Fiskog fiskemulig_heteri småvassdrag med anadrome lAsefisk Del 4: Vesterålen 43 vassdrag er undersøkt. Gyte- og oppvekstforhold for laks, sjøørret og sjørøye er kartlagt, produksjons- potensiale beregnet og fiskemuligheter registrert. Ulike kultiveringstiltak er foreslått. Rapporten gir grunnlagfor enbedre forvaltning av fiskebestandene og vil komme myndigheter,grunneiere,sportsfiskere, turistnæring og andre til nytte. MILJØVERRIkg1\1/1[511C_Iliflotfl TRINE KARLSEN er cand. mag. i biologi fra Universitetet i Trondheim og er for tiden engasjert som konsulent ved miljøvernavdelingen. LARS SÆTER er naturforvaltningskandidat fra Norges Landbrukshøg- skole og arbeider som konsulent ved miljøvernavdelingen. Hans hoved- arbeidsoppgaver er innenfor fagfeltet forvaltning av ferskvannsfisk. Forsidefoto: Jo Halvard Halleraker. Miljøvernavdelingen er den ytre etat for Miljøverndepartementet og dets to direktorat, Direktoratet for naturforvalt- ning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Hovedmålsetningene for miljøvernavdelingens virksomhet er: å bevare nordlandsnaturens produksjonsgrunnlag og variasjon av arter og naturtyper. —å motivere og gi alle befolkningsgrupper gode muligheter til å utøve helsebringende friluftsliv. å oppnå optimal høsting av utmarksressursene. å unngå at forurensning skader naturen og folks helse og trivsel. Miljøvernavdelingens virksomhet omfatter bl.a. ulike former for miljøovervåking og utrednings- arbeid, utøve myndighet etter en rekke miljøvernlover —som forurensningsloven, naturvernloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven samt lov om motorferdsel i utmark. Miljøvernavdelingen skal også gi råd og informasjon til andre myndigheter samt til publikum. FYLKESMANNENI NORDLAND MILJØVERNAVDELINGEN Adresse: Molovelen10,8002BODØ Rapportnr.: Telefon: 081 —31580 1 - 1992 Telefax: 081 —20977 Ra ortenstittel: Dato: FISK OG FISKEMULIGHETER I SMÅVASSDRAG 30.12.1992 MED ANADROME LAKSEFISK Fagområde: DEL 4: VESTERÅLEN Forvaltningav anadrome laksefisk. Forfattere: Kommuner: Trine Karlsenog LarsSæter Hadsel,Sortland,Andøy, Øksnes,Bø Kortsammendra av ra orten: Rapportentar forseg 43 småvassdragmedoppgangav anadromelaksefisk(laks, sjøørretog sjørøye).Undersøkelsenomfatterkartleggingav gyte- og oppvekst- forhold,beregningav muligproduksjonspotensialeforsmoltog registreringav fiskemuligheter(bl.a.kortsalg).Undersøkelsentyderpå at 21 av vassdragenehar egnelaksebestander.I de andredominerersjøørretog/ellersjørøye.Trolighar mellom5 og 10 av vassdragenesjørøyebestanderav ulikstørrelse.I 28 av 43 vassdrager grunneierneorganisertog i 27 av vassdrageneselgesdet fiskekort. Rapportenvil gi grunnlagfor en bedreforvaltningav fiskebestandeneog dermed være et nyttighjelpemiddelforoffentligemyndigheter.Grunneiere,turistnæring, sportfiskereog andrebrukereav vassdragenevilogsåkunnedra nytteav det arbeidetsomer gjort. Emneord: Ansvarligsignatur: Anadromelaksefisk Ungfiskregistrering Bonitering Produksjonspotensiale Fiskemuligheter ISSN 0803 - 2750 FORORD Karakteristisk for Nordland fylke er det store antallet småvassdrag med oppgang av anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye). I de fleste av disse vassdragene har kunnskapene om fiskebestandene vært svært mangelfulle. Gode kunnskaper om ressurssituasjonen i det enkelte vassdrag er selve grunnlaget for å kunne forvalte fiskebestandene på en riktig måte. Det har i tillegg vært ønskelig å vurdere behovet for tiltak (tilrettelegging, kultivering) i en del vassdrag. Dette er i korte trekk bakgrunnen for at Fylkesmannens miljøvernavdeling tok initiativet til en kartlegging av fiskeressursene i et utvalg av småvassdrag med oppgang av anadrome laksefisk. Undersøkelsen har vært en del av "ressurs—og miljøprogrammet for Nordland" med prosjektledelse i Nordland fylkeskommune. Rapporten som tar for seg i alt 43 vassdrag i Vesterålen, er del 4 i en serie på 4 rapporter. Totalt er 144 vassdrag i hele Nordland fylke kartiagt over en periode på 3 år (1988-1990). Feltarbeidet til denne rapporten ble, i de fleste av vassdragene, gjennomført sommeren/høsten 1990. Følgende personer har vært hovedansvarlige for feltarbeidet: Trond H. Antoniussen, Idar Nilsen, Stein Rosten, Erling Schjølberg og Lars Sæter. I flere av vassdragene har representanter for grunneiere og foreninger deltatt i feltarbeidet og bidratt med nyttige opplysninger. Lars Sæter og Trine Karlsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling har bearbeidet materialet og skrevet rapporten. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannens miljøvernavdeling og Nordland fylkeskommune. Bodø, ember 1992 Ola Bjer aas fylkesmil øvernsjef INNHOLD Side INNLEDN1NG 1 METODER OG MATERIALE 2 2.1. Metoder 2 2.2. Materiale 6 RESULTATER 7 3.1. HADSEL 7 Grunnnførfjordvassdraget 7 Grunnfjordelva 9 Kongselvvassdraget 12 Kaljordvassdraget 15 Gullstadelva 18 Flatsetelva 21 Storelva ved Breivik 23 Vikelva 25 Gryttingvassdraget 29 3.2. HADSEUSORTLAND 32 Fiskefjordvassdraget 32 Langvasselva 35 3.3. SORTLAND 36 Trollvasselva 36 Risevassdraget 38 Lahaugelva 41 Oshaugelva 43 Holmstadelva 45 Kjerringnesvassdraget 49 Osvollvassdraget 52 Sørdalselva 56 Lakselva ved Frøskeland 60 Storelva ved Bremnes 63 Harhalsvassdraget 66 Eidebuktvassdraget 67 Reinsnesvassdraget 70 Side 3.4. SORTLAND/ANDØY 73 Forfiordelva 73 3.5. ANDØY 77 Buksnesvassdraget 77 StorelvavedLovik 80 LitleelvavedLovik 83 BekkfraNorddalsvatnet 84 Grindelva 86 Stokkelva 87 Kobbedalselva 90 Melavassdraget 93 Toftenelva 95 3.6. ØKSNES 99 Tuvenelva 99 Navarsborrelva 103 Urdskardelva 104 Sminesvassdraget 105 Nordsandvassdraget 106 3.7. BØ 114 Ryggedalsvassdraget 114 Skatvatnvassdraget 117 Straumevassdraget 120 Bøvassdraget 123 SAMMENDRAG/DISKUSJON 125 Utmarksorganisering 126 LInbRATUR 130 1 1. INNLEDNING Nordland fylke har ca. 215 vassdrag med betydelig oppgang av anadrome laksefisk, dvs, laks, sjøørret og sjørøye. De fleste av vassdragene i Nordland er små, men totalt sett bidrar de likevel til en stor andel av laks—,sjøørret—,og sjørøyeproduksjonen i fylket. Småvassdragene kan dessuten være svært interessante i sportsfiskesammenheng både for lokalbefolkningen og for tilreisende sportsfiskere. I denne rapporten er småvassdragene prioritert, fordi det i de fleste av de større vassdragene som f.eks. Vefsna, Fusta, Røssåga, Ranaelva, Saltdalselva og Beiarelva, allerede er gjort omfattende undersøkelser. Vi har også brukbare kunnskaper om de fleste av de mellomstore vassdragene og en del av de små. Formålet med en kartlegging av fiskeressurser og fiskemuligheter i småvassdrag med oppgang av anadrome laksefisk kan deles opp i flere punkter. Noen av de viktigste er: Kunnskap om utbredelsen av ulike fiskearterhbestander er nødvendig for å kunne bestemme hvilke fiskeregler det enkelte vassdrag eller deler av vassdrag skal ha. Dette fordi bl.a. fisketider og redskapsbestemmelser blir bestemt på grunnlag av hvilke fiskearter/—bestandersom finnes i vassdraget (laks, sjøørret, sjørøye, innlandsfisk) og statusen til de enkelte bestander.. Det er viktig å framskaffe opplysninger om verneverdige stammer av anadrome laksefisk før menneskelig påvirkning har ødelagt disse. Dette kan f.eks. dreie seg om stammer som har utviklet spesielle egenskaper tilpasset det enkelte vassdrag og dermed utgjør en verdifull genetisk ressurs. De viktigste truslene mot de ville stammene av anadrome laksefisk er sykdomsspredning, genetisk utarming, forurensning,/forsuring og vann— kraftutbygging. En oversikt over fiskeressursene i vassdragene gjør det enklere å behandle søknader om lokalisering av oppdrettsanlegg og er dessuten et godt hjelpemiddel i arealplan— leggingen. Kartleggingen gir opplysninger om ulike inngrep i vassdragene (terskler, forbygginger, grusgraving, setteflskanlegg, vannverk, forurensning osv.). Dette kan gi grunnlag for pålegg om utbedring av eventuelle skadevirkninger på fiskebestandene. Kartleggingen kan avdekke kultiveringsbehov og føre til forslag om konkrete tiltak for å øke fiskeproduksjonen og bedre fiskemulighetene. Allmennhetens muligheter for å utøve fritidsfiske vil bedres, fordi kartleggingen framskaffer informasjon om hvor det selges fiskekort, attraktive fiskeplasser for stangflske, produksjonspotensiale m.m. Informasjon om mulighetene for fritidsfiske i vassdrag vil kunne brukes aktivt av reiseliv/turistnæring. 2 2. METODER OG MATERIALE 2.1 Metoder Boniterinq Formålet med boniteringen av elvestrekningene var å kartlegge gyte—og oppvekstforholdene for laks og ørret. Ørret brukes her om både sjøørret og stasjonær innlandsørret, fordi sjøørret og innlandsørret tilhører samme art og er umulig å skille på yngel—og ungfiskstadiet i ferskvann. Vassdragene (elvestrekningene) ble delt opp i mest mulig homogene soner på grunnlag av fysiske faktorer som bl.a. bunnforhold, vannhastighet, dybde og kulper. Dette er de fysiske faktorene som har størst betydning for fiskens gyte— og oppvekstforhold. I tillegg ble omgivelser, begroing, overhengende vegetasjon, fiskemuligheter og fysiske inngrep (forurensning, grusgraving osv.) registrert. Fiskemulighetene avhenger bl.a. av antallet større kulper. Under boniteringen ble arealet av de enkelte sonene målt eller anslått (lengde x bredde). Nærings— og temperaturforholdene som selvsagt også har stor betydning for produksjonsmulighetene, lot seg vanskelig vurdere i denne undersøkelsen. Bunnsubstratet (kornstørrelsen) ble inndelt etter følgende skala: Sand (Sa) : finpartikler mindre enn 1 cm i diameter. Grus (G) : forholdsvis rund stein med diameter 1-5 cm. Grov grus (GG) : forholdsvis rund stein med diameter 5-10 cm. Stein (S) : omfatter