Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 1999 Andrea Grimnes Bengt Finstad Pål Arne Bjørn NINA NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Registreringeravlakseluspålaks, sjøørretogsjørøyei1999 AndreaGrimnes BengtFinstad PålArneBjørn NINANorskinstituttfornaturforskning nina oppdragsmelding 634 NINA•NIKUs publikasjoner Grimnes, A., Finstad, B. & Bjørn, P. A. 2000. Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 1999. - NINA Oppdrags- NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: melding 634: 1-34. NINA Fagrapport Trondheim, april 2000 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN0802-4103 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-1110-6 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Naturovervåking gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Environmental monitoring Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver 0: NINA Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NIKU Oppdragsmelding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller ut- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse redningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte be- faringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA•NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte Tor F. Næsje grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- NINA•NIKU, Trondheim avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Design og layout: enn ovennevnte publikasjoner. Synnøve Vanvik Opplag: Varierer Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Kopiering: Norservice NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, Opplag: 150 ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU Tungasletta 2 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- 7485 Trondheim resultater i interna-sjonale vitenskapelige journaler, gjennom Tel: 73 80 14 00 populærfaglige tidsskrifter og aviser. Fax: 73 80 14 01 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: 13305 Lakselus Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig signatur: 2 nina oppdragsmelding 634 Referat ingen signifikante forskjeller i infeksjonsintensitet på rømt fisk sammenliknet med villfisk. Grimnes, A., Finstad, B. & Bjørn, P. A. 2000. Registreringer av Til forskjell fra villfisk representerer rømt oppdrettsfisk mest lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 1999. - NINA Oppdrags- sannsynlig et reservoar for lus også i vinterhalvåret. Dette kan melding 634: 1-34. være en trussel mot effektene en ønsker å oppnå ved organiserte vinteravlusninger i oppdrettsnæringen. Høstfisket Prosjektet har bestått av 5 delprosjekt der vi har foretatt (uke 32-40) utført i 1999 viste at andelen rømt oppdrettsfisk registreringer av lakselus på anadrom laksefisk i utvalgte økte om høsten. Rømt oppdrettsfisk utgjorde hele 95 % av lokaliteter langs Norskekysten, fra Rogaland i sør til Finnmark i fangstene ved Onarheim i Hardangerfjorden og Lødingen i nord. Det ble blant annet, gjennomført lakselusregistreringer Kanstadfjorden og henholdsvis 59 % og 69 % ved kyst- på sjøørret i lokaliteter med- og uten oppdrettsaktivitet, stasjonene ved Ansnes på Hitra og ved Sortland. Fra 80 til utvandrende og tilbakevandrende laks og på villaks og rømt 100 % av den rømte fisken ved disse stasjonene var infisert oppdrettslaks fra høstfiske ved utvalgte lokaliteter. Registre- med lus. Ved Hellesøy i Øygarden var andelen rømt ringene utgjør en del av den nasjonale overvåkningen av oppdrettsfisk hele 92 %, der hele 87 % nylig hadde rømt fra lakselus på villfisk og er en viktig resultatindikator for den et nylig avlust anlegg. Nasjonale handlingsplanen mot lus på laksefisk. Lakselusinfeksjonene på utvandrende smolt fra Trondheims- 1 1999 viste lakselusregistreringer på sjøørret i Vikbotten, et fjorden var noe lavere i 1999 enn i 1998. En noe større andel oppdrettsintensivt område i Vesterålen, igjen harde lusinfek- av smolten var infisert med lus i 1999, nær 60 % mot 40— sjoner på nivå med registreringer fra 1997. Lakselusinfek- 50 % i 1998, men kun 4-5 % av smolten var infisert med 10 sjonen på sjøørret i Vikbotten var redusert med hele 80-90 % lus eller mer i 1999 mot 11-12 % i 1998. Andeler infisert fisk i 1998 sammenliknet med 1997. Dette var en mulig effekt av økte over tid fra ingen infiserte fisk i uke 20 (midten av mai) til oppdrettsnæringens oppfølging av handlingsplanen mot lus nær 50 % i uke 21 og nær 100 % i uke 22. Også infek- på laksefisk. De høye infeksjonene på sjørret i 1999 tyder sjonsintensiteten økte over tid og var nær 5 ± 3 (± SD) lus i imidlertid på at den Nasjonale handlingsplanen mot lakselus snitt i uke 22. Trondheimsfjorden har en etablert sikringssone foreløpig er feilslått i området. Registreringer helt tilbake til som hindrer etablering av oppdrettsanlegg. Hitra og Frøya 1993 har vist lakselusinfeksjoner og sårskader etter lus på utenfor Trondheimsfjorden er imidlertid et område med inten- sjøørret i dette området og mye tyder nå på en svært svekket siv oppdrettsnæring. Produksjon av lakseluslarver i anlegg her sjøørretbestand. I Bogen i Ofotfjorden, et oppdrettsfritt om- kan forklare at en til tider har et relativt høyt smittepress av råde, har registreringer i 1997, 1998 og nå i 1999 vist lave lakselus i fjordsystemet innenfor. lakselusinfeksjoner som ikke forventes å ha effekt på anadrom sjøørret og sjørøye. Registreringene av lakseluspåslaget på tilbakevandrende Lakselusinfeksjoner på tilbakevandrende laks fanget i kile- sjørøye og sjøørret i Talvik viste at påslaget av lakselus (antall og prevalens) var høyere sammenlignet med 1998. nøter langs norskekysten var stort sett intermediære sammen- liknet med tidligere år. Karakteristisk for tilbakevandrende laks En modell for overvåkning av lakselus der registreringer av er at antall eldre stadier av lusa viser liten variasjon i forhold til lakselus i anlegg og på villfisk blir gjennomført i samme om- innvandringsveiene langs kysten. Variasjonen i antallet yngre råde bør etableres i flere aktuelle områder langs kysten. Dette stadier av lusa, som har infisert fisken relativt nylig, er større. er et ideelt verktøy som resultatindikator for den Nasjonale handlingsplanen mot lus på laksefisk sitt langsiktige mål om å I 1999 var det igjen Onarheim ved Tysnes i Hardangerfjorden redusere skadevirkningene av lakselus på oppdrettslaks og (Hordaland) som skilte seg ut med høye infeksjoner av lakse- villfisk. Postsmolttråling i fjordsystem med ulik oppdretts- luslarver enn ved andre stasjoner. Sammenlikner en kyst- belastning gir oss viktig kunnskap om konsekvenser av økt lokaliteten ved Hellesøy i Øygarden og fjordlokaliteten ved lakselussmitte for utvandrende laksesmolt og bør utvides til å Onarheim inne i Hardangerfjorden, som begge ligger i dekke større deler av kysten. Videre bør det gjennomføres oppdrettsintensive områder av Hordaland, ser en at opp- vinter- og vårfiske etter rømt oppdrettsfisk for å få mer holdstid i områder med et høyt smittepress har stor betydning kunnskap om lakselusinfeksjoner gjennom året. for infeksjonsintensitet av lakseluslarver på innvandrende laks. I 1999 var andelen larver kun 14 % i snitt ved Hellesøy mot Emneord: Lakselus - Lepeophtheirus salmonis - laks registre- hele 67 % inne i Hardangerfjorden. Liknende resultater ble ringer - sjøørret - sjørøye registrert også i 1997 og i 1998. Andrea Grimnes, Bengt Finstad, Norsk institutt for natur- Rømt oppdrettsfisk utgjør betydelige mengder av kilenot- forskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim. fangstene ved flere av sjøstasjonene. Ved Onarheim i Pål Arne Bjørn, Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Hardangerfjorden var hele 85 % av fangstene rømt opp- Breivika, 9037 Tromsø. drettsfisk i sommerfisket (uke 22-31). I oppdrettsintensive lokaliteter vil smitte fra rømt fisk og villfisk mest sannsynlig utgjør svært lite i sommerhalvåret, sammenliknet med smitte fra oppdrettsnæringen generelt. Maksimumsinfeksjonene på rømt oppdrettsfisk var mye høyere enn på villfisk, men det var 3 nina oppdragsmelding 634 frorn the farmed fish industry in general. The maximum Abstract infection on escaped farmed salmon was much higher than on the wild fish, but there were no significant differences in Grimnes, A., Finstad, B. & Bjørn, P.A. 2000. Registrations of infection intensity on escaped farmed fish compared to wild salmon lice on Atlantic salmon, sea trout and Arctic charr in salmon. 1999. - NINA Oppdragsmelding 634: 1-34. Unlike wild salmon, escaped farmed fish probably represent a The current project includes five different projects where reservoir for lice during the winter