NGU Rapport 2008.016 Grus- og pukkressurser i Enebakk, Frogn, Nesodden Oppegård, Ski, Vestby, og Ås kommune. Grunnlagsmateriale for planlegging og forvaltning. Oslo og Akershus fylke. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.016 ISSN 0800-3416 Gradering: åpen Tittel: Grus- og pukkressurser i Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, og Ås kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging og forvaltning. Oslo og Akershus fylke. Forfatter: Oppdragsgiver: Knut Wolden NGU Fylke: Kommune: Akershus Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, og Ås. Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 1814-1 Asker, 1814-2 Drøbak, 1914-1 Fet, 1914-2 Askim, 1914-3 Ski, 1914-4 Oslo Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 18 Pris: 140.- Kartbilag: 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: 2004-2006 02.04.2008 2966.00 Sammendrag: Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Dette ble gjennomført for å gjøre databasen bedre tilpasset dagens behov, og for å tilrettelegge informasjonen for bruk i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De syv kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser. I tre kommuner produseres det heller ikke pukk, men behovet dekkes gjennom import fra nabokommuner. Regionen er derfor helt avhengig av sand og grus utenfra for å dekke behovet. For pukk er situasjonen bedre, men heller ikke her er man selvforsynt. Til regionen importeres det masser fra Eidsberg, Hobøl, Hurum, Ringerike og Oslo. Flere av de forekomstene som i dag forsyner området med byggeråstoffer har begrenset levetid innenfor de arealene de disponerer. Stor byggeaktivitet gir øker behov for masse i tida framover, samtidig som presset på ledige arealer kan føre til motstridene arealbruksinteresser. Skjemmende landskapsinngrep og ulemper med støv og støy for nærområdene er kjente problemer ved pukkverksdrift. Det er derfor viktig at de forekomstene hvor det drives i dag, utnyttes maksimalt, og at man gjennom framtidsrettet planlegging regulerer nye arealer til framtidig råstoffutvinning. I områder med store konflikter kan et alternativ være å gå fra dagbruddsdrift til underjordsdrift. Dette er fullt teknisk mulig, men vil gi en høyere driftskostnad. Muligheten for etterbruk av de utdrevne berghallene kan imidlertid gi inntekter som kompenser for de økte driftskostnadene. Emneord: Byggeråstoff Sand og grus Pukk Volum Kvalitet Vegformål Betongformål Arealplanlegging Fagrapport INNHOLD Forord ..................................................................................................................................... 4 1. Konklusjon ......................................................................................................................... 5 2. Bakgrunn ............................................................................................................................ 6 3. Forvaltning av grus og pukk i Akershus og Oslo ............................................................... 7 4. Byggeråstoffsituasjonen i de enkelte kommuner ............................................................. 10 4.1 Generelt ..................................................................................................................... 10 4.2 Enebakk ..................................................................................................................... 10 4.2.1 Byggråstoffsituasjonen ....................................................................................... 10 4.2.2 Uttak og forbruk ................................................................................................. 10 4.3 Frogn .......................................................................................................................... 10 4.3.1 Byggeråstoffsituasjonen ..................................................................................... 10 4.3.2 Uttak og forbruk ................................................................................................. 11 4.4 Nesodden ................................................................................................................... 11 4.4.1 Byggeråstoffsituasjonen ..................................................................................... 11 4.4.2 Uttak og forbruk ................................................................................................. 11 4.5 Oppegård ................................................................................................................... 11 4.5.1 Byggråstoffsituasjonen ....................................................................................... 11 4.5.2 Uttak og forbruk ................................................................................................. 11 4.6 Ski .............................................................................................................................. 11 4.6.1 Byggeråstoffsituasjonen ..................................................................................... 11 4.6.2 Uttak og forbruk ................................................................................................. 12 4.7 Vestby ........................................................................................................................ 12 4.7.1 Byggråstoffsituasjonen ....................................................................................... 12 4.7.2 Uttak og forbruk ................................................................................................. 12 4.8 Ås ............................................................................................................................... 12 4.8.1 Byggeråstoffsituasjonen ..................................................................................... 12 4.8.2 Uttak og forbruk ................................................................................................. 13 TABELLER Kommuneoversikt grusforekomster Enebakk kommune 1 side Frogn kommune 1 side Nesodden kommune 1 side Oppegård kommune 1 side Ski kommune 1 side Vestby kommune 1 side Ås kommune 1 side VEDLEGG Ressurskart: Sand, grus og pukk i Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, og Ås kommune. 3 Forord Norges geologiske undersøkelse, NGU, har bygd opp, og har ansvaret for drift og vedlikehold av en database med informasjon om grus- og pukkressursene i Norge. I årene 1983-1987 ble databasen etablert i Akershus og Oslo. I 2004 startet NGU et arbeid med å oppdatere opplysningene i databasen. Arbeidet er nå ferdig og informasjonen i Grus- og Pukkdatabasen er lagt til rette for bruk i planlegging og forvaltning på kommunalt og regionalt nivå, og for andre brukere med behov for informasjon om disse viktige byggeråstoffene. Resultatene fra undersøkelsen i kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, og Ås presenteres i tekst og på kart i denne rapporten. Trondheim 02.04. 2008 4 1. Konklusjon I de kommunene som omhandles i denne rapporten er det registrert få eller ingen sand- og grusforekomster. Ingen av forekomstene er klassifisert som meget viktige eller viktige i ressurssammenheng, og det er heller ikke registrert kommersielle uttak av slike masser. Pukk produseres i fire kommuner. Enebakk er selvforsynt med pukk og leverer også til nabokommuner. I Nesodden brukes all produksjon lokalt samtidig som noe også importeres fra nabokommuner. For Vestby dekkes produksjonen av pukk eget forbruk, samtidig som en god del går til nabokommunene. Den største produksjonen av pukk i regionen foregår i Ås kommune. Det meste av det som produseres går til nabokommunene, men også mye brukes i Oslo. Produksjon av pukk (1000 tonn) 300 Pukk 250 200 150 100 50 0 Figur 1. Produksjon av pukk i de enkelte kommunene. Da det ikke finnes egnede sand- og grusforekomster i regionen må behovet for sand og grus dekkes fra andre steder. Ringerike, Hurum Ullensaker og Eidsberg er alle viktige leverandører av slike masser. I dag er regionen selvforsynt med pukk, men trenger i framtida nye arealer for å kunne dekke behovet. Det er derfor viktig at dagens uttaksområder utnyttes maksimalt, samtidig som man vurderer nye områder for framtidige uttak. I den sammenheng er det avgjørende at man finner områder med bergarter av en kvalitet som er god nok for bruk i vegdekker med den trafikkbelastning som er i distriktet. Forbruk av pukk og grus i 2003 (1000 tonn) 120 100 80 60 Pukk 40 Grus 20 0 Figur 2. Forbruk av pukk og grus i de enkelte kommunene. 5 2. Bakgrunn I 1978 tok Miljøverndepartementet initiativ til å opprette en nasjonal database over landets sand- og grusforekomster. I 1984 overtok Næringsdepartementet v/ Norges geologiske undersøkelse (NGU) ansvaret for etablering og drift av Grus- og Pukkdatabasen. Fram til 1995, da databasen var opprettet for hele landet, ga Miljødepartementet økonomisk støtte til dette arbeidet. I Oslo og Akershus startet arbeidet med etablering av Grus- og Pukkdatabasen allerede i 1983 og var ferdig i 1987. For året 1986 ble det utarbeidet ressursregnskap for sand, grus og pukk for Romerike og 1988 for hele Akershus og Oslo fylke. I forbindelse med dette prosjektet ble det utarbeidet et nytt ressursregnskap for Oslo og Akershus for 2003, NGU Rapport 2006.005. For at Grus- og Pukkdatabasen skal være det hjelpemiddel det er tenkt å være, både i forvaltningen av ressursene og for andre brukergrupper