Sancthansnatten - moderne, radikalt og nasjonalromantisk drama Ibsen og det folkloristiske Av Beate Weisser Lind Mastergradsoppgave Senter for Ibsen-studier Universitetet i Oslo Høstsemesteret 2007 Forord I mitt studium om Ibsen oppdaget jeg at Sancthansnatten omtrent ikke er behandlet i forskningen. I den grad det er behandlet er det med en viss grad av ovenbærenhet. Den enerådende holdning synes å være at Ibsen skriver om et emne han vet lite om, nemlig folkeviser. Det er derfor ikke rart at han mislyktes og ikke ønsket det med i samlede verker. Mitt første møte med Sancthansnatten var Suttungteaterets oppførelse på Tangen i anledning av Ibsens 150-årsjubileum i 1978. Det var første gangen dramaet ble vist offentlig siden januar 1852. Her var jeg rekvisitør og spilte fru Berg. Under Ibsenfestivalen i Skien 2000 deltok mine dramaelever med en forkortet utgave av dramaet for å vise en ukjent side ved Ibsen. Begge disse gangene har jeg lest dramaet som en karikert framstilling av den kulturkonflikten Norge befant seg i på 1850-tallet. Jeg har oppfattet det som et samtidsdrama, der Ibsens sympati lå hos dem som representerte bondekulturen, og der bykulturen og den akademiske studenten ble framstilt i karikerte vrengebilder. Toril Moi (2006) har en annen lesning av stykket. Hun opplever de to parene som representerer de to kulturene som sidestilte (Moi 2006:236). Jeg mener våre ulike oppfattelser bunner i ulikt syn på nasjonalromantikken og det kulturpolitiske klimaet som var i Norge på det tidspunktet. Moi har som premiss at Ibsen har Welhaven og de konservative nasjonalromantikernes estetiske idealisme som forbilde. Jeg har nærmet meg romantikken gjennom Wergelands diktning og har oppfattet Ibsen som en arvtaker av ham ideologisk. En innfallsvinkel i denne oppgaven vil derfor også være å se nærmere på Ibsens forhold til Wergeland. Jeg mener Sancthansnatten fortjener å bli tatt på alvor da det er det første verket Ibsen leverer som profesjonell dikter. Det er også det første dramaet han åpent vedkjenner seg. I teaterprogrammet står han som forfatter. Vi kan bare forestille oss hvor alvorlig han må ha gått inn for oppgaven, og hvor stor sårheten og skuffelsen må ha vært da den fullsatte salen tok i mot hans verk, resultatet av hans studietur, med buing og mishagsytringer. Dette er det første dramaet der Ibsen beskriver sin egen samtid i realistisk skildring. 85% av Norges befolkning bodde på landet da Sancthansnatten ble skrevet(Grimnes1997:18). Ibsen har lagt handlingen til sine egne hjemtrakter, en gård i Telemark, altså til et miljø han kjente. Det er med dette som bakgrunn at jeg valgte Sancthansnatten og Ibsens forhold til det folkloristiske som emne for min masteroppgave. En stor takk til Senter for Ibsenstudier for et spennende og inspirerende studium og stor velvilje. Det gjorde det mulig for meg å gjennomføre. En særlig takk til Hovedbibliotekar Mária Fáskerti og Førstekonsulent Brit Elin Forsund i administrajonen for praktisk hjelp underveis. Stor takk også til min veileder Atle Kittang for klare og konstruktive innspill i skriveprosessen. Deretter er det Wanda og Lars Weyer-Larsens praktiske støtte og stadige oppmuntring som fortjener en særlig takk. Uten deres store velvilje ville det ikke vært mulig for meg å realisere studiet. En stor takk også til Ingunn Oline Olsen og Åse Gilleberg for inspirasjon og respons hele veien. Takk også til Grethe Stenhaug. Harstad, 12.november 2007 Innhold Forord Del I: Bakgrunn Kapittel 1: Innledning …………………………………………………………………. 2 1.1. Kontekst 1.1.1. Nasjonalisme og romantikk ……………………………………………. 4 1.1.2. Ibsens livssituasjon og inntrykk fra studieturen til København og Dresden 5 1.1.3. Litterære forbilder og egen litterær forløper …………………………… 7 1.1.4. Mottakelse av Sancthansnatten i samtiden……………………............... 8 1.1.5. Sammenfatning ………………………………………………………… 9 1.2. Resepsjon 1.2.1. Francis Bull ……………………………………………………………. 10 1.2.2. Nina Alnæs ………………………………………………...................... 11 1.2.3. Asbjørn Aarseth ……………………………………………………….. 14 1.2.4. Toril Moi ………………………………………………………………. 15 1.2.5. Ivo de Figueiredo …………………………………………..................... 17 1.2.6. Sammenfatning ………………………………………………………… 17 1.3. Problemstilling, opplegg og teoretiske hovedreferanser ………………………… 19 Kapittel 2: Et alternativt syn på Ibsens barndom og ungdomstid Ibsens forhold til folkediktning, nasjonalromantikk og dramaestetikk ……………… 24 2.1 Oppvekst og ungdom 2.1.1. Skien …………………………………………………………………… 24 2.1.2. Grimstad …………………………………………………...................... 26 2.1.3. Christiania ……………………………………………………………… 28 2.1.4. Sammenfatning ………………………………………………………… 29 2.2 Ungdomsarbeider 2.2.1. Lyrikk …………………………………………………………………... 30 2.2.2. Avisinnlegg ………………………………………………...................... 35 2.2.3. Sammenfatning ………………………………………………………… 37 2.3. Herrmann Hettner og Sancthansnatten …………………………………………. 38 2.3.1. Sammenfatning…………………………………………………………. 42 Del II: Nærlesning av Sancthansnatten Kapittel 3: Introduksjonen til Sancthansnatten 3.1. Prologen…………………………………………………………………………. 45 3.2. Tittelen Sancthansnatten…………………………………………………………… 48 3.3. Personene ………………………………………………………………………… 49 3.4. Sammenfatning ………………………………………………………………….. 51 Kapittel 4: Første akt: Tidsbilde Øvre Telemark – Norge ………………………....... 52 4.1. Sammenfatning av handlingen …………………………………………………. 52 4.2. Sceneanvisning - i fru Bergs have……………………………………………… 53 4. 3. Første scene - To kulturer på samme gård …………………................................ 54 4. 4. Andre og tredje scene – Tradisjonsbærerne …………………………………….. 58 4. 5. Fjerde scene - De moderne …………………………………………………….. 59 4. 6. Femte scene - Den igangsettende handling …………………………………….. 60 4. 7. Sjette scene - Det moderne og førmoderne mennesket ………………………… 61 4. 8. Sjuende og åttende scene – Kulturnasjonalisten ……………………………….. 64 4. 9. Niende scene - Anna og nissen ………………………………………............... 67 4.10. Tiende scene – Nissen griper inn i handlingen - myten som middel ..………… 68 4.11. Ellevte og tolvte scene - De unge finner hverandre …………………………… 72 4.12. Trettende scene - De som ”går urten uaktsomt forbi ………………………….. 74 4.13. Fjortende og femtende scene - De som ”vandrer med tåket panne”…………… 74 4.14. Sekstende og syttende scene - De som ”vandrer med klar panne”…………….. 75 4.15. Sammenfatning ………………………………………………………………... 76 Kapittel 5: Andre akt: I nissens makt – fortiden gjenerindres –folkediktningens makt 79 5.1. Sammenfatning av handlingen …………………………………………………. 5.2. Sceneanvisning - I skogen ……………………………………………………… 80 5.3. Første scene – Sankthansnatt …………..……………………………………..... 81 5.4. Andre, tredje og fjerde scene - De modernes forhold til naturen ……………… 83 5.5. Femte scene - Inn i sankthansnattens mysterium – eventyret ………………… 84 5.5.1. Anna og Birk …………………………………………………………. 85 5.5.2. Marinøklene …………………………………………………………... 91 5.5.3. Folkevisene ………………………………………................................ 92 5.5.4 Juliane og Paulsen……………………………………………………... 93 5.6. Sammenfatning………………………………………………………................. 95 Kapittel 6: Tredje akt: Avklaring og følger …………………………………………. 98 6.1. Om handlingen …………………………………………………………………. 98 6.2. Marinøklene ……………………………………………………………………. 99 6.3. Bergtakingsvisen ……………………………………………………………….. 101 6.4. Den gamle kisten ………………………………………………………………. 103 6.5. De moderne og de førmoderne ………………………………………………… 104 6.6. Sammenfatning ………………………………………………………………… 104 Konklusjon …………………………………………………………………………. 106 Litteratur …………………………………………………………………………… 110 Del I 1 Bakgrunn Kapittel 1 Innledning I forbindelse med Ibsenåret 2006 er det utgitt tre større verk om Henrik Ibsen. Toril Mois Ibsens modernisme, Helge Rønnings Den umulige friheten: Henrik Ibsen og moderniteten og første bind i Ivo de Fiueiredos biografi, Henrik Ibsen: Mennesket. Alle forfatterne ser Ibsens produksjon i sammenheng med den tiden han vokste opp i og de impulsene han kan og må ha mottatt. Når jeg velger å ta for meg Sancthansnatten, har jeg også som intensjon å lese dramaet i lys av Ibsens samtid og hans personlige historie. Utgangspunktet for valget av nettopp dette dramaet var en umiddelbar reaksjon på Toril Mois 10 siders lange gjennomgåelse av Sancthansnatten i ovenfornevnte bok. Hennes lesning viser hvor slett håndverk Ibsen leverer i dette dramaet, både når det gjelder form og innhold (Moi 2006:227- 237). Moi velger en annen innfallsvinkel til dramaet i forhold til den tidligere forskningstradisjonen, men hun fortsetter den negative holdningen den norske Ibsenforskningen har til Sancthansnatten. Moi mener det ikke er mulig å lese dramaet som en mislykket utilslørt satire over inautentisk nasjonalisme slik tidligere forskere hevder. Til det er dramaet for fullt av estetiske og ideologiske konflikter. Moi mener kritikken av samtidens estetiske paradigme som kommer til uttrykk i dramaet, i hovedsak er uformulert og bare ”potensielt kraftig”. Hun mener dramaet heller handler om kunstnerens kår i et avsondret samfunn, fattig på kultur. Historikeren Ivo de Figueiredo mener, i motsetning til Moi, at Ibsen her skriver i overensstemmelse med datidens teaterestetikk (Figueiredo 2006:45). Dramaet ble første gang utgitt i Hundreårsutgaven bind 2 (1928). I innledningen til dramaet begrunner professor Francis Bull dramaets svakhet med at Ibsen dessverre ikke kunne nok om det emnet han tok opp, fordi blant annet Landstads store folkevisesamling enda ikke var ferdig utgitt (HU 2:16). Det kan virke som om denne oppfattelsen har hindret en videre interesse for dramaet. Ibsens ønske om at Sancthansnatten ikke skulle trykkes er i tillegg tolket som at han underkjente dets verdi.