Representantforslag 61 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Torstein Tvedt Solberg, Fredric Holen Bjørdal, Else-May Botten, Øystein Langholm Hansen, Per Olaf Lundteigen, Geir Pollestad, Kirsti Bergstø og Audun Lysbakken Dokument 8:61 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene I 1993 ble flyttbare innretninger samt bemannede Dag Terje Andersen, Torstein Tvedt Solberg, dykkeoperasjoner omfattet av norsk arbeidsmiljølov Fredric Holen Bjørdal, Else-May Botten, Øystein med Oljedirektoratet, senere Petroleumstilsynet, som Langholm Hansen, Per Olaf Lundteigen, Geir tilsynsmyndighet. Det er i dag bred enighet om at det Pollestad, Kirsti Bergstø og Audun Lysbakken om er både riktig og hensiktsmessig med denne regule- å gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende for ringen. Det er ønskelig med en helhetlig lovregule- petroleumsrelaterte aktiviteter fra fartøyer på ring for virksomheten. norsk sokkel Petroleumsindustrien har etter 1993 vært i en ri- vende teknologisk utvikling. Fartøy har lenge drevet rørlegging og seismikk, men aktivitetene omfatter også brønnintervensjoner, setting av brønnfunda- Til Stortinget menter og ventiltrær (juletrær), de fjerner brønnho- der og har også begynt med pilothullboring og per- manent plugging av forlatte brønner. Olje- og gass- Bakgrunn produksjon fra havbunnsinstallasjoner (subsea) re- presenterer i dag over 50 prosent av den totale pro- Det er tverrpolitisk enighet om at norsk duksjon på norsk sokkel. Installasjonene skal settes, petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på vedlikeholdes, modifiseres og en gang fjernes. Alt helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette ble sist slått dette skjer fra spesialbygde fartøy. fast i regjeringens tildelingsbrev til Petroleumstilsy- Utviklingen ble spådd allerede i 1989 av Bull-ut- net 20. januar 2016. En del av Stortingets ansvar er å valget (side 47): sørge for at regelverket følger den teknologiske ut- viklingen. «I forbindelse med innføring av ny teknologi, I 1992 kom Ot.prp. nr. 60 (1991–1992) om lov som undersjøiske produksjonsinnretninger, er det midlertidig grunn til å regne med at spesielle vedlike- om endring i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeider- holdsfartøy vil kunne bli utviklet. I så fall vil den vern og arbeidsmiljø m.v. Med utgangspunkt i ho- aktivitet om bord som retter seg mot vedlikeholdet av vedprinsippene fra NOU 1989:15 Arbeidsmiljølo- de undersjøiske innretningene være omfattet av vens virkeområde i petroleumsvirksomheten, Bull- bestemmelsen.» utvalget, tok Kommunaldepartementet sikte på å la Bull-utvalget påpekte at det ikke spiller noen rol- arbeidsmiljøloven komme til anvendelse på all petro- le om aktivitetene foretas fra rigg eller fartøy så lenge leumsvirksomhet på norsk sokkel. Dette betød at så den har karakter av petroleumsaktivitet. Arbeidsmil- godt som all petroleumsvirksomhet med flyttbare jøloven skulle gjelde. innretninger og fartøy på norsk sokkel da kom inn under arbeidsmiljøloven, uten hensyn til om innret- ningene var norske eller utenlandske. Visse deler av virksomheten ble ansett som ordinær skipsfart og derfor unntatt fra forslaget om overgang til arbeids- miljøloven. 2 Representantforslag 61 S – 2016–2017 Dagens regelverk er uklart Et økende problem som må løses politisk Grensesnittet mellom petroleumsnæringen og Oljearbeidere på norsk sokkel går med andre ord maritim aktivitet betyr at fartøyene og aktivitetene inn og ut av lovverk, alt etter om arbeidet deres er på beveger seg inn og ut av forskjellige regelverksregi- en rigg eller skip. De går også inn og ut av tilsyn. Vi- mer. På en flyterigg er alle aktiviteter omfattet av ar- dere ser man at arbeid som man tidligere trengte en beidsmiljøloven, uansett aktivitet. På fartøy er det rigg for å utføre, i dag godt kan gjøres fra skip. Ar- annerledes. For oljearbeideren betyr dette at idet han beid flyttes med andre ord ut av norsk lovverk og til- går om bord på et fartøy, er han ikke lenger omfattet syn. av arbeidsmiljøloven ettersom mange av aktivitetene I dag er det mer enn 1 000 undervannsbrønner i seg selv ikke defineres som petroleumsaktivitet. som står for over 50 prosent av norsk olje- og gass- Samtidig er han heller ikke maritimt personell, så han produksjon. Den industrielle aktiviteten stemmer er som utgangspunkt heller ikke omfattet av noe ma- ikke overens med hensyn til vernelovgivning. Dette ritimt regelverk og derfor utenfor Sjøfartsdirektora- er aktivitet som kommer til å være med i hele oljefel- tets ansvarsområde. Det blir uklart hvem som er til- tets levetid, inkludert plugging av brønner og demon- synsmyndighet og om arbeidsmiljøloven i det hele teringer av installasjoner. Oljearbeiderne om bord i tatt gjelder. Dette gjelder når fartøyet er norskregist- skip er med andre ord en sentral del av arbeidsmarke- rert. det i petroleumsvirksomheten. Forholdene kompliseres ytterligere når mange av Forslagsstillerne mener at regelverket på områ- fartøyene er registrert i skatteparadis som f.eks. det pr. i dag ikke er oppdatert i tråd med den utvikling Panama, Bahamas eller Vanuatu. Hullene i regelver- industrien har hatt de siste 25 årene. Petroleumsloven ket utnyttes når selskaper skal organisere arbeidet (§ 9-1 om sikkerhet) og arbeidsmiljøloven (§ 1-1 om sitt. Den norske delen av selskapet prosjekterer ar- formål) har dessuten nedfelt en intensjon om at det beidet på vegne av oljeselskapet. Den utenlandske skal skje en utvikling på sikkerhets- og arbeidsmiljø- delen ivaretar konsernets rederifunksjoner og ofte området i takt med den teknologiske (og sosiale) ut- operasjonell styring med prosjektet. De ansatte har viklingen i samfunnet for øvrig. sin arbeidsgiver i et bemanningskontor i f.eks. Sin- Petroleumstilsynet bør være den sentrale tilsyns- gapore. myndigheten i petroleumsvirksomheten med ansvar Arbeidstakeren er da, som eksempel, bosatt i for helheten. Én sentral tilsynsmyndighet vil medføre Norge, Storbritannia eller Polen mv., mobilisert via tydeligere ansvarsområder, et helhetlig påse-ansvar Storbritannia, i arbeid på norsk sokkel, på et skip re- hos operatørene, et tydelig og omforent kontaktpunkt gistrert i Bahamas. Arbeidskontrakten er da regulert for arbeidstakerne og ikke minst en helhetlig risiko- av Singapores myndighet, mens tilsynet med sikker- håndtering av den aktivitet som utføres. hetslovgivning ligger i skatteparadiset skipet er re- Forslagsstillerne – med henvisning til den tekno- gistrert i. Regelverket har med andre ord ikke klart å logiske utvikling som har vært i petroleums- følge denne utviklingen med tanke på de grunnleg- industrien og forventet aktivitet i fremtiden – ber der- gende prinsipper i petroleumsloven og arbeidsmil- for regjeringen om å endre regelverket ved forskrifts- jøloven. Resultatet er at oljearbeidere på disse fartøy- endring. Aktivitet utført fra fartøy, i tilknytning til ene, på oppdrag på norsk sokkel, mister grunnleg- petroleumsvirksomhet, som ikke har en utpreget ma- gende rettigheter og arbeidsmiljølovens beskyttelse. ritim karakter, må omfattes og reguleres av norsk ar- Konsekvensen kan være flere ukers skift, lange vak- beidsmiljølov. ter og arbeid om natten. De kan arbeide på rene rin- Forskriften må ha samme saklige og geografiske gevaktkontrakter, uten fast ansettelse og uten de ret- virkeområde som arbeidsmiljøloven § 1-2, jf. § 1-3 tigheter som en i dag tar som en selvfølge i norsk ar- og petroleumsloven § 1-4 flg. med tilhørende for- beidsliv. De våger ikke si fra om kritiske sikkerhets- skrifter, slik at den kommer til anvendelse på ved- forhold i frykt for å miste arbeidet eller for ikke å få kommende aktivitet. neste oppdrag. Noe så fundamentalt i norsk arbeids- liv som verneombud er utelukket på mange av fartøyene. Flere beskriver en fryktkultur for rappor- tering. Representantforslag 61 S – 2016–2017 3 Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen innen 1. august 2017 utarbeide og sette i kraft en forskriftsendring om at arbeids- miljøloven fullt ut skal gjelde for petroleumsrelaterte aktiviteter (herunder bl.a. konstruksjon, rørlegging, ved- likehold og fjerning) som skjer fra fartøyer på norsk sokkel. 7. mars 2017 Dag Terje Andersen Torstein Tvedt Solberg Fredric Holen Bjørdal Else-May Botten Øystein Langholm Hansen Per Olaf Lundteigen Geir Pollestad Kirsti Bergstø Audun Lysbakken Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon.