Ibestad Harstad KAPITTEL VIII 80 487 LAVANGEN KVÆFJORD 77 79 GRATANGEN 79 HARSTAD 79 SKÅNLAND Tjeldsundet Hinnøya TROMS NORDLAND Bjerkvik 77 Bogen 68°30' TJELDSUND Herjangs- Ramsundet EVENES fjorden Bogen 77 Tjeld- sundet Evenes- Liland Rombaken Tjeldøya vika 1230 77 Narvik Rombaksbotn Rombakstøtta Miklebostad O f o t f j o r d e n 461 Beisfjorden Kjeldebotn Hekkel- Lødingen strand E O f o t f j o r d e n Skarstad Skjomtinden Fornes Barøya 1575 Ballangen Jakteleia Skjomen NARVIK 833 Kjerringvikstraumen T y s f j o r d e n Valletinden BALLANGEN 141 Elvegård Skrovkjosen Erfjorden Korsnes 784 Stortinden Bognes Ramneflåget Beis- Stefjorden 142 fjorden Tømmerås- Haukøy- fjorden 1391 fjorden Fugl- Stetinden2 141 fjorden Indre Tysfjord Kjøps- vik Hulløya Sørfjorden Hulløy- Drag sundet TYSFJORD 68°00' Grunnfjorden Hellmofjorden Mannfjorden amarøy SVERIGE Hellemobotn 140 Hovedkart HAMARØY Havnekart Havneskisser Kaiskisser 16°00' 17°00' 16°30' 17°30' 176 KAPITTEL VIII Tysfjorden, Efjorden og Ofotfjorden med sidefjorder (Sjøkart 140, 141, 142, 311, 461) ALMINNELIG OMTALE Skjomenfjorden. Lengst mot E ses Rombakstøtta, en 1230 m høy, karak- Kyststrekningen omfatter i hovedsak 3 fjorder som nesten deler Norge i to. teristisk fjelltopp nær Narvik. Et eiendommelig fjellparti er Veggen på Tysfjorden strekker seg ca 32 nautiske innover til Hellemobotn som igjen N-siden av Herjangsfjorden, som på strekningen fra Skredneset til hen- er bare ca 6 km fra grensen til Sverige. Erfjorden er den korteste og går imot Herjangen styrter bratt i fjorden fra 400–500 m høyde. ca 17 nautiske mil innover til fjordbotn, mens Ofotfjorden strekker seg 40 nautiske mil innover til Rombaksbotn. STRØM OG TIDEVANN Tysfjorden og Erfjorden er omgitt med høye ville fjell med deler med Se kapittel I og «Den norske los» bind 1 for en generell omtale av tidevann frodig skog og andre steder med blankskurte fjellsider. Liten og spredt og strømforhold ved kysten, i skjærgården og i fjordene. Opplysninger om bebyggelse. Tysfjorden, som den dypeste fjorden i Nord-Norge, er meget strømforholdene i Vestfjorden er gitt i kapittel I og VI. fiskerik med bl a store sildeforekomster. Dette har igjen ført til store Narvik er tatt inn i Tidevannstabellen som standardhavn. Midlere for- ansamlinger av spekkhoggere som kan ses i enkelte perioder i fjorden. skjell mellom spring høyvann og spring lavvann er 268 cm. Fjellene rundt Ofotfjorden er rike på forekomster av marmor, kalkstein ISFORHOLD og enkelte steder jernmalm og skifer. Fjordene er som regel isfrie bortsett fra innerst i fjordbunnen og ved elve- Skjomen og Rombaken ble ansett som gode sildefjorder før i tiden. utløp i fjordene. I Tysfjorden kan isen ligge opptil 1 nautisk mil utover fra Grunnfjordbotn og innenfor Klubben kan isen bli ligge noen dager. I Sørfjorden og Pollen, i indre Tysfjord, kan isen legge seg tidlig. LANDKJENNINGER Ishindringer forekommer ikke Ofotfjorden, men i Skjomen vil isen Tysfjorden er omgitt av høye og ville fjellpartier. Valletinden (68° enkelte vintrer skape vansker for trafikken og i Bogen kan isen ligge i 18,1’N 16°12,3’E), 833 m og Stortinden (68°16,0’N 16°22,5’E), det korte perioder. stupbratte Ramneflåget på Skardbergneset og Stetinden (68°10’N 16°36’E), 1391 m, som stiger loddrett opp fra Stefjordbotnen. Den ytre delen av Ofotfjorden er omgitt av forholdsvis lave fjellpartier. Fra Kjeldebotn utvider fjorden seg, og man får utsikt over de høye tindene E for Skjomen, av hvilke kan nevnes Rånkeipen, 1200 m, og Skjomtinden, 1575 m. Fjellene omkranser breen Frostisen, hvor en jøkel styrter ned mot KORSNES sett fra SE (1997) FOTO: Eiliv Leren 177 KAPITTEL VIII HEKKELSTRAND sett fra E (1997) FOTO: Eiliv Leren m. Herfra avtar den innover, inntil den i de indre deler av Rombaken og Ved Hekkelstrand, Franzefoss Bruk A/S, dolomitbrudd med 2 kaian- Herjangsfjorden er ca 100 m. legg: Strømmen i fjorden er så godt som alltid utgående og kan under kuling a) 58 m utstikkerkai av betong på pilarer, dybder fra N 8,9-8,0-7,5-7,8-8,0 være sterk, særlig langs land. Fra fjordarmene setter også som regel strøm- m. Lasteapparat. (Fartøy på opptil 5 000 tonn laster bulklaster her). men ut i hovedfjorden og er særlig i isløsningstiden sterk og farlig, gjerne b) 37,5 m betongkai, dybder fra E 3,8-3,0-4,2 m. Kran. sterkest ved fjordmunningene. NE-lig vind er mest framherskende om Utskipningskai for granulert dolomit. vinteren W-lig vind om sommeren. Ballangen (68°20,5’N 16°50,3’E) er kommunesenter i Ballangen Ishindringer finnes bare i bunnen av fjordarmene. kommune med ca 830 innbyggere (2013) Foruten de kommunale tjenester, forretninger, bank, post, lensmann, prest, sykestue, lege, Steder med noe større bebyggelse er, foruten Narvik: Kjeldebotn, tannlege, gjestgiveri m.m. Bøstrand og Ballangen, Bjerkvik, Bogen, Liland, Tårstad og Miklebo- Her er følgende kaier: stad. Det er atskillige gårdsbruk langs fjorden. Skogen er mest lauvskog. 1. Vinkelkai av tre og betong, NE-siden 29, dybder fra SE 3,5-2,5-5,5-6,0 Geiskevika, på S-siden av Tjeldøya, rommelig og bra havn, dybde 24 m og W-siden, dybder fra NE 6,0-2,0 m. m, leirbunn. Havnen er åpen mot E og SE, men anses allikevel som sikker 2. Gjestebrygge, 10 m flytebrygge av betong. under all slags vær. Båtforeningen har slipp for båter opptil 15 m (45 fot). Hurtigbåtfor- Miklebostad (68°25,3’N 16°20,6’E), molo med 18 m trekai ytterst på E- bindelse med Kjeldebotn og Evenesvika. Det kan ankres utenfor kaiene, siden, dybder fra S 4,3-3,5 m. Private overettlykter leder inn til kaien. dybde 10–22 m, leirbunn. I Skarstad–Rusvika og Finnvika kan det ankres, begge steder ligger Ved Fornes, på SE-siden av Ballangsfjorden, industriområde med 60 helt åpne mot N. Leir- og sandbunn. I Finnvika er det fortøyningsbolt på m betongkai, dybder fra NE (13,8)-12,0-12,2-13,0-13,2-(13,0) m. Strøm. beggesideravvika. Lasteapparat for sand og grus. Nordasfalt A/S holder til på området. Ramsundet, se «Den norske Los», bind VI. Rånbogen, olivinebrudd med utstikkerkai av betong. 10 m tilleggsside, I Breidvika, rommelig og god ankerplass med rimelige dybder, sand- dybde 4,6 m. bunn. I Porsøybogen, E for Hamnesholmen, ankerplass, men den er åpen mot Narvik (sjøkart 461) NE. Ankeret settes oppunder søndre land. Leir- og sandbunn. Narvik by med ca 14 100 innbyggere (2013) er endepunkt for jernbanen S av Porsøya, liten trekai. Innseilingen som er merket med overett er fra Kiruna og er en av de største havner for lastet/losset gods etter vekt i bare 1 m dyp. landet. I Kjeldebotn 28 m trekai, dybder fra N 5,7-7,2-5,8 m. Strøm og vann. Byen er nyregulert og delvis nybygd etter siste krig. Tettest bebygget er Post og flere forretninger. Flytebrygge i enden av kaien for hurtigbåtfor- halvøya mellom Beisfjorden og Rombaken, men i de senere år er det også bindelsen med Ballangen og Evenesvika. Havnen er lun og god, god svaie- blitt stor bebyggelse på Ankenessiden og i Bjerkvik. plass, leir- og sandbunn. Ankeret settes best oppunder østre land, godt i ly I 1903 begynte malmeksporten over Narvik fra de svenske Luossa- av Kjeldebotn (lykt) hvor det er fortøyningsbolt. Innerst i havnen, et par vaara Kirunavaara gruber. Det ble i 1907 eksportert 1,4 millioner tonn, i pelebukker (dykdalber). 1973 rekordutskipning på 23,3 millioner tonn, mens det i 2000 ble Ved Tårstad, på N-siden av fjorden, atskillig bebyggelse. Bussforbin- utskipet 13,8 mill tonn. Den svenske malmen var årsak til at Narvik ble delse med Narvik. et viktig krigsmål i 1940. Det kan ankres utenfor landet, sandbunn. S- og SW-lig kuling setter Under krigshandlingene i april 1940 ble 34 større og mindre skip senket opp sjø i havnen. på Narvik havn og nærliggende fjordarmer. Av disse ligger det nå, i 2005, I Evenesvika, innenfor en molo, flytebrygge for hurtigbåten til Kjelde- 18–19 vrak/vrakrester igjen, 5 av disse inne på havna, deriblant panser- botn og Ballangen. skipet «Norge», Tyske lasteskipet “Neuenfels” og Svenske lasteskipet I Liavika 15 m betongkai, dybder fra SW 3,4-4,2 m. Asfalt og grus. “Stråssa”. 182 KAPITTEL VIII NARVIK sett fra S (1997) FOTO: Eiliv Leren Skipsforsyninger kan skaffes. Vann kan fylles ved: Fagernes kai, Utstik- Her er 2 småbåthavner: kerne I og II, Nordkaia samt malmkai nr 3, 4 og 5. Vassvika, Narvik Båtforening, marina med fly tebrygge for diesel- og Her finnes 3 slepebåter med henholdsvis 4 000, 3 900 og 1 600 HK vannfylling. Kontaktperson vann (formann) 76 94 49 58 og diesel (Narvik (trekkraft 47, 43 og 23 t). Disse kan også levere vann. Gassolje kan leve- Marina) 76 94 20 90 (dag), 76 94 22 94 (natt). Gjestebrygger og slipp. res fra Statoil. Namek A/S (ikke slipp) utfører reparasjoner på skrog og Ved siden av båthavna, Vassvik kai, 45 m ufendret utstikker av tre for maskineri. mindre fartøyer, SE-siden, dybder fra NE 5,6-1,9-1,8 m, enden 9 m, Narvik har trafikk av kystgodsbåter og daglig hurtigbåt i rute med Svolvær. dybder fra NW 7,3-7,1 m og NW-siden, fra NE 6,9-2,0-1,9 m. Narvik har jernbaneforbindelse med det svenske jernbanenett og er Ankenes, Ankenes Båthavn med gjestebrygge, fly tebrygge. Slipp. Nordkalottens eneste tverrforbindelse for jernbanen mot den isfrie vest- Strøm, diesel- og vannfylling. Kontaktperson (formann) 76 95 61 78 mob. kysten. Artic Rail Express (ARE) transporterer gods mellom Narvik 94 89 56 75. Kortpumpe (1999). og Oslo/kontinentet gjennom Sverige. Foruten Evenes Flyplass (ca 75 min med buss) har byen kortbaneflyplass med daglig direktekontakt med resten av lansdelen.