Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjonsanalyse av debatten om pressens rolle i metoo-sakene om Trine Skei Grande og Trond Giske Thea Herstad Moen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 1. desember 1 Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjnsanalysen av debatten om presseetikk, samfunnsoppdraget og pressens rolle i dekningen av metoo-sakene knyttet til Trond Giske og Trine Skei Grande. 2 © Thea Herstad Moen 2018 Pressens rolle i #metoo-dekningen Thea Herstad Moen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 3 Sammendrag Metoo-bevegelsen avdekket maktmisbruk og satt seksuell trakassering som et samfunnsproblem på dagsorden i 2018. Dette førte til en bred debatt om hvor grensene for oppførsel går. I Norge oppstod en kritisk debatt om pressens dekning og rolle i metoo-sakene. Sakene som omhandlet Trond Giske og Trine Skei Grande utgjorde kjernen av debatten, da disse inkluderte en rekke presseetiske utfordringer som det var uenighet om hvordan burde løses. Denne studien har undersøkt argumentene som ble fremmet av aktører som deltok debatten i norske aviser og nettsider gjennom en kvalitativ tekstanalyse. Studien fokuserer på tekster som inneholder meninger fra redaktører, journalister, varslere, samfunnsdebattanter og Pressens Faglige Utvalg. Denne studien tok sikte på å avdekke debattens argumenter og de etiske perspektivene de baserer sin tolkning av presseetikken og samfunnsoppdraget på. En argumentasjonsanalyse basert på Stephen Toulmins argumentajonsmodell er gjennomført for å avdekke elementene i debattens argumenter. Argumentene ble vurdert i lys av moralfilosofiske teorier og eksisterende forskning på profesjonalisering og regulering av journalistikken i Norge. Funnene viser at anonyme kilder, sesasjonalisme, personfokus, tempo, politiske agendaer, kjønnsroller og det helhetlige medietrykket skapte utfordringer i dekningen av de to sakene. Videre viser den uenighet om hvordan slike utfordringer skal håndteres og hvem som har ansvaret for å regulere presseetikken. Funnene viser videre et skille mellom aktører fra den tradisjonelle pressen, alternative medier og andre aktører som ikke var knyttet til disse gruppene. Redaktører og journalister fra den tradisjonelle pressen argumenterer fra et pliktetisk perspektiv og bygger sine argumenter på Vær Varsom-plakaten og konsensus. Aktører som faller utenfor denne gruppen, men som er involverte i sakene, eller er tilknyttet til andre aviser eller alternative medier argumenterer i stor grad fra et konsekvensetisk perspektiv og bygger argumentene på samfunnsnytte. Disse to gruppene står for majoriteten i debatten, mens andre aktører kritiserer disse perspektivene. I kritikken blir et nærhetsetisk perspektiv benyttet for å avvise at pressen svikter ansvaret de har for å beskytte enkeltmennesker. Studiens funn viser en uenighet om hvordan presseetikken skal regulere, og hvilken grad av ansvar som skal pålegges de ulike aktørene. Ved å avdekke argumenter og etiske perspektiver viser studien hvilke tolkninger av pressens rolle i metoo-dekningen som kom frem i den påfølgende debatten. 4 Abstract The Metoo-movement revealed an abuse of power and put sexual harassment as a societal problem on the agenda in 2018. This lead to a broad debate about where the lines of behaviour are drawn. In Norway, a critical debate arose, about the role of the press in the Metoo-cases. The cases involving Trond Giske and Trine Skei Grande made up the core of the debate, revealing challenges in press ethics. The solutions to these challenges were not agreed upon. This study examines the arguments that were promoted by the actors that participated in this debate, in the Norwegian media, both in newspapers and online, through qualitative text analysis. The study focuses on texts that contain the opinions of editors, journalists, whistleblowers, public debaters and Pressens Faglige Utvalg. This study aims to uncover the arguments of the debate and the ethical perspectives on which they base their interpretations. An argument analysis based on Stephen Toulmin's argument model is carried out to reveal the elements of the debate's arguments. The arguments were reviewed in light of moral philosophical theories and existing research on professionalization and regulation of Norwegian journalism. The findings show that anonymous sources, sensationalism, personal focus, tempo, political agenda, gender roles and the overall media pressure created challenges in the coverage of the two cases. Furthermore, the coverage shows the disagreement about how challenges like these should be handled, and who is responsible for regulating the press ethics. The findings also show a divide between actors from the traditional press, alternative media, and other actors not tied to these groups. Editors and journalists from the traditional press argue from a deontological perspective, building their arguments on the Ethical Code of Practice for the Press and consensus. Actors that fall outside this group but are involved in the cases or are tied to other newspapers or alternative media argue mostly from a Consequentialist ethical perspective, building their arguments on what most benefits society. These two groups make up the majority of the debate, while other actors criticise these perspectives. In this critique, a face-to-face ethical perspective is used to reject the press' failings in their responsibility of protecting individuals. The study's findings show a disagreement about how press ethics ought to be regulated, and what degree of responsibility should be put on the various actors. By revealing arguments and ethical perspectives, the study shows which interpretations of the role of the press that came forth in the ensuing debate. 5 Forord Det har vært utfordrende, men givende å skrive en masteroppgave. Jeg er svært takknemlig for hjelpen jeg har fått, i tider der jeg har hatt flere spørsmål enn svar. Tusen takk til min veileder, Maria Utheim, som har støttet meg med motiverende ord og konstruktive tilbakemeldinger gjennom hele prosessen. Ditt engasjement for kunnskap er smittende. Tusen takk til studiekonsulenter på IMK, som gjennom fem år har veiledet gjennom universitets labyrinter. En stor takk må også rettes til alle flotte folk som har studert og undervist ved IMK disse årene. Jeg kan ikke tenke meg at det finnes noe bedre studiemiljø enn her! Thea Herstad Moen Oslo, 1.desember 2018 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ................................................................................................................................................. 8 1.1Bakgrunn .................................................................................................................................................8 1.2 Problemstilling ......................................................................................................................................10 1.3 Studiens Metodebruk............................................................................................................................ 11 1.4 Metoo-sakene om Giske og Skei Grande ..............................................................................................12 1.5 Oppgavens oppbygging.........................................................................................................................13 2 Teori ........................................................................................................................................................ 15 2.1 Tidligere forskning................................................................................................................................17 2.2 Demokrati og ytringsfrihet ...................................................................................................................17 2.3 Samfunnskontrakten .............................................................................................................................19 2.4 Samfunnsoppdraget og journalistikkens idealer ..................................................................................20 2.5 Pressens profesjonalisering ..................................................................................................................23 2.6 Vær Varsom-Plakaten og selvdømmeordningen...................................................................................26 2.7 Presseetikkens moralfilosofiske grunnlag ...........................................................................................30 2.7.1 Pliktetikk ..........................................................................................................................................30 2.7.2 Konsekvensetikk.............................................................................................................................32 2.7.3 Dydsetikk ........................................................................................................................................33 2.7.4 Nærhetsetikk ......................................................................................................... ........................34 2.8 Etiske argumenter i kontekst ........................................................................................................... 35 3.0 Metode ............................................................................................................................................... 37 3.1 Kvalitativ tekstanalyse.....................................................................................................................