Museum for visuell kunst skil seg frå andre museum ved at dei samlar på kunst frå vår Jorunn Veiteberg eiga tid. Dei er såleis viktige medspelarar i dagens kunstliv, og interessa for korleis dei utøver denne rolla, er stor og til tider støyande. Ikkje minst gjeld det spørsmål rundt kva Å samla kunst dei ervervar og ikkje ervervar til samlingane, og måten det blir gjort på. Samlingsutvikling ved norske kunstmuseum på 2000-talet I denne rapporten blir inntakspraksisen mellom år 2000 og 2016 i 14 kunstmuseum KUNST SAMLA Å i Noreg kartlagt. I tillegg til musea sine eigne prioriteringar tar rapporten opp kva slags kunst musea har fått overført frå Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk, Sparebankstiftelsen og Kulturrådet si nedlagde innkjøpsordning. Korleis unge Jorunn Veiteberg kunstnarar er representerte, samtidskunsten sin plass og kjønnsfordelinga i samlingane er spørsmål som står sentralt. Rapporten viser også kor lite synleg samlingspraksisen til musea har vore hittil. Museumssamlingane tener som vår felles minnebank. Difor bør det stadig reisast spørsmål ved korleis musea utøver makta dei har som historieskrivarar og minneforvaltarar. I seinare år har private samlarar sett stadig sterkare avtrykk i dei offentlege musea gjennom donasjonar og langtidslån. Eit aktuelt spørsmål er difor om det i dag er desse privatsamlarane som er blitt premissleverandørar for historieskrivinga. ISBN 978-82-7081-191-5 i kommisjon hos Fagbokforlaget ,!7II2H0-ibbjbf! Jorunn Veiteberg (f. 1955) er dr.philos. i kunsthistorie frå Universitetet i Bergen. Ho har arbeidd med samtidskunst både som utstillingsleiar, redaktør og som frilans skribent og kurator. Veiteberg har vore professor II ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen, og sidan 2013 har ho vore gjesteprofessor ved HDK Göteborgs universitet. Frå 2008 til 2012 leia ho forskingsprosjektet «Kunstnarisk verdiskaping. Eit prosjekt om søppel og readymades, kunst og keramikk». Ho har vore leiar av forskings- og utviklingsutvalet i Norsk kulturråd sidan 2014, og medlem av Norsk kulturråd sidan 2016. Veiteberg har skrive ei rekkje bøker og artiklar om bildeanalyse, videokunst, massekultur, kunsthistoriske emne og om dagens kunsthandverk. Av nyare relevante publikasjonar kan nemnast Kunstnardrivne visningsrom (2017) og oversiktsverket Bård Breivik som ho redigerte i 2016. JORUNN VEITEBERG Å samla kunst Samlingsutvikling ved norske kunstmuseum på 2000-talet 100745 GRMAT NK Aa samla kunst 190101.indd 1 04/02/2019 13:06 Copyright © 2019 by Norsk kulturråd / Arts Council Norway All Rights Reserved Utgitt av Kulturrådet i kommisjon hos Vigmostad & Bjørke AS ISBN: 978-82-7081-191-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Else Marie Hagen, Cover, 2010, installasjon, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. © Else Marie Hagen / BONO 2019 Foto: Andreas Harvik Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. For mer informasjon om Kulturrådet og Kulturrådets utgivelser: www.kulturradet.no Kulturrådet Postboks 8052 Dep 0031 Oslo Tlf.: +47 21 04 58 00 E-post: [email protected] Kulturrådets utgivelser omfatter forsknings- og utredningsarbeider med relevans for Kulturrådet, for norsk kulturliv og for forskere på kulturfeltet. De vurderinger og konklusjoner som kommer til uttrykk i utgivelsene, står for den enkelte forfatters regning og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger. Redaktør: Marianne Berger Marjanovic 100745 GRMAT NK Aa samla kunst 190101.indd 2 04/02/2019 13:06 Innhald 5 INNLEIING 8 KULTURRÅDET SI INNKJØPSORDNING 13 INNKJØPSFONDET FOR NORSK KUNSTHANDVERK 26 PRIVATE FOND: SPAREBANKSTIFTELSEN DNB 48 MUSEA SIN ERVERVSPRAKSIS 2000–2016 132 OPPSUMMERING 145 LITTERATUR 3 100745 GRMAT NK Aa samla kunst 190101.indd 3 04/02/2019 13:06 100745 GRMAT NK Aa samla kunst 190101.indd 4 04/02/2019 13:06 Innleiing Bakgrunnen for denne rapporten er Kulturde- • En analyse av hvert museums ervervspraksis i partementet sitt ønske om ei kartlegging av sam- perioden. Dette omfatter: lingsutviklinga ved fjorten norske kunstmuseum i • hvordan det avgjøres hva som skal tas imot og perioden 2000 til 2016. Målet har vore å få fram kjøpes inn, korleis desse musea byggjer samlingar, korleis • de viktigste avveiningene som gjøres i disse samlingane har utvikla seg, og kva samanheng prosessene ved det enkelte museum og det er mellom samlingsutvikling og samtida sine • hvilke kunstneriske prioriteringer som preger kunstpraksisar. Musea har alle funksjonar inn- perioden. anfor det visuelle kunstfeltet. Dei mottar drifts- • Et bilde av samtidskunstens plass i museenes støtte over Kulturdepartementet sitt budsjett ervervspraksis og samlingsutvikling i perioden og er med i det nasjonale museumsnettverket. • samt hvem som gir/selger/deponerer kunsten Musea som undersøkinga omfattar, er i alfabetisk til museet. rekkjefølgje: Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, Materiale og metode Drammen Samlingane er registrerte i alt frå handskrivne Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg protokollar til Excel-ark. Musea arbeider alle Haugesund Billedgalleri, Haugesund med å få samlingane digitalisert, men her står Henie Onstad Kunstsenter, Bærum det framleis mykje arbeid att. Endå mindre er KODE Kunstmuseer og komponisthjem, Bergen elektronisk publisert, noko det også er opphavs- Kunstmuseet KUBE, Ålesund rettslege grunnar til. Det har såleis ikkje vore heilt Lillehammer Kunstmuseum, Lillehammer enkelt å danna seg eit oversyn over samlingane. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Alle musea har levert oversikter over det dei har Oslo erverva i det aktuelle tidsrommet, men infor- Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø masjonsmengda har variert frå lister med berre Preus museum, Horten kunstnarnamn til informasjon om både kunst- Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Førde nar, verkstittel og produksjonsår. Fødselsår på Stavanger kunstmuseum, Stavanger kunstnar er ikkje standard informasjon, og berre Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand unntaksvis er det opplyst kvar kunsten er kjøpt Trondheim Kunstmuseum, Trondheim eller kva den har kosta. Fleire museum ønskjer av tryggingsgrunnar ikkje offentleg merksemd om Kartlegginga omfattar både innkjøp, donasjonar kva dei har betalt for ulike kunstverk. Formata og depositum. I spesifikasjonen av oppdraget lista på dokumenta har variert frå Word, PDF, Excel Kulturdepartementet opp ei rekkje punkt dei og til utskrifter av heimesider. Det har undra ønskte at rapporten skulle innehalda: meg at ikkje musea har meir einsarta og elektro- nisk lett tilgjengelege system. Ein del museum • En oversikt over hvordan museene som var tok tidlegare med fullstendige oversikter over inkludert i Kulturrådets nedlagte innkjøps- årlege innkjøp og gåver i årsrapportane, men ordning har disponert sine innkjøpsmidler i etter konsolideringar og endring i krava til statleg etterkant av at ordningen ble avviklet. rapportering i 2010 er det ikkje alle som lagar 5 100745 GRMAT NK Aa samla kunst 190101.indd 5 04/02/2019 13:06 Å samla KUNST årsmeldingar lenger,1 eller dei vel berre å gi nokre sera intervjuobjekta i ei kartlegging som denne. utvalde døme på innkjøp. Det har difor ikkje I tillegg har mange spørsmål dreidd seg om heilt late seg gjera å laga ei einsarta oversikt over den faktuelle og dokumenterbare forhold, som lar seg samla tilveksten til dei fjorten musea. kontrollera. Eit par intervjuobjekt har ønska å I presentasjonen og analysen av det einskilde moderera synspunkta sine ved seinare sitatsjekk, museum har eg følgd same mal og tatt for meg men utan at det etter mi vurdering har endra kva musea har mottatt frå Kulturrådet av kunst, grunnleggjande på synspunkta deira. Mi generelle kva dei sjølve har kjøpt inn, kva dei har fått av oppleving er at intervjuobjekta har vore fritta- gåver og tatt imot i langtidslån. I tillegg har eg lande i intervjusituasjonen. Det bør også leggjast undersøkt korleis arbeidet med innkjøp er orga- til at eg som kunsthistorikar og mangeårig aktør i nisert, kva dei har brukt av midlar, og kva kunst- kulturlivet nok blir oppfatta meir som ein kollega narlege prioriteringar som har prega innkjøpa på enn ein utanforståande. Snarare enn å represen- 2000-talet. Slik er det mogeleg å seia noko om det tera eit problem vil eg hevda at det i fleire fall har einskilde museum sin samlingsprofil. Med omsyn opna for meir fortruleg informasjon som har vore til tilvekst har eg i særleg grad sett på kva musea viktig for å kunne teikna eit sannferdig bilde av har kjøpt og mottatt av nolevande kunstnarar. samlingsarbeidet. Av anna skriftleg materiale har eg brukt Musea er presentert alfabetisk med unnatak musea sine eigne katalogar og publikasjonar om av Nasjonalmuseet for kunst, kultur og arkitektur kunsten dei har samla eller fått donert. Årsmel- i Oslo. Ikkje berre har dette museet eit nasjonalt dingar, avisartiklar og kritikkar har også vore og breitt mandat, men det er også mykje større viktige kjelder. Men det viktigaste datagrunnlaget enn mange av dei andre både med omsyn til sam- har vore kvalitative intervju med 27 nøkkelper- ling og ressursar. Eg har difor valt å presentera sonar. Eg har gjennom vinteren 2017–18 besøkt Nasjonalmuseet til sist i rekkja av museum. alle musea med unnatak av Kunstmuseet KUBE i For å kunna svara på korleis midlane frå