ALLMENNLEGEFORENINGEN 75 ÅR Festskrift til Allmennlegeforeningens 75-årsjubileum 1938—2013 1 ALLMENNLEGEFORENINGEN 75 ÅR Grafisk design: Lisbet T. Kongsvik, Samfunnspolitisk avdeling, Legeforeningen 2 INNHOLD ALLMENNLEGEFORENINGEN 75 ÅR Side Allmennlegeforeningen 1988—2013 4 Aplf 1988—1989 6 Alment praktiserende lægers forening (Aplf) 1989—1993 8 Aplf 1993—1995: Fornuftig skepsis til en eventuell fastlegeordning preget perioden 10 Aplf 1995—2001: De viktigste sakene i min periode som leder 11 Aplf 2002—2005: Fastlegeordning, forskning, landsråd, PKO,AF og NFA 13 Aplf 2005—2006 og Af 2007—2009 Styrking av den faglige allmennmedisinske aksen i Legeforeningen 16 AF 2009—2013: Samhandlingsreform og revidert fastlegeforskrift 18 The future for general practice – what should our ideology be? 20 Den helbredende dansen 25 Allmennlegeforeningen i Legeforeningen 31 Legeforeningen og Allmennlegeforeningen 36 Allmennmedisin – fortida og framtida frå ein medisinstudents perspektiv 42 Allmennlegeforeningen (AF) og Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL) 1988—2013 45 Allmennlegene og spesialisthelsetjenesten 1988—2013 48 Fastlegeordningens tilblivelse 53 Den lange og krevende veien frem til fastlegeordningen 56 Allmennlegene og samhandlingen 62 Fra Fagutvalg og NSAM til Norsk forening for allmennmedisin 69 Fagutvalget i Aplf 1938—2006 73 På stø kurs for allmennmedisin 74 Vårt fag blir til—allmennmedisin som spesialitet 79 Allmennlegevakten – allmennmedisinens arvesølv 85 Ledelse i allmennmedisin 89 Skal fastlegen si nei? Prioriteringer i en fastlegepraksis 97 Allmennlegene og sykmeldingsarbeid i historisk perspektiv 103 Allmennmedisinsk forskning 1988−2013: ”ut av skyggen og fram i lyset” 110 Faglitteratur for allmennpraksis 118 Allmennlegene og kommunikasjonsteknologien 1988—2013 133 Allmennlegene og elektronisk pasientjournal 1988—2013 139 Allmennlegene, Eyr og sosiale medier 146 Allmennlegenes arbeidsvilkår 149 Utdanningsfond II 162 Allmennleger og samfunn Samarbeid og konflikt 164 Kvinner og menn i norsk allmennmedisin – fordeling og rekruttering 170 Likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen 174 Allmennlegene i kommunehelsetjenesten 1988—2013 179 Allmennlegen og medarbeideren 183 Allmennlegeforeningen og Europa 187 Aplf og AFs styrer og fagutvalg 1988–2013 190 Sekretariatet i perioden 1988—2013 193 Generalforsamlinger og landsråd 194 Statistikk – allmennleger Medlemstall i Aplf/Af 1987 – 2013 195 3 ALLMENNLEGEFORENINGEN 75 ÅR Allmennlegeforeningens historieutvalg 1988−2013 og Allmennlegeforeningen 1988—2013 redaksjonskomité Allmennlegeforeningen gratuleres med sitt 75-årsjubileum! I styremøte 15. februar 2011 ga Allmennlegeforeningen klarsignal til at ”det i forbindelse med 75-årsjubileet kan være naturlig å få skrevet et nytt kapittel i foreningens historie. Det vil dreie seg om historien fra 1988, siden AFs historie frem til da ble utgitt i forbindelse med 50 års jubileet.” Alment praktiserende lægers forening (Aplf) ble stiftet 14. desember 1938 som Oslo almindelig praktiserende lægers forening − med styre, fagutvalg og råd. Foreningen ble stiftet for å Kjell Maartmann-Moe leder 1. fremme medlemmenes dugelighet i praktisk og sosial medisin 2. utdype de kollegiale forhold 3. ivareta medlemmenes tarv Fagutvalget på fem personer skulle bidra i styrets fagpolitiske arbeid gjennom foredrag, demonstrasjoner og kurs for medlemmene. De første 50 årene av foreningens historie Karin Frydenberg er behørig omtalt i 108. årgang av Tidsskrift for Den norske lægeforening 1988, nr. 29B. I 2007 ble Legeforeningen omorganisert. I denne prosessen ble allmennlegeforeningene enige om en ny organisasjonsstruktur. 1. januar 2007 byttet Alment praktiserende lægers forening navn til Allmennlegeforeningen (AF). 31 desember 2006 ble Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) og Aplfs fagutvalg lagt ned og fra 1. januar 2007 ble oppgavene overført til én ny fagmedisinsk allmennlegeforening: Norsk forening for allmennmedisin (NFA). I denne artikkelsamlingen brukes betegnelsen Allmennlegeforeningen (AF) for hele perioden 1988–2013. Tom Sundar 5. mai 2011 startet AFs historieutvalg for 75-årsjubileet (AF75) for alvor sitt arbeid. AF75 har vært redaktørteam for artikkelsamlingen. 37 forfattere har levert ett eller flere bidrag til jubileumsnettboken – i alt 41 artikler. Mange av lederne i 25-årsperioden forteller om sine erfaringer. Vi har også forsøkt å favne bredden og utviklingen i norsk allmennmedisin i perioden, ved å la ulike tema bli belyst. Artiklene er AFs eiendom. Det er tillatt med ettertrykk når kilden oppgis: 1) Allmennlegeforeningens historie 1988−2013. Oslo: Allmennlegeforeningen, Marte Walstad 2013 (www.legeforeningen.no/af) Historieutvalget er alle bidragsytere stor takk skyldig. Nesten alle vi har spurt, har takket ja til å skrive et eller flere kapitler i denne artikkelsamlingen. Innholdet står for forfatterens regning og gir uttrykk for forfatterens mening eller oppfatning av det omtalte tema. Artiklene er ferdigstilt i perioden mai 2012 til februar 2013. Noen begivenheter i AF har vært større enn andre i de 25 siste årene. Derfor er de belyst av flere forfattere. Terje O. Vigen Vi takker Allmennlegeforeningen for et spennende oppdrag og håper mange vil ha glede av å lese om foreningens utvikling siden 1988, allmennmedisinens kår og sammenhengen allmennmedisinen er en del av − både i samfunnet og i Legeforeningen. 4 ALLMENNLEGEFORENINGEN 75 ÅR Professorene Iona Heath og Per Fugelli gir sine synspunkter på hvordan vi bør forvalte og videreutvikle vårt allmennmedisinske pund på en god måte. Vi håper artikkelsamlingen vil gi rom for refleksjon om hvor norsk allmennmedisin er i dag og inspirere til å bli med i arbeidet med å utvikle allmennmedisinen videre – som faglig engasjert eller som tillitsvalgt. Vi benytter anledningen til å takke for utmerket samarbeid med AFs sekretariat og Legeforeningens statistikksjef Anders Taraldset for hjelp med statistikkene i slutten av artikkelsamlingen og bakgrunnsmateriale til flere av artiklene. “Rom for refleksjon Redaksjonen har vært i arbeid siden 5. mai 2011. Redaksjonen ble avsluttet 28. I 1988−89 innledet Apfl sine første utredninger om et listepasientsystem februar 2013. om norsk Takk for oppdraget! allmennmedisin” 5 ALLMENNLEGEFORENINGEN 75 ÅR FORENINGENS LEDERE Aplf 1988—1989 Are Løken Are Løken ledet Aplf i perioden 1986–1989. Hans styre hadde ansvar for Aplfs 50-årsjubileum i 1988 og fikk bl.a. gitt utAplf 1938−1988 (1). ledet Aplf i perioden 1986—1989 Hovedkomiteen for jubileet som gikk av stabelen 3.−5. november 1988 på Soria Moria var Wenche Telstad, Are Løken, Jan Otto Syvertsen, Lars Vaage, Arne Ivar Østensen, Åsmund Hodne. Festskriftkomite bestod av Frithjof Christie, Reidar Mathiesen, Bent Guttorm Bentsen, Ole K. Harlem og Magne Nylenna. I 1988−89 innledet Fra midten av 1980-tallet kan vi av referatene fra Aplfs styremøter og Apfl sine første generalforsamling lese at diskusjonene om legevakt, tverrfaglig samarbeid og innføring av et listepasientsystem i Norge stod høyt på dagsorden. utredninger om et I Fredrikstad i 1989 var tema for generalforsamlingsdebatten ”Tverrfaglige møter − listepasientsystem misbruk av din tid?”. Generalforsamlingene var delt mellom de som mente at legevakt hørte allmennlegegjerningen til og de som gjerne ville sette bort vaktene sine til yngre kolleger. Listepasientsystem De som ønsket utprøving av listepasientsystem begrunnet det med at et slikt system ville kunne minke doktorshoppingen, hindre særomsorger, sikre likere allmennlegetilbud til befolkningen og bidra til at befolkningen ikke gikk direkte til spesialist. Motstanderne derimot mente at et listepasientsystem ville hindre pasientenes frie legevalg, legens rett til å slå seg ned hvor han/hun ville og redusere legens muligheter til å dyrke sine særinteresser. Videre mente de at listepasientsystem ville medføre ytterligere tilretteleggelse for offentlig drevet legevesen. På generalforsamlingen i 1988 ble følgende vedtak fattet: "Aplf mener enhver bør ha sin faste almenpraktiker og at henvisnings- og oppgjørsordninger bør stimulere til dette. Aplf vil i perioden fremme forslag om utprøving av et listepasientsystem i egnede deler av landet. Slike systemer må hos publikum og leger framstå som garanti for en forpliktende pasient-/lege relasjon uten å svekke det fire legevalg over tid.” Styret startet utredningen av listepasientsystem og konkluderte årsmøtedebatten i 1989 med: ”På det nåværende tidspunkt er det innenfor Aplf ikke er noen allmenn aksept for å innføre et listepasientsystem. Det er derimot innenfor Aplf aksept for å utarbeide en prøveordning under forutsetning av at prøvemodellen er akseptabel for foreningens medlemmer og at prøveordningen virker over lang tid.” I perioden var det også debatt om allmennpraktikeren var beredt til å ta ansvaret ved sykehjemmenes overføring til kommunene: ”Allmennpraktikeren er i besittelse av de fleste forutsetninger for å kunne ta det medisinsk faglige ansvar for sykehjemstjenesten og han også må antas å være villig til aktivt å være med på å organisere samarbeidet med helsetjenesten i kommunene.” Fagutvalget arbeidet med å få medlemmene til prøve ut gjensidig praksisbesøk. Nytten av læring på kurs ble diskutert og andre undervisningsformer kom til utprøving: Videoer som demonstrerte praktiske ferdigheter, ferdighetskurs, utprøving av ”peer review” og strukturert smågruppevirksomhet etter gjennomført veiledningsgruppe ble prøvet ut. 6 FORENINGENS LEDERE ALLMENNLEGEFORENINGEN 75 ÅR Are Løkens styrer arbeidet også med å få til et allmennmedisinsk