”Den bærekraftige inuitt”? Et studie av fangstfolk på Grønland Den bærekra[Dokumentets tittel] [Dokumentets undertittel] Liv Margit Arntzen Av Liv Margit Arntzen SOA-3900 Masteroppgave i sosialantropologi Institutt for arkeologi og sosialantropologi Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Høst 2011 ii Alle bilder er tatt av forfatter, dersom ikke noe annet er opplyst. iii iv Forord Jeg vil først og fremst takke alle informanter, venner og behjelpelige mennesker på Grønland. Dere har gjort det mulig for meg å gjennomføre denne oppgaven. Jeg vil spesielt takke dere fangere som har vært positive til å ha meg med på fangst, samt bidratt med viktig kunnskap og erfaring om fangsten på Øst-Grønland. Jeg vil også takke min vertsfamilie som har tatt imot meg med åpne armer. Jeg følte meg alltid velkommen i deres hjem, både i gode og dårlige perioder, noe jeg er svært takknemlig for. Tusen takk til min veileder Bjørn Bjerkli som har inspirert meg og gitt meg gode råd underveis i skriveprosessen og vært både positiv og kritisk med sine tilbakemeldinger. Det har vært svært lærerikt å jobbe med deg. Uten din hjelp ville jeg nok ikke ha kommet i mål med oppgaven. Jeg vil også takke mine medstudenter Jonas, Laila, Sanne og Sandra for hyggelige faglige samtaler. Jeg vil spesielt takke Jonas for mange inspirerende faglige samtaler og hyggelige kaffepauser på ”kontoret” i en til tider svært så stressende hverdag. Tromsø, oktober 2011 Liv Margit Arntzen v vi Sammendrag Mange mennesker i den arktiske regionen lever under krevende forhold og står overfor store utfordringer som er knyttet til økt utnyttelse av naturressurser, klimaendringer og forurensning. Basert på empiriske data, vil denne oppgaven vise hvilke utfordringer fangstyrket i Ittoqqortoormiit by på Øst-Grønland står overfor i dag. Hovedfokuset er rettet mot å vise hvilke erfaringer, tanker og holdninger yrkesfangerne har omkring sitt arbeide og livssituasjon, samt hvordan ytre rammebetingelser som internasjonale organisasjoner, miljømessige fenomener og endringer i markedet for fangstprodukter har påvirket yrkesfangsten i løpet av de siste årene. Som vi skal se, forholder lokalbefolkningen seg aktivt til omgivelsene gjennom fangsten og har tilpasset fangstmetodene etter dyrelivet og årstidene. Utbyttet fra fangsten sirkulerer innenfor et markedsøkonomisk og et subsistensøkonomisk system, der fangstproduktene distribueres både til marked, hushold og gjennom deling med andre. Problemene som yrkesfangerne møter i sitt daglige virke, er først og fremst knyttet til salg av fangstprodukter og endrede markedsbetingelser. En av årsakene til dette er politisk press fra miljøorganisasjoner, dyrevernsbevegelser og antifangstorganisasjoner som gjør det vanskelig for urfolk å leve direkte av naturens ressurser. Dette har ført til dårlige økonomiske levevilkår for yrkesfangsten i Ittoqqortoormiit. Som et resultat av dette har samtlige av yrkesfangerne valgt og/eller ser seg nødt til å basere seg på turisme i tillegg til å drive med yrkesfangst. Arbeidet med turisme gir økt og sikrere inntekt, men det blir samtidig mindre til fangsten, noe de håper vil endre seg i fremtiden. Yrkesfangerne føler seg også oversett og lite hørt i saker som angår deres arbeide, og de er blant annet utilfreds med forvalternes kunnskaper og forståelse av de lokale forholdene. Med utgangspunkt i begrepet ”bærekraftig utvikling” skal vi se nærmere på hvordan bærekraft som både omhandler de økologiske, sosiale, kulturelle og økonomiske forholdene, må sees i forhold til muligheten for fangsten og de viktigste omsetningskanalene. Dette vil igjen drøftes opp mot ideen om ”den bærekraftige inuitt” og sees i lys av forskjellen mellom vestlig versus urfolks forestillinger om bevaring av naturen. vii viii Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING: BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG TEORETISKE PERSPEKTIVER 1 1.1 En kort presentasjon av Ittoqqortoormiit by 2 1.2 Begrepsavklaring: inuitt og fanger 4 1.3 Tidligere forskning i Ittoqqortoormiit 4 1.4 Lignende studier blant urfolk i Arktis 5 1.5 Urfolk: globale miljø og klimaspørsmål 7 1.6 Bærekraftig utvikling 9 1.6.1 ”Den bærekraftige inuitt”? 11 1.6.2 Tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) 13 1.7 Fangst og produksjonsvirksomhet 15 1.8 Oppbygning av oppgaven 15 2.0 FELTARBEID PÅ GRØNLAND 17 2.1 Innpass og posisjonering i felten 17 2.2 Deltagende observasjon 18 2.3 Feltsamtaler og intervjuer 21 2.4 Andre metoder 24 2.5 Status som ”datter” i grønlandske familier 24 2.6 Nære vennskap i felten 27 2.7 Etiske betraktninger 28 2.8 Presentasjon av hovedinformanter 29 3.0 GRØNLAND: POLITISKE OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER FOR FANGSTEN 31 3.1 Fra koloni til Selvstyre 31 3.2 Overnasjonal innflytelse 32 3.3 Næringslivet og forvaltningsregimer 34 3.3.1 Underskudd i handelsbalansen 34 3.3.2 Fangstrådet 35 3.3.3 Kvotereguleringer 36 4. BETINGELSER FOR FANGSTEN I ITTOQQORTOORMIIT 39 4.1 Fangstmuligheter i Ittoqqortoormiit 39 4.1.1 Grunnleggelsen av Ittoqqortoormiit by 39 4.1.2 Tilpasning av fangstmetoder 40 4.2 Yrkes- og fritidsfangere 41 4.3 Jaktbetjenten og fangerformannen: kontroll av fangstforholdene 42 4.4 Fangernes syn på forvaltningen 43 4.5 Isen og det økologiske grunnlaget for fangsten 46 4.5.1 Generelt om fangsten og fangstområdene 47 4.5.2 Kart over de viktigste fangstområdene 49 5.0 FANGSTEN GJENNOM ÅRET 51 5.1 Fangst i isleggsperioden 51 5.1.1 Fangst av ringseler i pustehull om høsten 53 5.1.2 Fangst av ringseler med garn 54 5.1.3 Moskusfangst om høsten/vinteren 55 5.1.4 Iskantfangst 56 5.1.5 Isbjørnfangst 59 5.1.6 Fangst av ringseler ved pustehull om våren 60 5.1.7 Fangst av gjess i Jameson Land 63 5.1.8 Røyefiske i Dombraiva 64 5.1.9 Alkekongefangst i Ugalerarder 66 5.1.10 Narvhvalsfangst ved iskanten i Uunardor 68 5.2 Fangst i åpenvannsperioden 69 ix 5.2.1 Selfangst fra båt og fra isflak 71 5.2.2 Selfangst fra land 71 5.2.3 Narhvalsfangst om høsten 72 5.2.4 Moskusfangst om høsten 72 5.3 Fangernes oppfatninger av klimaendringer 73 5.4 Oppsummering 74 6.0 OMSETNING AV FANGSTPRODUKTER 77 6.1 Omsetning i ulike sfærer 77 6.2 Organisert omsetning i markedssfæren 79 6.2.1 Salg av fangstprodukter 79 6.2.2 Omsetning av selskinn 81 6.2.3 Begrensninger i omsetningen av selskinn 82 6.2.4 Forsøk på lokal forankring 84 6.3 Husholdssfæren 85 6.3.1 Konsumering av fangstprodukter i husholdet 88 6.3.2 Endringer i sirkulasjonsmønstre 88 6.4 Lokalsamfunnssfæren 90 6.4.1 Deling av fangstutbytter under fangst 91 6.4.2 Deling av fangstutbytter i byen 94 6.4.3 Begrensninger i delingsøkonomien 94 6.4.4 Deling som bytte og redistribusjon 95 6.4.5 Sosial integrasjon og prestisje 97 6.5 Oppsummering 99 7.0 AVSLUTNING 101 7.1 TEK som anvendbart verktøy 101 7.2 Bærekraft: fangsten og de viktigste omsetningskanalene 101 7.3 ”Den bærekraftige inuitt?” 102 7.3.1 Ideen om ”den bærekraftige inuitt” 104 7.3.2 Co-management 106 7.4 Hvordan kan vi forstå TEK? 109 8.0 REFERANSER 111 APPENDIKS 1: OVERSIKT OVER DE VIKTIGSTE FANGSTDYRENE 121 APPENDIKS 2: TABELLER 125 TABELL 1: Offisiell statistikk over fangsttall fra ringsel registrert i Ittoqqortoormiit 125 TABELL 2: Fangstall fra ringsel i Iddaajimmii (1971/72) registrert av en fanger 125 TABELL 3: Et utvalg av lokale grønlandske matvarer med gjeldende priser for 2010 126 x Kart over Grønland xi xii 1. INNLEDNING: BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG TEORETISKE PERSPEKTIVER Empirien fra mitt 3 ½ måneders feltarbeid i Ittoqqortoormiit1 (Scoresbysund), har dannet grunnlaget for min beskrivelse og analyse av yrkesfangernes nåværende livssituasjon og deres tilknytning til omgivelsene. Yrkesfangerne er i all hovedsak grønlendere og befolkningen har alltid livnært seg av jakt og fangst. Men livsvilkårene har endret seg og det er vanskelig å kun livnære seg av jakt og fangst i dag. Likevel har fangsttradisjonene fortsatt stor kulturell og sosial betydning, og er viktig for å opprettholde lokalsamfunnet. Hovedfokuset i oppgaven er å vise hvordan fangstyrket er tilpasset de lokale omgivelsene, og hvilke erfaringer, tanker og holdninger yrkesfangerne har omkring sitt arbeide og nåværende livssituasjon. Samtidig vil jeg se nærmere på den overordnede konteksten, hvordan de ytre rammebetingelsene som internasjonale organisasjoner, miljømessige fenomener, samt endringer i markedet for fangstprodukter har påvirket yrkesfangsten i løpet av de siste årene. I og med at Ittoqqortoormiit er et lite og intimt samfunn inngår yrkesfangerne i relasjoner med de fleste menneskene i byen, både fritidsfangere, familie, ansatte i forvaltningen og andre. Et flertall av innbyggerne er også i mer eller mindre grad involvert i fangsten, enten ved at de selv driver med fangst på fritiden eller mottar fangstparter fra familie og venner. På bakgrunn av dette kan man ikke studere yrkesfangerne alene, men som en integrert del av samfunnet som en helhet. For å forstå begrensningene i forhold til yrkesfangsten, må man derfor forstå yrkesfangerne i sin sosiale kontekst. Problemene som yrkesfangerne møter i sitt daglige virke, er i stor grad knyttet til salg av fangstprodukter og endrede markedsbetingelser. Fangerne føler seg også oversett og lite hørt i saker som angår deres arbeide, spesielt når det gjelder lover og kvotereguleringer i forhold til fangsten. Som et resultat av dette, hevder yrkesfangerne selv at de har begrensede muligheter til å leve på tradisjonelt grønlandsk vis. Det globale fokuset på klimaendringer er også veldig merkbart i denne byen. Fangerne selv hevder at klimaendringer utgjør en trussel mot selfangsten og isbjørnfangsten, og de er bekymret for hvordan dette vil påvirke fangsten i fremtiden. Økt turisme har også ført til både muligheter og begrensninger for fangerne. Å 1 Jeg har valgt å bruke de østgrønlandske stedsnavnene i teksten. Østgrønlandsk (tunu) er en av de tre hoveddialektene som snakkes på Grønland og skiller seg i mer eller mindre grad fra det offisielle vestgrønlandske skriftspråket og talt kalaallisut som er hovedspråket på Grønland og som anvendes av alle grønlendere.