Innst. S. nr. 245 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:51 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- med ekstraordinære tiltak for å unngå at ledigheten tingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi biter seg fast på et uakseptabelt høyt nivå, og for å hin- Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot dre fortsatt sløsing med landets viktigste ressurs. arbeidsledighet Kronekursen er helt sentral for lønnsomheten i kon- kurranseutsatt næringsliv. En pengepolitikk med enøyd fokus på inflasjonen har gitt store utslag i rentenivå og Til Stortinget valutakurs. På lang sikt vil dette være en alvorlig trus- sel mot konkurranseutsatt sektor. Høy rente gjennom SAMMENDRAG 2001 og 2002 var en sentral del av forklaringen på styr- kelsen av kronekursen. Dette skapte store problemer Bakgrunn for konkurranseutsatt næringsliv, og var en av de vik- Arbeidskraften er vårt samfunns viktigste ressurs. tigste bidragsyterne til den økte arbeidsledigheten Den representerer 80 pst. av landets formue, og er gjennom 2002 og 2003. Kraftig redusert rente var helt grunnlaget for velferd, identitet, utvikling og fordeling. nødvendig for å rette opp problemene som denne Arbeid er for de fleste selve nøkkelen til et meningsfylt aggressive pengepolitikken skapte. liv. Det å ha et arbeid er derfor uendelig viktig for den Krona er nå nær bunnrekord mot euro. Men med på enkelte av oss, men også for å skape gode samfunn. lasset fikk vi en kraftig stimulans til økt lånefinansiert Arbeidsledighet er en ulykke, både for den enkelte og privat forbruk. Lav rente betyr romsligere økonomi for for samfunnet. Det er også en enorm sløsing med sam- alle med lån, og det gjør nye lån billigere. Forskjellen funnets viktigste ressurs, og er dermed den største trus- på 7 pst. og 2 pst. rente betyr titusener av kroner for selen mot velferdsstaten. Dette er bakgrunnen for at folk med relativt ferske boliglån. forslagsstillerne ønsker å anvise hvordan vi kan få flere Rentenivået er i løpet av kort tid brukt kraftig først hender i arbeid, gjennom tiltak som for samfunnet og for å stramme inn, og deretter for å få opp aktiviteten i den enkelte gir en vinn/vinn-situasjon: Kombinasjonen norsk økonomi. av å løse uløste oppgaver med ledige hender, og det å Det er ikke likegyldig hvordan man stimulerer øko- gi mennesker meningsfylte liv. nomien. Ulike tiltak har ulik effekt. Pengepolitikken I St.prp. nr. 34 (2003-2004) om nysaldering av stats- (renteendringer) virker primært på to måter: budsjettet medregnet folketrygden 2003, kom det fram at det hadde vært et overforbruk på dagpenger på ca. 3 1. Gjennom å gjøre norsk krone mindre verdt i for- mrd. kroner ifjor. Samfunnet hadde med andre ord hold til resten av verden. brukt 3 mrd. kroner utover det budsjetterte på å støtte 2. Gjennom å gjøre det billigere for nordmenn å låne passivitet, i stedet for å bruke dem på tiltak for å skape penger. arbeid. Sosialistisk Venstreparti la våren 2003 (i Doku- ment nr. 8:78 (2002-2003)) frem tiltak som hadde skapt Finanspolitikken kan i større grad tilpasses ulike 20 000 nye arbeidsplasser med den samme før- behov i ulike sektorer av økonomien. Redusert rente gir stehåndskostnad for statskassen. Men i motsetning til kostnadsbesparelser i økonomien som kan finansiere dagpenger, hadde disse tiltakene skapt aktivitet, verdi- tiltak overfor de sektorer og deler av landet som sliter skaping og skatteinntekter. Regjeringens passivitet er hardest. Norge trenger en økonomisk politikk der det er en trussel mot verdiskaping. Med en arbeidsledighet større grad av balanse mellom de ulike virkemidlene vi som ligger stabilt på rundt 100 000, er det nødvendig rår over. Med en mer aktiv finanspolitikk trenger vi 2 Innst. S. nr. 245 – 2003-2004 ikke benytte like ekstreme virkemidler i pengepolitik- 2. Framtidsrettet kunnskapsøkonomi ken, slik at vi i sum kommer bedre ut. Bekjempelse av arbeidsledighet på lang sikt handler Dette handler om flere ting enn bekjempelse av om å gjøre grep som legger til rette for økt produktivi- arbeidsledighet. Finanspolitikkens abdisering i forhold tet innenfor en bærekraftig ramme. til konjunkturstabilisering, betyr at det i stor grad er kon- Teknologisk utvikling rettet mot framtidas produkter kurranseutsatt sektor som blir stabilisator i økonomien. og markeder må være en bærebjelke i norsk Dette er neppe fornuftig politikk verken på kort eller næringspolitikk. Det vises til dokumentet for omtale av lang sikt. Det betyr kraftig nedbygging av konkurranse- følgende områder: utsatt næringsliv i dårlige tider, mens det først og fremst er det private forbruket som lar seg stimulere på kort – Satsing på forskning, teknologi- og kompetanseut- sikt. Resultatet vil bli en uønsket nedbygging av eksport- vikling som skal gi grunnlag for lønnsomme bedrifter, samtidig som det ikke finnes rom i økonomien bedrifter i Norge på sikt til en utvikling av offentlige velferdstjenester. – Satsing på utvikling av nye fornybare energikilder, Ut fra dette perspektivet handler kampen mot teknologi for utnyttelse av hydrogen som energi- arbeidsledighet like mye om næringspolitikk. Hva skal kilde og bedre utnyttelse av petroleumsressursene vi leve av i Norge i framtida? Politikernes del av svaret – Kunnskapsøkonomi basert på FoU på dette er å legge til rette for fornuftig verdiskapning – Økt utvinningsgrad i Nordsjøen på områder der vi er eller kan bli best - kunnskapsba- – Miljøvennlig jernbane for framtida sert produksjon der avanserte prosesser gir høy verdi- – Verdensledende på solenergi skapning pr. arbeidstime, sjølsagt innenfor en – Miljøledende prosessindustri bærekraftig ramme. – Innovasjonsordning for ungdom Tiltakene som trekkes fram i dette forslaget oppfyller til sammen disse kravene. Effektive og offensive tiltak 3. Grupper som trenger spesiell bistand for å komme mot ledighet, hindrer sløsing med ressurser på kort inn på arbeidsmarkedet sikt, samtidig som de legger til rette for lønnsom verdi- Noen trenger spesiell bistand og kompetanseheving skapning på sikt. Økt fokus på finanspolitikken gjør for å komme inn på arbeidsmarkedet. Aetat er et sen- ekstreme renteutslag mindre nødvendig. tralt virkemiddel for å sikre dette. Aetat må være til- gjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kom- Stabilt høy ledighet er uakseptabelt petanse til å oppmuntre, veilede og skreddersy tilbud Ved utgangen av februar 2004 var det 96 875 helt og formidling. Etaten må rustes opp og bemannes i tråd ledige personer i Norge. I tillegg var 21 094 på tiltak, med sine oppgaver, og være et optimalt apparat til å og 45 670 var undersysselsatt. Til sammen betyr det at realisere et mer inkluderende arbeidsliv. Da vil presset 163 639 personer ikke har en tilfredsstillende tilknyt- på folketrygden minke, og det blir mulig å opprettholde ning til arbeidsmarkedet, ifølge tall fra Aetat. I tillegg og forbedre sikkerhetsnettet for den som trenger det. var 80 959 registrert som yrkeshemmede. Totalt utgjør Det er en overrepresentasjon av innvandrere blant dette en betydelig arbeidskraftreserve, som i stedet for arbeidsledige. Det er behov for økt aktivitet i forhold til å bidra positivt gjennom arbeidsinnsats, koster samfun- denne gruppen, med sikte på integrering i arbeidslivet net mye penger. og kompetanseheving. Det er i dokumentet redegjort nærmere for ledighets- Antall uføretrygdede har passert 300 000 personer. situasjonen. En betydelig andel av disse kunne bidratt i arbeidslivet dersom arbeidsgiver og det offentlige i samarbeid Tiltak hadde gått inn for å finne løsninger. Uføretrygd brukes 1. Kombinere uløste oppgaver med ledige hender i stor grad til å strømlinjeforme arbeidslivet gjennom å Det finnes en lang rekke viktige utfordringer i det sortere ut arbeidstakere som har problemer i en eller norske samfunnet som ikke blir løst. Mange av de annen form, i stedet for å bidra til å få folk tilbake i ledige har den kompetansen som skal til for å løse disse jobb. oppgavene. Her skisseres det hvordan ledige hender Antall yrkeshemmede utenfor arbeidslivet har økt kan kombineres med uløste oppgaver i samfunnet, og med 20 000 fra 2002 til 2003. Regelverksendringer i dette synliggjør samtidig hvilken sløsing det er å la folk 2004 gjør at Aetat skal tidligere inn i sykepenge- og gå ledige. rehabiliteringsperiodene for å vurdere yrkesmessig att- Dette er tiltak som kan settes i verk raskt, med umid- føring. Antall yrkeshemmede registrert hos etaten vil delbar effekt på arbeidsledigheten. Det redegjøres i stige kraftig i år som en følge av dette. Foreløpige esti- dokumentet for følgende tiltak: mat tyder på at Aetat vil få 13 000 nye attføringssaker. For å gi disse en reell yrkesmessig attføring, må det til- – Forsert utbygging av skolebygg og sosial bolig- føres midler til markert økt bemanning og et økt antall bygging tiltaksplasser. – Økt satsing på rassikring I tillegg må man også satse på å få flere langtidsle- – Stimulering av enøk og fornybar energi dige tilbake i arbeid, gjennom tiltak, yrkesmessig attfø- – Opprydding av forurensa grunn og havbunn ring og via andre egnede virkemidler. For å få disse – Styrking av skolen gruppene i jobb eller faktisk tilbake i arbeidslivet, må Innst. S. nr. 245 – 2003-2004 3 det settes inn tiltak i form av kompetanseheving og til- parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg rettelegging av tiltak. Det krever styrking av Aetat. Det Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten må legges vekt på kvaliteten på tiltakene og oppfølging Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og av tiltaksdeltakerne. Aetat må gis mulighet til å yte fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at kvalitativt god bistand, for på den måten å sikre varig dokumentet 24. mars 2004 ble sendt til finansminister overgang til arbeid. Per-Kristian Foss til uttalelse. Svaret fra finansministe- ren 31. mars 2004 er vedlagt denne innstillingen. Forslag Komiteen viser til omtale og merknader til syssel- Det fremmes i dokumentet følgende forslag: settingspolitikken i Budsjett-innst. S. II (2003-2004), jf. St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbud- "Stortinget ber Regjeringen, med utgangspunkt i sjett 2004. Dokument nr. 8:51 (2003-2004), fremme forslag om Komiteen viser til at omtalen og merknadene i tiltak for å bekjempe arbeidsledighet i Revidert nasjo- Budsjett-innst.