1027 Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget Øyvind Solem, Morten Andre Bergan, Jan Gunnar Jensås, Ola Ugedal, Torstein Rognes, Anders Foldvik, Tor G. Heggberget og Terje Borgos NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget Øyvind Solem Morten Andre Bergan Jan Gunnar Jensås Ola Ugedal Torstein Rognes Anders Foldvik Tor G. Heggberget Terje Borgos Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1027 Solem, Ø., Bergan, M.A., Jensås, J.G., Ugedal, O., Rognes, T., Foldvik, A., Heggberget., T.G. & Borgos T. 2014. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. - NINA Rapport 1027. 98 s. Trondheim, april 2014 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2639-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Norunn S. Myklebust KVALITETSSIKRET AV Trygve Hesthagen ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Kjetil Hindar (sign.) OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljødirektoratet, Norsk Kylling og Statens vegvesen KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER Iver Tanem, Kari Tønset Guttvik, Helge A. Dyrendal, Jan Erik Kvingedal og Grete Lilleøkdal Ørsnes FORSIDEBILDE Oppstrøms Gaulfossen, foto Øyvind Solem NØKKELORD - Holtålen-, Melhus-, Midtre Gauldal- og Trondheim kommune - Gaula, Sokna, Bua, - Laks (Salmo salar) og ørret (Salmo trutta) - Overvåkingsrapport - Ungfiskbestand - Skjul og habitat - Vannkvalitet KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1027 Sammendrag Solem, Ø., Bergan, M.A., Jensås, J.G., Ugedal, O., Rognes, T., Foldvik, A., Heggberget, T.G. & Borgos T. 2014. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. – NINA Rapport 1027. 98 s. Gaulavassdraget er et av Norges og verdens beste laksevassdrag, og har ligget på topp tre i Norge både når det gjelder fangst av laks og sjøørret. De senere årene har laksefangstene va- riert noe, men de er fortsatt av de høyeste i landet. Fangsten av sjøørret har avtatt sterkt og sjøørreten i Gaula har vært fredet siden 2009. Høsten 2013 ble det gjennomført omfattende ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Hensik- ten med undersøkelsene var å i) kartlegge bestandstetthet av ungfisk av laks og sjøørret, og sammenlikne resultatene med tilsvarende ungfiskundersøkelser på 1980- og 1990-tallet, ii) kart- legge mengden av skjul for ungfisk på elfiskestasjonene, iii) vurdere bestandssituasjonen for laks og sjøørret i hovedvassdraget og utvalgte sidevassdrag, iv) undersøke effekter av ulike flommer i vassdraget fram til og med 2012 og v) gi både lokal og offentlige forvaltning ett bedre grunnlag til å forvalte laks- og sjøørretbestander i vassdraget. Det funnet laksunger på alle 35 stasjoner i hovedelva og alle 7 stasjoner i sidevassdraget Sokna, mens ørretunger ble funnet på henholdsvis 27 og 4 stasjoner i hovedelva og Sokna. I de andre større sidevassdragene ble det funnet laks- og ørretunger på alle stasjoner. Andelene laksunger dominerte i fangstene over ørret, og var 94,7 % og 94,4 % i henholdsvis hovedelva og Sokna. I sideelvene Forda, Herjåa, Bua og Ræa dominerte også laksunger med henholdsvis 81,7 %, 55,6 %, 77,6 % og 79,0 % av fangsten. Det ble fanget kun én ål, som var ca. 350 mm. Den ble fanget ved Støren. Tetthet av 0+ laksunger i Forda, Herjåa, Bua og Ræa var lav (0,0 - 11,6 individer per 100 m2). Tetthet av eldre laksunger (≥ 1+) i disse sidevassdragene var også lav (4,8 - 28,9 individer pr. 100 m2), med unntak av Ræa (45,2 individer pr. 100 m2). Best vekst hos laksunger ble funnet i sidevassdraget Sokna, mens veksten var lavest på strekningen fra Eggafossen ned til der Sokna munner ut i hovedvassdraget. I Forda, Herjåa, Bua og Ræa var fangst av ørretunger svært lav, og det ble heller ikke funnet årsyngel av ørret i Forda, Herjåa og på den øverste stasjonen i Bua. Ved undersøkelsene av ungfiskbestanden høsten 2013 ble det funnet til dels lave tettheter av ungfisk av laks, spesielt årsyngel (0+). I deler av vassdraget ble det også funnet lave tettheter av toårige (2+) laksunger. Det ble funnet svært lave tettheter av ungfisk av ørret både i hovedelv, større sidevassdrag og i de mindre sidevassdragene. Sistnevnte er typiske gyteområder for sjø- ørret. Vår undersøkelse i 2013 og de siste års elfiskeundersøkelser i de mindre sidevassdragene viser en negativ utvikling i sjøørretrekrutteringen, og for mange sideelver skyldes dette sannsyn- ligvis lav gytebestand i de senere år og omfattende endringer i hydromorfologiske og vannkje- miske forhold. Situasjonen kan nå beskrives som kritisk for ørret (sjøørret) sammenlignet med historisk infor- masjon om bestanden i Gaulavassdraget. Våre undersøkelser analyserer ikke hva som er årsa- kene til de lave fisketetthetene, selv om det for noen av de mindre sidevassdragene pekes på konkrete menneskeskapte påvirkninger som årsak til lav tetthet. Sannsynligvis er det flere årsa- ker, både i sjøen og i ferskvann som totalt sett påvirker utviklingen av sjøørretbestanden i Gaula. Mange små sidevassdrag er imidlertid så sterkt påvirket av menneskeskapte forhold at selv om bestandsreduserende faktorer i sjøen elimineres, så vil det neppe bedre bestandssituasjonen for sjøørret i vesentlig grad. For at det skal skje, må det også lages en tiltaksplan i Gaula med mindre sidevassdrag. En slik tiltaksplan må omfatte fangstreguleringer både i elv og sjø samt fysiske tiltak i utvalgte sidevassdrag. For å komme videre i forståelsen av hva som skjer, trengs det mer dokumentasjon av fisketetthet og studier av årsakssammenhenger. Først da vil det være mulig å sette i verk sikre og effektive 3 NINA Rapport 1027 tiltak for å snu den negative utviklingen for sjøørreten i Gaula. Det anbefales at det utvikles et fler-årig, helhetlig overvåkingsprogram for Gaula med utvalgte sidevassdrag. Fortsatt mangler det basiskunnskap og data fra mange av de mindre vassdragene, og flerårige dataserier finnes kun i et mindretall. Parallelt med overvåkingsprogrammet anbefaler vi derfor at kunnskapsgrunn- laget for småvassdragene økes. I tråd med vannforskriften og vanndirektivet anbefaler vi at en kartlegging av tapt areal, redusert arealkvalitet og data på andre bestandsreduserende faktorer (vannkvalitet) for sjøørret sammenstilles for de mindre sidebekkene i årene framover, slik at en kan foreta en kvantifisering av tapt produksjon og omfang for hele Gaulavassdraget. Dette kan delvis gjøres med eksisterende kunnskapsgrunnlag, supplert med innhenting av oppdaterte felt- registreringer, elfiskedata og informasjon fra vassdrag med utdatert eller manglende datagrunn- lag. Oppsummerende konklusjoner: Undersøkelsene i 2013 gir oss foreløpig ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om fiske- tetthet og årsakssammenhenger. På bakgrunn av resultatene trekker vi imidlertid følgende ho- vedkonklusjoner Bestanden av ungfisk av ørret karakteriseres som kritisk lav i hele vassdraget inklusive alle sidevassdrag, både i forhold til historiske data for Gaulavassdraget og i forhold til andre vassdrag i regionen. Det var til dels lav tetthet av 0+ laksunger, og for noen strekninger i vassdraget også for toårige laksunger. Alderssammensetningen for laksunger i elva tyder på at vassdraget har varierende rekruttering av laks mellom år. Det lave antallet toåringer av laksunger i Sokna og i områdene nedenfor Støren høsten 2013 kan skyldes at fisk har vandret ut som smolt våren 2013, eller at det er en svak årsklasse i disse delen av vassdraget som følge av den store flommen i august 2011. Lav tetthet av store laksunger på enkelte stasjoner med god skjulkapasitet, tyder på at rekrutteringen til den/de aktuelle årsklassene har vært begrenset i det området av elva hvor stasjonen ligger. Det bør undersøkes hvorvidt de områdene som på grunn av kraftregulering har fått fraført vann har en høyere grad av tiltetting av hulrom mellom steiner, og dermed mindre skjul- muligheter for ungfisken. Undersøkelser av ungfisk bør gjennomføres