere et his- torisk blikk på landsdelen vår, samtidig som de også har et nåtids- og framtidsperspektiv. Bidragene favner vidt. I ett av dem drøftes det om regionreformen vil styrke Agder som politisk kraft, og i et annet utforskes regionen i administrativ og samfunnsgeografisk retning. Andre temaer er stortingsvalg og politisk representasjon, organisasjoner og institusjo- ner som både har hatt ett fylke og begge som geografisk ramme, kom- munikasjonslinjer innad i regionen og landsdelen i et kjønnsperspektiv – både i dag og med vekt på historiske forklaringer. I det første kapitlet er samfunnsgeograf Jon P. Knudsens tema regional representasjon i storting og regjering. Er det slutt på den tiden da politisk representasjon er lik politisk makt? Og i så tilfelle; hvor ligger den egent- lige makten? I veien fram til en konklusjon redegjør han blant annet for partioppslutningen på Agder, presenterer sentrale agderpolitikere, drøfter regional politikkutvikling og ser på hvordan regionen har vært represen- tert på sentralt nivå. Et tema er også den nasjonale politikkens betydning for Agder. Strukturelle forhold som urbanisering (Agderbyen), sentralise- ring samt kommune- og fylkesstruktur trekkes også inn i analysen, som bygger på så vel egne erfaringer som etablert samfunnsfaglig forskning. I neste kapittel undersøker historiker Roger Tronstad Kristiansands rolle som regionalt styringssentrum i perioden 1641–1919. Gjennom disse århundrene var Agder del av en større administrativ region som inklu- derte både Rogaland og Telemark, der Kristiansand hadde rollen som hovedsete for stiftamtmann og biskop. Vår tids regionreform er dermed ikke uten historiske forløpere. Et sentralt tema i kapitlet er samspillet mel- lom geistlige og verdslige øvrighetspersoner i forvaltningen av regio nen 9 innledning og det store antallet stiftsomfattende organer som i praksis bandt områ- det sammen. Avslutningsvis drøftes periodens kontinuitet opp mot de endringene som trådte i kraft etter 1919. I det tredje kapitlet tar historiker Leonhard Jansen for seg veiene som regionale forbindelseslinjer på Agder, med vekt på den betydning de har hatt for setesdølenes kontakt med omverdenen. Den vanskelige topografien i Setesdal innebar ofte at heia var mer farbar enn selve dalen. Likevel har disse fysiske hindringene kun vært en av mange faktorer som har hatt betydning for setesdølenes veivalg. Undersøkelsen viser hvordan strukturelle endringer i næringsgrunnlag, administrativ organisering og infrastruktur drev setesdølene i ulike retninger til ulike tider, men også hvordan veibygging i nyere tid har ført til en stadig sterkere kanalisering av trafikken nedover dalføret, mot Kristiansand. I det fjerde kapitlet er historiker Berit Eide Johnsens tema argumen- ter for valg og vraking av stortingsrepresentanter. Rammen for denne næranalysen er at ingen politikere fra nåværende Lillesand kommune (tidligere bykommunen Lillesand og landkommunene Vestre Moland og Høvåg) har oppnådd fast plass på Stortinget de siste hundre årene. I peri- oden 1862–1931 kom derimot hele fire stortingspolitikere derfra. Johnsen går inn på bakgrunnen for at de ble valgt og gjenvalgt, hvilke standpunk- ter de inntok og hvilke interesser de representerte. Videre redegjør hun for valgordningen, som endret seg i løpet av denne perioden, og vurderer hvordan den kan ha virket inn. Dessuten presenteres de viktigste riks- politiske sakene som vakte engasjement lokalt, og hvordan de kan ha vir- ket inn på valgene. Historikeren Dag Hundstads bidrag er en analyse av frivillige organi- sasjoner og regionbygging på Agder. Med utgangspunktet i de teoretiske begrepene identitetsregion og referanseregion kartlegger han i hvilken grad landsdelen har fungert som et relevant og hensiktsmessig territorielt rammeverk for frivillig samhandling, og har vært uttrykk for regional tilknytning og identifikasjon. Dette dokumenteres kvalitativt med Agder Historielag som eksempel. I en kvantitativ undersøkelse trekkes også fylkesoverskridende kretser i hele landet inn. Analysen gir mange svar, men