ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2018 33. ÅRGANG Modum Historielag Bli medlem og støtt vårt lokalhistoriske arbeid! Betal kontingent kr. 100 til bankgiro 2270.03.02087 og få årsprogram tilsendt. Besøk heimesidene våre www.modum.historielag.org Der finner du mye informasjon og historisk stoff. Følg også Modum Historielag på vår facebookside. Bestill eldre nummer av Gamle Modum! • Pris kr. 25 pr nummer • Pris kr. 500 for alle årgangene fra 1986 til 2016 • Bestilles hos sekretæren • Tematisk innholdsfortegnelse finner du på heimesida En rimelig gave til enhver anledning! Det nylig utgitte Modum Leksikon kan du også bestille på samme måte. Kontaktadresse e-post: [email protected] Historielagets styre i 2018: Leder og sekretær: Wermund Skyllingstad, Gamle Kirkeveg, 3370 Vikersund, e-post: [email protected] Nestleder: Eva Gundersen, Bergaveien 2, 3360 Geithus Kasserer: Jorunn Stubberud, Hubrovegen 25, 3370 Vikersund, e-post: [email protected] Signe Thunestvedt, Vikersund Torhild Grøterud, Vikersund Bjørg Randi Hovde, Vikersund Otto Myrvold, Geithus ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2018 33. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Andreas Øvergaard Erling T. Scheen Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv E-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Innholdsfortegnelse: ERLING DIESEN: OPLANDSKE TIDENDE: Kaggefoss kraftverk ......................................... 3 Brevik gaard ...................................................... 35 ARNT BERGET: INGAR HELLERUD: Tømmerfløtningen i Snarumselva ................. 9 Unge i arbeid på gårdsbruk ........................... 36 AASE HANNA FURE: Båter på Tyrifjorden ......................................... 12 ARNT BERGET: Arne Hov. Snarums største lokalpatriot ....... 38 GRETHE HØLEN: «Villagris» og annet dyrehold ASBJØRN LIND: under annen verdenskrig ............................... 15 De to doktorgårdene på Åmot ....................... 41 HÅVARD ALTERN: Fra Hippokrates via Kneipp. JON MAMEN: Vikersund kurbad ............................................ 18 Nykirke-bygda ................................................. 46 JON MAMEN: VIDAR BREKKE: Peder Christophersen, lærer, organist, Moinger i fangenskap 1940–1945 .................. 49 orgelbygger, pottemaker m.m. ....................... 23 ARNT BERGET: OPLANDSKE TIDENDE: Dødsulykke ved Ramfoss kraftstasjon 1924 . 26 Værker og Brug i Modum 1910 ..................... 55 UNNI VENKE HOLM: ASBJØRN LIND: Gulbrand fra Geithus som voksen mann. Karsten Høklie dagligvarer m.m. .................. 56 Arbeidsliv og familieliv .................................. 27 AASE HANNA FURE: ARNT BERGET: Mølletur i gamle dager ................................... 59 Voldelige moinger på 1600- og 1700-tallet ... 30 ANDREAS ØVERGAARD: ERLING DIESEN: Kart over Vikersund fra 1888 ......................... 31 Modum tekniske aftenskole ........................... 60 JON MAMEN: JON MAMEN: Drapet på Setersberg i 1819 ............................ 34 Wermund Skyllingstad 1944–2018 ................ 64 ISBN: 978-82-999837-5-4 Forsidebilde: Birgit Diesen Tovar Foto av Wermund Skyllingstad, side 64: Bygdeposten Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund, 2018 2 Erling Diesen: Kaggefoss kraftverk Kaggefossen i full utfoldelse i vårflommen. Hengoppmølla i Kaggefossen.”Her bar bønna kønnsekka Foto: Birgit Diesen Tovar ner og mjølsekka oppatt». Hengoppmølla blei tatt av vår- flommen en gang på slutten av 1890-tallet. Bildet utlånt av Arnt Berget. 1945 blei på mer enn én måte et gledens år i Geithus Kaggefossen, så han kjøpte den rett og slett av med omegn. Fabrikkene som hadde stått mer eller grunneierne. Dette må ha vært Norgeshistoriens før- mindre under krigen, kom i gang igjen. Det begynte ste eksempel på «vassdragsvern»! Dog tillot han den å ryke av fabrikkpipene, noe som den gang betød nokså spesielle «Hengoppmølla». Men dr. Thaulows arbeid og inntekter. Ingen forbandt det med miljøska- arvinger hadde mer sans for klingende mynt enn for de. De fire store arbeidsplassene i Geithus – vassdragsvern, så de solgte fossen til Kristiania kom- Drammensælva, Katfos, Armatur’n og Gravfoss – mune. Omkring 1910 var det en diskusjon lokalt om gikk alle for fullt. Og de trengte mye folk. Dette var hvorvidt Modum kommune skulle kjøpe Kaggefossen før automatiseringens og rasjonaliseringens tid. I til- av Kristiania. Sakfører Hagbart Dedichen ga uttrykk legg til disse ganske omfattende virksomhetene starta for at dette nok ville bli et for stort engasjement for Drammens Elektrisitetsverk, DEV, opp anleggs- kommunen på den tiden. Det hadde han nok rett i. arbeidene på det som skulle bli Modums største Men han hadde muligens også et sideblikk til sitt eget kraftverk – Kaggefoss kraftverk i Mastedalen på Sponeverket, som da var i gang med å selge strøm, i Vestre Spone. første omgang i Vikersundområdet. Oslo kommune Kaggefoss kraftverk utnytter fallene i to fosser, – som var navnet etter 1924 – satt på fossen helt til i Kaggefoss og Kistefoss. Kaggefossen er et konsentrert 1938, da den solgte den til Drammen kommune. fall. Umiddelbart nedafor ligger Kistefossen, som På et tidlig tidspunkt hadde Daniel Westad pla- strengt tatt er et vel to km langt stryk. Mens Kagge- ner om å bygge ut Kistefossen. Han forsøkte til og fossen, særlig ved stor vannføring, er et spektakulært med å få med Sam Eyde på planene, men lyktes ikke. skue, er det vanskeligere å få øye på Kistefossen. Den I alle fall ville en utbygging av det lange stryket som ligger nede i en djup «canyon» med omtrent lodd- utgjør Kistefossen ha blitt vesentlig dyrere enn å rette fjellvegger på begge sider. bygge ut et konsentrert fall. Drammen kommune Tradisjonelt var Kaggefossen et yndet utfartssted ervervet i alle fall Kistefossen allerede i 1910. for gjestene på Modum Bad. Det var bare en passelig spasertur for «badegjestene» ned til fossen. Da badets Drammens elektrisitetsverk planlegger sjef dr. Thaulow på slutten av 1800-tallet erfarte at og søker konsesjon spekulanter, industribedrifter og kommuner begynte Med begge fallene på handa kunne Drammens elek- å kjøpe opp fossefall med den hensikt å «legge dem i trisitetsverk, DEV, starte planleggingen av sin fjerde rør» for å lage elektrisitet, ble han betenkt. Han kraftutbygging, etter de to utbyggingene i Gravfoss ønsket slett ikke at «Badet» skulle miste attraksjonen tidlig på 1900-tallet og på 1930-tallet, og mellom disse 3 utbyggingen av Labrofossen i Numedalslågen. Det var enklere like etter krigen å få myndig- Overingeniør Olaf Abel Engh ledet DEVs bygnings- hetenes tillatelse til å regulere et vassdrag, enn det er messige planlegging av Kaggefossanlegget. Den elek- nå. I dag kreves omfattende utredninger av alle ten- tro- og maskintekniske planleggingen blei ledet av kelige konsekvenser av inngrepene i vassdraget. Etter driftsingeniør Are Hagemann. Allerede 27. mars 1940 at utredningene er gjennomført, må de ut på en kunne DEV sende konsesjonssøknad for utbygging omfattende høringsrunde til alle som kan ha interes- av Kaggefossen og Kistefossen til Norges vassdrags- ser i saken. Det må arrangeres folkemøter i lokal- og elektrisitetsvesen, NVE. Dette var jo bare dager før samfunnet der det blir orientert om planene. Alle Hitler-Tyskland overfalt vårt land. Tillatelsen kom fra synspunkter, innvendinger og protester må sendes Arbeidsdepartementet 18. desember samme år. Da skriftlig til NVE, som foretar en samlet vurdering, og hadde nazimyndighetene tatt over styringen. gir sin tilråding til departementet. Dreier det seg om Tillatelsen blei gitt i medhold av vassdragsloven av en større utbygging, må saken til Stortinget. Da drar 1887, og på følgende vilkår: gjerne også stortingskomitéen på befaring og holder folkemøte før Stortinget treffer sin avgjørelse. Så går «1. Drammen kommune er forpliktet til i den utstrek- saken tilbake til Regjeringen før Kongen i Statsråd gir ning som fylkesveistyret bestemmer å erstatte konsesjon. utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offent- DEV fikk lov til å føre all normal vannføring lige veier og broer hvor disse utgifter blir særlig gjennom kraftverket, slik at fossene blei helt tørre øket ved anleggsarbeidet. store deler av året. I dag hadde utbygger blitt pålagt 2. Veier og broer som Drammen kommune anlegger å sørge for en viss minstevannføring i elveleiet, både skal stilles til fri benyttelse for almenheten, dersom av hensyn til utseende og til fisk og annet liv i vass- departementet finner at dette kan skje uten vesent- draget. lige ulemper for anlegget. Tørrlegging av elveleiet ville også føre til proble- Departementet har bemerket Drammen Elektrisi- mer for tømmerfløtningen. Derfor hadde DEV, i følge tetsverks uttalelse i skrivelse av 27. mars 1940 om søknaden av 27. mars 1940, planer om å bygge ei at det ved anlegget fortrinnsvis vil bli beskjeftiget tømmerenne, delvis i tunnel, forbi fossene. Men folk fra omliggende distrikt.» denne blei aldri bygget. Spesielt før det fjerde og siste aggregatet kon i drift i 1965, var det fra tid til annen Krigsutbruddet førte til at selve anleggsvirksomheten en viss vannføring i elveleiet, som kunne muliggjøre blei utsatt. Alle tillatelser gitt av nazimyndighetene tømmerfløting i fossene. Fra da av og til fløtingen blei blei kjent døde og maktesløse etter frigjøringen. nedlagt i 1967, slapp man antagelig nødvendig vann Derfor måtte DEV få ny tillatelse av de lovlige norske for å få tømmeret nedover. Men i 1955 blei likevel myndighetene. Denne tillatelsen kom fra Samferd- 12 000 tylfter sortert tømmer liggende over på grunn selsdepartementet