Innst. O. nr. 79 (2001-2002) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endring i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. Ot.prp. nr. 88 (2001-2002) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG kan dette anvendes for/på produktene i hele EØS-om- 1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen rådet. Kriterier for produktgrupper fastsettes av Kommi- Barne- og familiedepartementet legger frem for- sjonen. Norge deltar som EØS-land i forberedelsene slag til endring i lov 18. desember 1981 nr. 90 om og diskusjonene helt fram til den formelle avstemnin- merking av forbruksvarer m.v. (merkeloven). Endrin- gen. Stiftelsen Miljømerking vil som før ivareta funk- gen innebærer at EUs nye forordning EF nr. 1980/ sjonen som ansvarlig organ i Norge. Stiftelsen vil også 2000 av 17. juli 2000 om frivillig miljømerking blir delta i kriterieutviklingen og i de øvrige aktivitetene gjennomført i norsk rett i form av en endring av § 6 b til de ansvarlige organene, herunder arbeidet med de i merkeloven som gir forordningen lovs kraft. rullerende arbeidsplanene. De viktigste endringene i forhold til den tidligere 1.2 Bakgrunnen for forslaget forordningen er ellers: 1.2.1 EUs regelverk for frivillig miljømerking EU har siden 1992 hatt en ordning med miljømer- – adgang til å utarbeide kriteriedokumenter også for king av produkter. Formålet er at forbrukerne gjen- tjenester (tidligere bare for varer). nom informasjon om hvordan produktene innvirker på – mer detaljerte retningslinjer for miljøkrav, krite- miljøet, skal bli i stand til å treffe gode miljøvalg. Det- riedokumenter og krav til vurdering og verifise- te skal også stimulere til produksjon og markedsføring ring. av de produktalternativene som har minst negativ inn- – mer systematisk og forpliktende samarbeid/koor- virkning på miljøet. dinering mellom EU-merket og andre europeiske På samme måte som den nordiske "Svanen" er den miljømerker. europeiske miljømerkeordningen frivillig. Produktene – prinsipp om rullerende arbeidsplaner med strategi kan få miljømerket når de tilfredsstiller visse mini- for arbeidet de kommende tre år. mumskrav som er fastsatt i såkalte kriteriedokumen- – Kommisjonen skal, på eget eller EUEBs initiativ, ter. Kriteriene skal utformes slik at det så langt mulig gi mandater til EUEB for utvikling/revisjon av blir tatt helhetlig hensyn til miljøaspektene ved det en- kriterier for produktgrupper, og vurdere i etter- kelte produkt. I den forbindelse skal det vurderes for- hånd om mandatet er oppfylt. (EUEB: European bruk av naturressurser, energiforbruk, støy, forurens- Union Eco-labelling Board.) ning og innvirkning på økosystemet. Vurderingen – det skal på merket angis de viktigste kriteriene for bygger på "fra vugge til grav"-prinsippet, som inne- vedkommende produktgruppe. bærer at en må vurdere miljøvirkningene i alle fasene – økte krav til å utbre ordningen og gjøre den kjent av et produkt. gjennom informasjonskampanjer mv. Hovedprinsippet for EUs miljømerkeordning er at hvert land skal ha et ansvarlig organ for administre- Det vil fortsatt bli adgang til å etablere og opprett- ring av merkeordningen på nasjonalt plan. Produsen- holde andre miljømerkeordninger, samtidig som det ter, importører etc. kan søke det ansvarlige organ i ett nedfelles prinsipper for bedre og mer forpliktende av landene om tildeling av miljømerket til et produkt. samarbeid og koordinering. Når det ansvarlige organet finner at produktet oppfyl- Ingen av høringsinstansene har noen innvendinger ler kriteriene for produktgruppen, og tildeler merket, mot at forordningen blir gjennomført ved lov. 2 Innst. O. nr. 79 – 2001-2002 Fristen for å sette i kraft ny lovgivning i samsvar som direkte eller indirekte mottar statlig støtte er enk- med europaparlamentets- og rådsforordningen er et le, transparente og faglig funderte. halvt år etter EØS-komiteens vedtak, dvs. 9. mai 2002. 3. KOMITEENS TILRÅDING K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser 2. KOMITEENS MERKNADER til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og vedtak til lov Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Ra- fiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic om endring i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, I fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kriste- I lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av lig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola forbruksvarer m.v. gjøres følgende endring: T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sol- l i e d Ø v e r a a s , har registrert at det eksisterer flere § 6 b første ledd skal lyde: former for miljømerking av varer og tjenester, med EØS-avtalens vedlegg XX nr. 2 b [rådsforordning forskjellig utgangspunkt og varierende faglighet. Et (EF) nr. 1980/2000] om en EØS-ordning for tildeling stort utvalg av miljømerkeordninger gjør det ikke let- av miljømerke gjelder som lov med de tilpasninger tere for forbrukerne å orientere seg i hva som er miljø- som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og vennlig og ikke. avtalen for øvrig. K o m i t e e n vil derfor understreke at når denne lovendringen gjennomføres, har myndighetene et sær- II skilt ansvar for å bidra til at miljømerkeordningene Loven trer i kraft straks. Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 11. juni 2002 Sonja Irene Sjøli Ulf Erik Knudsen Trond Giske leder ordfører sekretær.