ANMELDELSER En av våre mest fremragende politikere2069 Grundig «crash-kurs» i cellebiologi med mer9602 Magnhild Folkvord Matt Stubbs, Narin Suleyman Fredrikke Marie Qvam Cell biology and genetics Rabaldermenneske og strateg. 320 s, ill. 4. utg. 200 s, tab, ill. Edinburgh: Mosby Oslo: Samlaget, 2013. Pris NOK 399 Elsevier, 2013. Pris EUR 31 ISBN 978-82-521-8300-9 ISBN 978-0-7234-3622-5 Fredrikke Marie Qvam (1843–1938) huskes vel i dag, i den grad «Love it or hate it, you need to understand these topics» står det hun fortsatt huskes, som stifteren av Norske Kvinners Sanitets- i forordet til denne boken, som er skrevet av og for medisinstu- forening. Nå har den erfarne Klassekampen-journalisten Magnhild denter. Den er grundig, kompakt og lettlest og begynner med et Folkvord skrevet hennes biografi. Timingen er god. Et annet av kapittel om prokaryote celler, før fem kapitler om den eukaryote Qvams store bidrag var å kjempe frem full stemmerett for kvinner cellens struktur og funksjoner følger. Ett av dem er viet den viktige i 1913, det jubileet vi i år feirer. cellemembranen og mekanismer for transport og signalering. Etter Som begrunnelse for boken gjør Folkvord et poeng ut av at Qvam et metodekapittel avsluttes boken med to kapitler om medisinsk- «på urimeleg vis har komme i skuggen av andre viktige kvinnesaks- genetiske emner, slik som genetiske varianter og sykdom, popula- kvinner», i første rekke Gina Krog (1847–1916). Folkvord mener at sjonsgenetikk og genetisk veiledning. Bakerst finnes ordliste og Qvam er blitt både «usynleg for ettertida» og «avpolitisert». Hun ulike typer flervalgsoppgaver med fasit, som er lærerike. ønsker med denne boken å rette opp dette inntrykket. Jeg stiller meg Søkelyset er langt mer rettet mot normale cellebiologiske prosesser imidlertid tvilende til Folkvords postulat om at Qvam ikke har fått enn mot medisinsk genetikk. Derfor passer boken i flere fag. Samtidig den oppmerksomheten hun fortjener. I for eksempel Norsk biografisk gjør moderne undersøkelsesmetoder at kunnskapsbehovet i genetikk er leksikon (2003) gis etter mitt skjønn en balansert sammenfatning i endring, fra kunnskap om kjente enkeltgeners betydning, til kompe- av Qvams arbeid (1). Folkvords bok overbeviser ikke om at det er tanse i tolking av betydningen av ukjente genetiske forandringer der grunnlag for verken å omskrive historien eller å omvurdere Qvams det ikke er etablert noen sammenheng mellom genotype og sykdom. store innsats. Det siste krever god innsikt i cellebiologi og biokjemisk genetikk. Bakerst finnes en 20 siders liste med noter, tre sider litteraturrefe- De to siste kapitlene er svært kompakte. Mendelsk arv, enkle ranser og et personregister. Fra notene er det i første rekke to kilder populasjonsgenetiske prinsipper og Hardy-Weinbergs lov er greit som trer frem: Qvam-arkivet ved Universitetsbiblioteket i Trondheim presentert. Genvarianter forklares godt, men allelisk heterogenitet og privatarkivet på Gjævran gård, der Qvam bodde som voksen. er ikke riktig definert. Mange genetiske tilstander nevnes som Folkvord skriver i forordet at det finnes «Ei utruleg stor samling av eksempler, men det er knapt plass til å gå inn på hva de innebærer. private brev, inkludert dei hemmelege kjærleiksbreva mellom ung- Kriterier for populasjonsscreening presenteres, men populasjons- jenta Fredrikke og den åtte år eldre huslæraren som raskt vart kjær- screening, genetisk bærertesting og genetisk prediktiv testing asten hennar». Mer får vi ikke vite om kildene. Hva menes med en omtales sammen på en slik måte at det ikke kommer tydelig frem «utruleg stor samling av private brev»? Betyr dette at Folkvord er hva som er hva. Prediktiv testing for så vel familiær Alzheimers den første som har fått tilgang til Gjævran-arkivet? Det finnes ingen sykdom, Parkinsons sykdom og den monogent arvelige Hunting- arkivreferanser til Riksarkivet – vil det si at ingen kilder herfra er stu- tons sykdom omtales som susceptibilitetstesting. Tilnærmingen til dert, heller ikke arkivet til f.eks. Norske Kvinners Sanitetsforening – syndromdiagnostikk er svært forenklet. Omtalen av genetisk pre- og hva er i så fall begrunnelsen for det? natal diagnostikk synes ikke helt oppdatert. Analyse av føtalt DNA Fredrikke Marie Qvam giftet seg med juristen Ole Anton Qvam i maternelt blod blir ikke nevnt her. Bestemmelse av alfaføtoprotein (1834–1904), som ble en betydelig venstrepolitiker. Paret mistet i maternelt serum for påvisning av nevralrørsdefekter hos fosteret fire av fem barn, bare datteren Louise Qvam (1866–1944) over- omtales grundig, selv om metoden i dag er mindre aktuell på grunn levde foreldrene. Hun var den tiende norske kvinnen som ble av ultralydundersøkelser. Det oppgis at ultralydundersøkelse i uke utdannet som lege (1897) (2). Hun døde ugift 78 år gammel. 16–18 kan påvise mer enn 280 medfødte misdannelser. Det kan I sin samtid ble Fredrikke Marie Qvam omtalt som en av våre diskuteres om det er meningsfullt å oppgi et slikt tall. Genetisk pre- mest fremragende politikere. Hun var med overalt: «Alle tråder implantasjonsdiagnostikk anbefales flere steder, uten å nevne at løper sammen hos fru Qvam», ble det visst sagt. Bedre begrunnelse metoden fremdeles er forbundet med relativt lav suksessrate. for en biografi trengs ikke. Boken er meget detaljrik, men spenner kanskje for vidt. Den passer best for undervisningen i medisinske basalfag, men kan også benyttes Erlend Hem av leger i spesialisering i parakliniske fag, spesielt medisinsk gene- Tidsskriftet tikk, og til forskerstudenter. Den passer utmerket for en lite omtalt målgruppe som muligens holder en lav profil, nemlig leger som var Litteratur 1. Melby K. Fredrikke Qvam: utdypning. I: Norsk biografisk leksikon. involvert i basalforskning for noen år siden, og som av ulike årsaker http://nbl.snl.no/Fredrikke_Qvam/utdypning (8.7.2013). ikke har maktet å holde seg oppdatert på biologi og metoder. 2. Mørck F, red. Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814. Bd. 1. Kristiania: Berg & Høgh, 1914: 140. Benedicte Paus Avdeling for medisinsk genetikk Oslo universitetssykehus Tidsskr Nor Legeforen nr. 19, 2013; 133 2069.