Nr. 3 – 2014 Menighetsblad for Vevelstad Velfjord/Tosen og Brønnøy sogn Nå, i denne tid da mørket tetner, på det liv som vi i dåpen fikk. løfter vi vårt øye mot Guds Sønn, Jorden som var falt i dødens hender, han som skjenker lys til himlens stjerner, gav du oss tilbake i vår dåp. og i natten hvisker vi vår bønn: Derfor vil vi reise oss og vandre Kristus, du som troner blant kjeruber, gjennom jordens netter, fylt av håp. du har sett og gjennomlevet alt, Nå, i denne tid da mørket tetner, du gikk inn med lys til dødens daler. ber vi om ditt lys, vår bror og venn, Gi oss mot! Det mørkner og blir kaldt. slik at vi kan se og gå og hjelpe Kristus, vi vil tro at jordens godhet like til det gryr av dag igjen. - latter, kjærtegn, blomsterduft, musikk, ja, alt godt som hender - er en forsmak Ny salme av Sindre Skeie Felles Felles Andakt Lys i mørke å er høsten på god vei. Dagene blir kortere og opp av et lite stearinlys. Mange hadde båret håp om Nhverdagen blir kanskje litt roligere her i nord. Vi forsoning med Gud. Men de hadde ikke tegn. feirer takkefest for grøden etter høstesesongen. Siden vender vi blikket innover til bots og bededag. Så får vi minnes kjære i ettertanke på allehelgensdag. Det går Slik er det kanskje også, når fargene gjemmes under så mot julen, hvor årets mørkeste dager blir en feiring snø og kulden holder oss innendørs. Men denne av at lyset kom til verden i Jesus. Det er den nye rolige tiden er verdifull. På hviledagen finner vi fred begynnelsen. For lyset var også det første skapelses- til å tenke over livet. Da kan vi huske tegnene som tegnet. Evangelisten Johannes var opptatt av lys og peker mot Gud, og som viser oss Guds omsorg. Lyset mørke. For Jesu ord og handling er tegn for oss. Vi er et spesielt tegn, fordi det viser oss det usynlige. Det som vandrer i mørket, skal få se lyset. blir et ikon. Vi kjenner ikonet fra katolske kirker. Det er portretter, som fanger oppmerksomheten på en spesiell måte. Om vi lar blikket hvile på ikonet, kan “Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på vi se mot Gud. Derfor er bagrunnen ikke mørk, men ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ofte gullfarget. Det er lyset som skinner fra Gud, og ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til som opplyser verden for oss. Vi ser en verden som er verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mør- fylt av lys. ket.” Joh 12:44b-46 Vi går inn i en roligere årstid, og det blir mørkere. Jesus er både et menneske og Gud, og han gjør synlig Det er kanskje en tid hvor tegnene blir synligere. Vi Guds rike for oss. Mange så ham og var hos ham. De får huske hverandre, og være takknemlige for alt som fikk kjenne Guds nærvær i Jesu omsorg. Og Gud for- lyser opp livet. sonet oss med seg. Det er som et lys. For det skinner Sindre Hasselknippe klart mot en mørk bakgrunn. Et mørkt rom kan lyses Ordinasjon av Sindre Hasselknippe hvor Egil spilte til allsang og hvor det slett veldig fin å samarbeide med. ble holdt flere taler fra familie, venner Sindre er ansatt som vikarprest i Sør- og kollegaer. Helgeland prosti og har sånn sett sitt Mange av dere har sikkert møtt Sindre virke i hele prostiet. Men på grunn både i bybildet og under kirkelige av at sogneprest Bo på Vega slutter i handlinger, og ikke minst sett ham slutten av oktober, vil Sindre ha et sær- med sine to ragende metre og blide lig ansvar for dette sognet – både når åsyn. Sindre har vært prestevikar i flere det gjelder de kirkelige handlinger og måneder i vår og er nå innsatt som konfirmasjonsundervisning. Vi ønsker vikarprest i første omgang til og med Sindre Guds rike velsignelse over pre- januar 2015. Vi er mange som setter stetjenesten, både den han er innsatt i stor pris på Sindre. Han er en dyktig hos oss, og den han vil ha i fremtiden i teolog og har en positiv holdning til Jesu Kristi kirke. medarbeidere og folk. Han er rett og Sogneprest Ådne Njå Den 17. august ble cand. theol. Sindre Hasselknippe (f. 1979) ordinert til prest av biskop Tor B. Jørgensen i Brønnøy kirke. Det er andre gang det har skjedd ordinasjon i Brønnøy kirke, første gang da undertegne- de ble ordinert i 2001 og altså nå i august. Det ble en høytidelig dag med deltakere både fra Det teologiske fakultet, prestekom- muniteten Ordo Crucis og venner – samt en rekke prester fra prostiet. Etter ordinasjons- gudstjenesten var det kirkekaffe på Kefas 2 Felles Felles Økoteologi og å takke for markens grøde Mikkelsmessen er den 29. september og som ikke har nok mat, og er feiret til minne om erkeengelen Michael. bekymret for vinteren. Mikkelsmessen ligger nær høstjevn- Mikkelsmess er en kilde for døgnet. Den markering viser oss hvor økoteologi som vi kan dra sterkt den gamle kristne kirkekalender fra mot og kraft til å ta vare er knyttet til naturens egen kalender og på miljøet og skjenke Mikjal- markerer jul ved vintersolvervet, Maria skorn til andre. budskapsdag ved vårjevndøgnet og Jon- sok i sommersolvervet. Mikkelsmessen, Sigridur Gudmarsdottir som også blev kalt buferdsdagen, min- ner oss om gamle tider som var knyttet til primærnæringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Hele samfunnet var syklisk og innhøsting og innhenting av buskap var en av største hendinger av hele året. For oss, som er vant til butikker som tilbyder mat og drikk hele året om- Prostens kring kan det være rart at tenke om HJØRNE forventningene som folk i den bærbare Prosten er på plass jordbrukssamfunn hadde til markens Men hva gjør prosten? Hva er at prestene kunne jobbe sammen, at grøde og fenaden som skulle bli slaktet i forskjellen mellom prost og andre byrdene bli delt jevnt innenfor hele høsten. Folk i den gamle jordbrukssam- prester? Hva er en prosti? prostiet, at alle skulle ha faste tider funn ville tenke om det som sommeren til feriedager og være med familie og gav av mat. Ville det bli nok til alle eller Proster og prostier finnes i alle de lutherske kirker i Norden, visse områ- venner, og ha mulighet og stimula- ville vinteren bli hård og alle sultne? sjon til etterutdanning og kompetan- Den bibelske Moseloven sagde at man der av den lutherske kirke i Tyskland og i den romersk-katolske kirke. Sam- seutvikling. Derfor ble det fastslått kunne ikke høste alle avlingene, men at prostene skulle være prestenes skulle forlate en del på markene slik at svarende tittel og administrativ om- råde i den anglikanske kirke er dean arbeidsgivere, ha styringsrett over de fattige kan plukke resten. Det kunne prestene, samordne prestetjenesten man ikke gjøre i Norden, men liksom i og deanery. Ordet prost kommer fra praepositus i latin (praeponere i latin og de kirkelige rådenes virksomhet Israel var der også omsorg for de fattige samtidig som de skulle også gjøre de i vinterens land på høsten, fordi så skulle betyder at sette foran) og prosten er den øverste geistlige myndighets- andre ting som prosten har tradi- mann gi de fattige Mikjalskornet, kornet sjonelt gjort. I 1989 var den første for Mikkel. person i et geografisk område som er prostiet. Men hvis alle proster og kvinne tilsatt som prost i Norge. Etter Økoteologi er et teologisk utgangspunkt prostier i verden har disse gamle og 2004 har prostestillinger blitt an- som tar hensyn til naturen og svarer gode ting felles, så er også mange nonsert og kvalifikasjonene har med på etiske miljøutfordringer. Den bruker ting som er forskjellige fra en kirke evne og erfaring av strategisk tenk- symboler fra bibelen og den kristne til anden. Den nuværende prosterol- ning, lederkompetanse, personalar- tradisjon, om f. eks. skapelse, frigjø- len i Norge er en unik og spennende beid og administrativ arbeid at gjøre. ring, rettferdighet, kjærlighet og at leve struktur, som er slet ikke så gammel. Etter 2012 er prosten ikke lengere i ånden. Økoteologien bruker disse embetsmann og trenger ikke mer at symboler for å utfordre mennesker til Prostens rolle her i Norge blev være norsk statsborger. å samhandle med miljøet og til å lære dramatisk endret i 2004. Før i tiden noe nytt og viktig om skapelsen fra hadde prosten også blitt en sokne- økologi og miljøkunnskap. Det er sterke prest og hadde visse administrative Og derfor er prosten på plass. Det forbindelser mellom miljøutfordringer, oppgaver med sin tjeneste som er en historisk innsettelse for det er helseproblemer og fattigdom på jorda sokneprest. Prosten var embetsmann den første gang som prost blir innsett og økoteologien sammenvever men- som blev utnemt av kongen i kirkelig som ikke er en norsk statsborger. Det neskerettigheter og kamp for jorden og statsråd. Ingen kunne søke på å bli en er også den første gang som kvinne jordens organismer. prost, nyprosten var valgt av prestene blir prost i Sør Helgeland prosti. Jeg i prostiet og det var nesten alltid den er veldig interessert i prosterollen og Mikkelsmess har en sterk tilkobling til eldste prest i prostiet som bli valgt. alle de spennende utfordringer ved jordens sykluser og deres viktighet for Men tiden og samfunnet har endret å styre prestetjenesten i prostiet og alt liv på jorda. Mikkelsmess minner oss sig. Det var et sterkere behov for gleder meg til i at være til tjeneste om markens grøde som giver oss mat. administrasjon av det lokale preste- her i Sør Helgeland.