Forhandlinger i Stortinget nr. 130 1999 16. feb. – Valg av settepresident 1941 Møte tirsdag den 16. februar kl. 10 Skaaren var i ettertid svært fornøyd med at han, som tals- mann for mindretallet i kommunalkomiteen, klarte å få President: Kirsti Kolle Grøndahl flertall for å beholde Ørland, Bjugn og Rindal som selv- stendige kommuner. Han var også en sterk forkjemper Dagsorden (nr. 52) for en rask utbygging av elektrisitetsforsyningen i ut- 1. Innstilling frå sosialkomiteen om handlingsplan for kantdistriktene. funksjonshemma 1998-2001 (Deltaking og likestil- Martin Skaaren higet ikke etter personlig PR, men han ling) var genuint opptatt av å være en ombudsmann for sitt fyl- (Innst. S. nr. 85 (1998-99), jf. St.meld. nr. 8 (1998-99)) ke og for Sør-Trøndelags innbyggere. Gjennom sine åtte 2. Interpellasjon fra representanten John I. Alvheim til år på Stortinget arbeidet han utrettelig med å ordne van- sosialministeren: skelige saker for kommuner og enkeltpersoner, ikke «Ca. 200 sterkt syke og nedkjørte narkomane døde minst overfor departementene. av overdose i 1998, det høyeste antall overdosedøds- Martin Skaaren var en godviljens mann, lite opptatt av fall i Norge på ett år. Det kan bli like mange og kanskje å score politiske poenger, men desto mer innstilt på å fin- flere slike dødsfall i 1999 om ikke ekstraordinære til- ne praktiske løsninger på tingene. Han hadde venner i tak settes inn på gateplanet i Oslo umiddelbart. Stortinget på tvers av alle partilinjer og nøt stor respekt Vil statsråden som representant for en Regjering for sitt arbeid som en god ambassadør for sitt valgdistrikt. som flagger menneskeverd og livskvalitet høyt, også Vi minnes Martin Skaaren og lyser fred over hans inkludere de narkomanes krav om livskvalitet ved sna- minne. rest å sørge for konkrete og differensierte hjelpetiltak på gateplanet i Osloregionen?» Representantene påhørte stående presidentens minne- 3. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings- tale. representantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om å be Regjeringen legge frem lovforslag som forbyr Presidenten: Representantene Ulf Erik Knudsen, Øy- omskjæring av guttebarn, som ikke har medisinske år- stein Djupedal og Dag Terje Andersen, som har vært per- saker mittert, har igjen tatt sete. (Innst. S. nr. 82 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:6 (1998- Det foreligger to permisjonssøknader: 99)) – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- 4. Referat sjon for representanten Torstein Rudihagen fra og med 16. februar og inntil videre – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Martin misjon for representanten Anne Brit Stråtveit fra og Skaaren med tirsdag 16. februar og inntil videre Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Martin Magnus Skaaren Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: er død, nær 94 år gammel. 1. Søknadene behandles straks og innvilges. Skaaren var født 30. april 1905 i Sør-Trøndelag. Alle- 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per- rede i 1920 begynte han som aktiv fisker. I tillegg drev misjonstiden: han småbruket Skåren, der han bodde hele sitt liv. Martin For Vest-Agder fylke: Sigmund Kroslid Skaaren kom tidlig med i kommunalpolitikken som re- For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes presentant for Høyre. Allerede i 1931 ble han medlem av 3. Sigmund Kroslid og Kjell Ivar Fossnes innvelges i skolestyret. Fra 1935 var han medlem av Kvenvær kom- Lagtinget for den tid de møter for representantene munestyre og formannskap. Disse vervene hadde han Anne Brit Stråtveit og Torstein Rudihagen. uavbrutt helt fram til 1961. Han ble oppnevnt som ordfø- rer ved frigjøringen i 1945 og var senere valgt ordfører i Presidenten: Sigmund Kroslid og Kjell Ivar Fossnes årene 1946-61. I tillegg hadde Martin Skaaren en lang er til stede og vil ta sete. rekke kommunale, fylkeskommunale og andre offentlige verv. Han var politisk aktiv langt inn i pensjonisttilværelsen. Valg av settepresident Ved valget i 1961 ble Martin Skaaren valgt til Stortin- get for Høyre fra Sør-Trøndelag. Han ble gjenvalgt i Presidenten: Presidenten vil forslå at det velges en 1965, men i 1969 frasa han seg gjenvalg til tross for at alt settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det lå til rette for renominasjon uten motkandidat. På Stortin- som vedtatt. get var Martin Skaaren hele tiden medlem av kommunal- Presidenten ber om forslag på settepresident. komiteen – en komite som var som skapt for en person med så lang erfaring fra kommunalpolitikken. Han var Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Oddbjørg Ausdal naturlig nok spesielt opptatt av spørsmål som hadde med Starrfelt. utkantdistriktenes – og særlig kystbefolkningens – inter- esser å gjøre. I 1960-årene var diskusjonen om kommune- Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt er foreslått sammenslutninger en stor sak i Stortinget. Martin som settepresident. – Andre forslag foreligger ikke, og S 130 1998-99 1942 16. feb. – Handlingsplan for funksjonshemma 1998 - 2001 1999 Oddbjørg Ausdal Starrfelt er enstemmig valgt som sette- Den foreliggende innstilling bærer preg av stor enig- president for dagens møte. het om hovedtrekkene i planen. Handlingsplanen inne- holder fire satsingsområder: Statsråd Magnhild Meltveit – et tilgjengelig samfunn K l e p p a overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Re- – planlegging og brukermedvirkning ferat). – funksjonshemmedes rettigheter – yrkesaktivitet for funksjonshemmede I høringer med de funksjonshemmedes organisasjoner Presidenten: Representanten Annelise Høegh vil har jeg også fått et klart inntrykk av at dette er i tråd med fremsette et privat forslag. det de ser som de viktigste satsingsområdene. La meg understreke at disse fire hovedområdene har Annelise Høegh (H): På vegne av Per-Kristian Foss et svært omfattende innhold. Det er like gjerne først som og meg selv vil jeg fremsette et forslag om endring i verdi- sist grunn til å minne om at vi ennå har langt igjen før vi papirfondloven slik at det gis adgang til å opprette ideelle når de mål som her er satt. Det må gjøres en stor innsats i verdipapirfond. tida som kommer for å sikre nok ressurser til at planen kan gjennomføres i tråd med de lovnadene som her fore- ligger. Målet med denne innsatsen må være å utvikle Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- godt tilrettelagte ordninger i samfunnet for alle, sånn at mentsmessig måte. det blir minst mulig behov for tilrettelegging for den en- kelte. Sak nr. 1 I de tilfeller det er nødvendig med spesialordninger, må dette etableres i et nært samarbeid med den enkelte Innstilling frå sosialkomiteen om handlingsplan for funksjonshemmede selv, på en måte som gir størst mulig funksjonshemma 1998-2001 (Deltaking og likestilling) grad av selvstendighet og som medvirker til bedre livs- (Innst. S. nr. 85 (1998-99), jf. St.meld. nr. 8 (1998-99)) kvalitet. Dette er det full enighet om i komiteen, og jeg synes vi er godt i gang med å nå disse målene. Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi- La meg også få understreke at uten de funksjonshem- denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 medes organisasjoners konstruktive og oversiktlige inn- minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: spill hadde dette arbeidet blitt langt vanskeligere. Orga- Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi- nisasjonene har store kunnskaper om og god oversikt nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut- over muligheter og utfordringer. For komiteen har denne ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 informasjonen vært meget nyttig. minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalg- Komiteen er tilfreds med at brukermedvirkning i så te 5 minutter. stor grad er trukket fram som et grunnleggende prinsipp. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning Funksjonshemmede skal, som andre, delta i utformingen til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter av det samfunnet vi alle skal leve i. Mennesker med innlegg fra medlemmer av Regjeringen. funksjonshemning skal ha de samme mulighetene, rettig- Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på hetene og pliktene i samfunnet som alle andre. talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på Komiteen ser det som viktig å fjerne hindringer for inntil 3 minutter. deltakelse enten det angår transport, utdanning, fritidstil- – Det anses vedtatt. bud, kultur, jobbmarked, informasjon eller tilgjengelig- het til bygninger og anlegg. Krav om fysisk tilgjengelig- Bendiks H. Arnesen (A) (ordfører for saken): Stor- het til bygg må gjelde både for privat og offentlig virk- tinget behandlet for mindre enn et år siden resultater og somhet. Lovgivning er et godt virkemiddel for å oppnå erfaringer med de to foregående handlingsplaner for målsettingen om fysisk tilgjengelighet, og adgangen til å funksjonshemmede. Komiteen ser positivt på at hand- gi dispensasjoner fra slike bestemmelser må begrenses. lingsplanen denne gang legges fram som stortingsmel- Det er positivt at det blir utarbeidet en ny oppdatert ding, og komiteen finner at den foreliggende handlings- handlingsplan for tilgjengelighet i statlige bygg, men det planen gir en god analyse og beskrivelse av dagens situa- er viktig at denne planen også omfatter de mange bygg sjon for mennesker med funksjonshemning. hvor staten er leietaker, og som rommer viktige tjeneste- De to tidligere perioder med handlingsplaner for funk- tilbud for publikum. sjonshemmede har vært av stor betydning for å synlig- I et tilgjengelig samfunn