lokalhistorien, ja kanskje i større grad for den enn for rikshistorien, er det viktig å ta Artikler nr. 5 – 2001 – 7. årgang Bakkeplanering – en endring http://sorum.historielag.no av kulturlandskapet vare på de levende kildene, de som var med På godt og vondt er bakkeplanering en når det skjedde. forflatning av kupert leirlandskap. Ingen Det er jordbrukspolitikken som er ført andre tiltak har satt så tydelige synlige spor i etter krigen og de moderne maskinene som terrenget. Bulldozeren beredet grunnen for både skapte behovet og gjorde det mulig å den ”tekniske revolusjonen” i jord-bruket sette i gang omfattende planering med etter krigen. Den første planeringen kan bulldozer. Formålet med bakke-planeringen tidfestes til 1951. Lite er planert i 1990- var å gjøre brattlendte og kuperte arealer årene. I flere tiår var det lav rente og høy skikket for maskinell jordbruksdrift. prisstigning. Lenge lønte det seg å investere. ”Den som intet vover intet vinner” var en Noen konsekvenser av bakkeplanering siker økonomisk leveregel. Etter planering vil vi få fram undergrunns- Rasjonaliseringen førte til økt ensidighet. jord med Korn erstattet ku også i kuperte leirjords- - lite innhold av organisk materiale. områder. Planeringen var et slags symbol på - dårlig strukturutvikling. de store forandringene i jordbruket den siste - lite plantenyttbart vann. I områder med generasjonen. forsommertørke kan lite nyttbart vann i I 1980-årene økte renta, og for- spireperioden begrense oppspiringen og urensingene fra landbruket kom i fokus. utvikling av et beskyttende plantedekke. Mye tydet også på at 1990-årene og det nye - under det ”løse” topplaget er vann- årtusenets jordbruk ville bli preget av lavere ledningsevnen liten. Når topplaget er mettet, kornpriser. Det kuperte leirlendet kan vil vannet renne av på overflaten. komme i lei økonomisk klemme fordi de Selv om planeringsarbeidet blir utført på naturlige vilkårene for korndrift ikke er en tilfredsstillende måte, kan de fysiske optimale. egenskapene ved planeringsjorda gjøre den I de senere årene har mange under- erosjonsutsatt. Hellingsgrad og hellings- streket de negative sidene ved bakke- lengde er viktige erosjonsfaktorer. Moderate planering. Likevel må vi spørre: Hva slags hellingsgrader som er passende for jordbruk ville det ellers vært i bakkete leir- alminnelig åkerdrift kan også aksepteres landskap? Rennende vann graver og under- overfor erosjonen. I praksis taper en alltid en graver ofte kraftig i urørte bekkedaler. del jordsmonnmateriale fra den gamle Riktig utført og med god jordkultur gir kulturjorda ved planering. Matjorda kan ha planeringen en stabilisering av leir-massene. fulgt med undergrunnsmassene. Ut- Meningen om planeringen er delte. Nå er det leggingen kan ha vært ujevn. Innblanding behov for å plassere dette i en historisk med undergrunnsjord og omveltning sammenheng. svekker kvaliteten. Ofte glemmer vi utviklingstida vi har Mangel på matjord reduserer den nære bak oss fordi den virker kjent. Også for vannmagasinerende beskyttelse mot erosjon. Selv om leira har høy porøsitet, går vannopptaket alt for langsomt til å dempe Da vedtaket om investeringstilskott avrenning og erosjon i forhold til et moldrikt kom i 1971, ble tempoet skrudd atskillige og godt strukturert jordsmonn. Alle disse hakk opp og kulminerte i 1973/74. Tempoet forholdene ved planeringsjordas egenskaper ble så stort at det var vanskelig å følge opp gjør at det blir dårlige vilkår for å etablere et med en forsvarlig planlegging. Planen skulle plantedekke. Den ustabile strukturen gjør gi grunnlag for veiledning til eier og også at jorda lett kan gjen-slammes ved entrepenør for å gjennomføre til-taket. En regnvær, gi stor overflate-avrenning og fullstendig plan skulle bestå av: Kart. skorpedannelse. Kostnadsoverslag. Profiler. Økonomisk Da bakkeplaneringen tok til i 1951, vurdering av tiltaket. Arbeids-beskrivelse. ble de planerte arealene stort sett lagt ut til Dersom det var nødvendig med lukking av eng. Grasavlingene – spesielt kløver- bekker eller regulering av bekker, skulle det avlingene – var gode, erosjonsproblemene lages spesielle planer for dette. var små på grunn av helårs plantedekke. Fram til 01.01.1987 var det i hele Etter 1971 ble de planlagte arealene som landet planert omtrent 270.000 dekar dyrket regel tatt i bruk direkte til kornproduksjon. jord med investeringstilskott. I tillegg Korndyrking på tradisjonell måte med kommer de planeringsarbeidene som er høstpløying gjør at jorda blir liggende svart utført i forbindelse med nydyrking og store deler av året og er sterkt utsatt for planering utført uten investeringstilskott. erosjon. For å motvirke dette, er det satt i Dette finnes det ikke eksakte tall for, men en gang en rekke mottiltak, bl.a. ved å la jorda kan regne med at totalt planert areal utgjør ligge upløyd i ”stubb” over vinteren. mellom 350 og 400.000 dekar. I Sørum regner vi med at det er planert omkring Bakkeplanering på Romerike 25.000 dekar. I 1954 oppnevnte Akershus Landbruks- selskap et utvalg bestående av bønder og Bakkeplanering i Sørum fagfolk som skulle ”komme med forslag til Flere eiendommer i Sørum ville uten tvil ha uttalelse vedrørende den vanskelige stilling vært mindre drivverdige uten bakke- de bakkete og tungvinte bruk er i for tiden”. planering. Ravinelandskapet som i mange Utvalget pekte på at at den tekniske tilfeller bare egner seg som beiter, er utviklingen og stigningen i arbeids- omdannet til lange, slake hellinger som er lønningene hadde ført til en vanskelig godt kjørbare med moderne landbruks- situasjon for de bratte bruka i forhold til de maskiner. Uten planering ville de sakte og flate. Utvalget foreslo mange tiltak for å sikkert ha blitt gjengrodd av busker og kratt. bedre økonomien på slike bruk, et var å I Frogner vil jeg spesielt nevne forandre terrenget ved å planere, legge igjen Eidsvalgardene, Semmerud, Hexeberg og åpne bekker og grøfte, rette ut grenser og å Fløgstad, som har fått omdannet store gjennomføre jordskifte der det var av dyrkbare arealer av ravinelandskapet. praktisk verdi. Lengre østover finner vi Yssigardene. I Bakkeplaneringen økte jevnt fra Vesterskaun krets har det skjedd store midten av 50-åra. I beretningen til Akershus forandringer i Asakgardene, på Presterud, Landsbruksselskap for 1957 heter det: ”I Refsum og Merligardene. Den første flere bygder har bulldozeren vært i gang for planering i Sørum ble for øvrig satt i gang planering av bakker, rygger og dråger for å på Søndre Asak i 1951. gjøre terrenget mer skikket for maskinbruk.” I området mellom Rømua og I 1964 ble det anslått at omtrent 15.000 Glomma har Egnergardene, Flaen, Vølner dekar jord hittil var planert i fylket, derav og Skeagardene gjennomgått store Nes og Sørum med 4.500 dekar hver. forandringer. I Blaker er det spesielt grunn Deretter fulgte Nannestad og Enebakk med til å nevne Fossumgardene, Gran, Sætra, henholdsvis 1.500 og 1.000 dekar. Foss, Skugstad, Nebbenes og Huseby. Bøndene i leirjordsområdene har fulgt opp Reduksjon i bakkplaneringen jordbrukspolitikken som ble tilrettelagt ved I april 1989 fastsatte Miljøvern- at betydelige arealer kupert ravinelandskap, departementet ”Forskrifter om bakke- som tidligere ble benyttet til grasproduksjon, planering”. Med grunnlag i forskriftene ble planert og gjort skikket for maskinell utarbeidet Landbruksdepartementet tekniske drift og overgang til kornproduksjon. retningslinjer for anlegg, drift og Leif Mathisen vedlikehold av planeringsfelt. Bakgrunnen for forskriften og retningslinjer er det arbeid og de tilrådinger det såkalte ”Stubsjøenutvalget” la fram. Utvalget skulle vurdere forurensinger fra jordbruket Vellykket busstur generelt, og avgav to rapporter, en i 1984 og Lørdag 8. september gikk den årlige buss- en i 1986. turen ”Kjenn din bygd” med Leif Mathisen Med hensyn til bakkeplanering som guide av stabelen. Overraskende for konkluderte utvalget med at en ut i fra dem av de 32 deltakerne som har vært med forurensingshensyn ikke burde stimulere til tidligere, gikk ferden denne gang først mot mer bakkeplanering og foreslo at Frogner, hvor vi tok en titt på de nye bolig- investeringstilskottet skulle tas bort. feltene både på Lundermoen, sentralt på Utvalget foreslo videre at det med hjemmel i Frogner og i Heksebergåsen. forurensingsloven ble innført forskrifter og Videre gikk ferden over Lindeberg, tekniske retningslinjer for bakkeplanering. innom Kløfta og inn i Sørum igjen ved Gruppas forslag var ute på en Refsum, ned til riksveg 171 og tilbake til omfattende høring, og dannet sammen med Lørenfallet. Derfra tok vi strake vegen til høringsuttalelsene basis for forskrifter og Vølneberg gamle skole, hvor Trygve Sæther tekniske retningslinjer. I følge forskriftene er ventet med kaffe og kringle, og hvor det nå søknadsplikt for anlegg av klasserommet akkurat ble fyllt opp av planeringsfelt. Før planlegging av planering deltakerne, som fikk en liten leksjon i lokal settes i gang, skal det sendes forenklet skolehistorie. søknad til fylkesmannen. Fylkesmannen Fra Vølneberg gikk turen tvers over eller den departementet bemyndiger avgjør skogen til Rånåsfoss. Siste halvdel av turen på bakgrunn av den forenklede søknaden om gikk øst for Glomma, i Blaker og tilbake til planeringen krever tillatelse etter forskriften. Sørumsand. Selv for oss som har vært med Det regnes som planering etter forskriften på Kjenn din bygd-turene noen ganger, når det forflyttes masse som berører et areal presenterer Leif Mathisen oss hver gang for på minst 1,0 dekar. et par overraskelser. For de helt ”ferske” på Etter krigen har