KNUT GETZ WOLD I SAMARBEID NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 52 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O. Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2017 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. NORGES BANKS SKRIFTSERIE Nr. 52 I samarbeid Knut Getz Wold i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iii — #3 i i i i i iii Forord Denne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. Memoarene kan sees på som tidsvitneskildringer fra en person som gjennom mange tiår satt i sentrale posisjoner i statsforvaltningen. Skildringene starter med oppveksten i Verdal, studietiden i Oslo under Ragnar Frischs kateter før Getz Wold ble uteksaminert som en av sju i det første kullet med sosialøkonomer fra Universitetet i Oslo. Forfatteren skildrer sitt faglige arbeid med sosialpoli- tiske utredninger før krigen, deretter arbeidet for Finansdepartementet i London under krigen, samt arbeidet med å ”bygge landet” etter krigen, alt sett fra forfatterens ulike posisjoner i Sosialdeparte- mentet, Handelsdepartementet og Norges Bank. Memoarene har en noe uferdig form. Kapitlene som omhandler Knut Getz Wolds periode som formann i Norges Banks direksjon fra 1970, inneholder en del materiale av mer anekdotisk karakter samt opplevelser som ligger nokså fjernt fra hans embetsutøvelse, blant annet en 17. mai tale som Getz Wold holdt i hjembygda Verdal i 1980. Dette var også en periode hvor Getz Wold mot slutten ble plaget av alvorlig sykdom, og hvor han i større grad enn tidligere i karrieren opplevde at hans råd ikke ble fulgt. Dette gjaldt blant annet i saker som angikk valutakurspolitikken, lokaliseringen av bankens nye hovedsete i Oslo, og i spørsmålet om den nye loven om Norges Bank skulle inneholde en instruksjonsparagraf. I samråd med Getz Wolds familie har vi besluttet å utgi memoarene slik de foreligger. Jan Tho- mas Kobberrød, som er professor i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge og medforfatter av jubi- leumsboken Norges Bank 1816-2016, har skrevet en innledning til memoarene som setter dem inn i en historisk sammenheng. Boken avsluttes med en oversikt over Knut Getz Wolds forfatterskap 1936-1985. Vi takker Getz Wolds familie for tilgang til et rikt bildemateriale til denne boken. Getz Wold ga selv memoarene tittelen I samarbeid. Det reflekterer hans overbevisning om be- hovet for et nært samarbeid mellom Norges Bank og de politiske myndigheter. Norges Bank skulle etter hans oppfatning gi klare råd til regjeringen. Det var imidlertid utenkelig for ham at Norges Bank ikke skulle følge regjeringen hvis det var uenighet om en sak som formelt lå innenfor bankens ansvarsområde. Oslo, 15. november 2017 Harald Bøhn, Øyvind Eitrheim, Jan Fredrik Qvigstad iii i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iv — #4 i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iv — #4 i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page v — #5 i i i i i v Innhold Biografisk innledning til Knut Getz Wold: I samarbeid side 1 1 Fra barneår til pionerkullet´ 15 2 Politisk engasjement 25 3 Kostholdets og levestandardens økonomi 29 4 Til ”Stockholm-skolen” 35 5 I London-regjeringens tjeneste 37 6 Tilbake til Oslo 43 7 Til Sosialdepartementet og folketrygden 47 8 Planøkonomi i USA og Norge. TVA. 51 9 Havana-konferansen 55 10 Handelspolitikk i harde tider 59 11 Fra Marshall-planen til OEEC 63 12 Nordisk økonomisk samarbeid 67 13 I styret for EPU 71 14 Utredninger for Nobels fredspris 75 15 Økonomiske oversikter i NRK 81 16 Styrearbeid i Alcan og Dagbladet 89 17 Til Norges Bank i 1958 97 18 Den penge- og kredittpolitiske komite´ 105 19 Formann i direksjonen i 1970 109 20 Fra motkonjunkturpolitikken til Arlanda 119 21 Kontakter på toppen 133 22 Kontakter landet rundt 137 23 Kvinner på sedler 143 24 To statsrådstilbud 149 25 17. mai 1980 153 26 Milton Friedman 157 v i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page vi — #6 i i i vi vi Innhold 27 Oss kolleger imellom 159 28 Besøk utenfra 167 29 Nytt bygg 173 30 Ny lov 181 31 Avgang 187 Knut Getz Wolds forfatterskap 1936-1985 199 i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page 1 — #7 i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page vi — #6 i i i vi Innhold 27 Oss kolleger imellom 159 Biografisk innledning til Knut Getz Wold: I samarbeid 28 Besøk utenfra 167 29 Nytt bygg 173 30 Ny lov 181 av 1 31 Avgang 187 Jan Thomas Kobberrød Knut Getz Wolds forfatterskap 1936-1985 199 av Jan Thomas Kobberrød1 ”Alle memoarer er systematiske forsøk på å forvri og fordreie alle fakta i favør av forfatteren!”2 Erik Brofoss var kategorisk da Knut Getz Wold oppfordret ham til å skrive sine memoarer. Getz Wold hadde da nylig overtatt Brofoss’ stilling som direksjonsformann i Norges Bank. De to var enige om det meste, men ikke i synet på memoarer. Getz Wold nedtegnet sine erindringer da han gikk fra stillingen, og de fyller det meste av denne publikasjonen. Getz Wolds memoarer er ikke noe systematisk og bevisst forsøk på å stille seg selv i best mulig lys, selv om han selvsagt er fortellingens hovedperson. Den mangeårige finansråd Eivind Erichsen stod både Brofoss og Getz Wold nær, og kommenterte få år etter Getz Wolds død at memoarmanu- skriptet i store deler var ”lite faglig preget”, men hadde en ”sterkt personlig synsvinkel”.3 Erichsen fant at det var mest en tekst om Getz Wolds opplevelser og synspunkter – og det hadde han helt rett i. Slik er memoarers natur. At teksten var lite faglig preget kan man derimot stille spørsmål ved. Erindringene skiller seg nok i skrivestil, stoffutvalg og sammensetning klart ut fra de mange, nøkterne notater og innstillinger om alle slags saker fra Getz Wolds hånd som Erichsen hadde lest. Men faglig preget var nå likevel memoarene. Når økonomifaget preger hele livsløpet, så blir det personlige også faglig. Den som vender seg til memoarene for avslørende detaljer og pikanterier vil bli skuffet. Slikt var ikke Getz Wolds stil. Gjennom memoarene trer han derimot frem som et tidsvitne. Getz Wold var en av de mest sentrale embetsmenn i Norge i drøyt 35 år etter andre verdenskrig, hovedsakelig i Handelsdepartementet og i Norges Bank. Memoarene ble nedtegnet på midten av 1980-tallet, og den historiske distansen til både hendelser og skrivetidspunkt gjør at tidsvitneaspektet nå ved utgivelsen trer nokså tydelig frem. Vi ser noe annerledes på en del forhold i dag enn den gang, og ting som Getz Wold oppfattet som helt selvsagte er ikke lenger det. I det ligger memoarenes største interesse og verdi for oss. * Distriktslegesønnen Knut Getz Wold ble født i Verdal i Nord-Trøndelag i 1915. Etter examen artium ved Katedralskolen i Trondheim i 1933, reiste han til Oslo for økonomistudier ved Universi- 1 Jan Thomas Kobberrød er professor i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han er medforfatter av boken Norges Bank 1816-2016, skrevet av historikerne Einar Lie, Jan Thomas Kobberrød, Gjermund F. Rongved og Eivind Thomassen, som ble utgitt på Fagbokforlaget i forbindelse med Norges Banks 200-årsjubileum i 2016. 2 KGW-manus 19:2a [denne publikasjon: 110] 3 Eivind Erichsen, notat datert 25.9.1989, utlånt av Marit Getz Wold 1 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page 2 — #8 i i i 2 Biografisk innledning til Knut Getz Wold: I samarbeid tetet samme høst. Interessen for økonomi var vakt av de voldsomme opp- og nedturene som preget Norge gjennom Getz Wolds oppvekst. Getz Wolds første barneår falt under en av de sterkeste oppgangskonjunkturer Norge har opplevd. Første verdenskrig medførte en voldsom etterspørsel etter norske eksportvarer og skipsfartstjenester. Krigen ble fulgt av en kortvarig etterkrigsboom som ble punktert i 1920. Dette ble innledningen til et av Norges aller mest dystre tiår i økonomisk forstand. Tiårets første halvdel var preget av en voldsom svekkelse av norsk valuta, og av norgeshistoriens (til nå) største bankkrise. Andre halvdel var pre- get av store problemer for norsk eksportindustri, og dermed stigende arbeidsledighet. Perioden var samtidig preget av økende problemer for de mange som hadde satt seg i gjeld, både under og etter oppgangskonjunkturen. Gjelda ble dyrere å betale tilbake når den norske krona ble mer verd, på vei- en tilbake til den lovfestede gullverdien som representerte gode og normale dager. Gjeninnføringen av Norges Banks seddelinnløsningsplikt til lovfestet gullverdi i 1928 var en triumf for de borgerlige politiske partier, og for den bestående samfunnsorden. Den tilbakevunnede normalitet ble imidlertid kortvarig.